Norge innførte i forbindelse med skattereformen i 2006 den såkalte aksjonærmodellen, som innebærer at utbytte er skattepliktig for personlige aksjonærer. I forkant av denne reformen tok mange personlige aksjonærer ut ekstraordinære utbytter, som da var skattefrie, og skjøt disse tilbake i holdingselskaper. Fordi inngangsverdier kommer til fratrekk før utbytteskatt beregnes, hadde disse aksjonærene stort potensial for skattefrie uttak fra selskapene i årene som fulgte, men vi vet mindre om hvordan aksjonærene benyttet dette potensialet og om hvorvidt det er uttømt.

Denne rapporten undersøker empirisk størrelsen på de latente, tilbakeholdte overskuddene i norske unoterte selskap. Vi beregner markedsverdier basert på bokførte verdier, ligningsverdier og ved å predikere fra pris-til-bokforholdet for noterte selskap. Deretter fordeler vi disse verdiene etter hvorvidt de ville utløst skatteplikt eller ikke ved å bruke grunnlagsverdier og skjermingsfradrag fra aksjonærregisteret. Verdiene varierer vesentlig med beregningsmetode, men resultatene tyder på at en synkende andel av de latente eierinntektene er skattefrie over tid. Dette kan på at vesentlige deler av det skattefrie potensialet fra innføringen av aksjonærmodellen er uttømt.

Videre undersøker vi endringer i overkursfond, aksjekapital og uttak av kapital fra selskapene som ble stiftet i 2005, i stor grad holdingselskap stiftet med reinvestert utbytte, og sammenliger dette med selskaper stiftet i årene før og etter. Denne analysen bekrefter at overkursfondene i selskapene som ble stiftet i 2005 er mange ganger større enn selskapene stiftet i tilstøtende år. Disse fondene synker gradvis over tid og langt raskere enn for øvrige selskap, og en tolkning av disse resultatene er at to tredjedeler eller noe mindre av det skattefrie potensialet som ble opparbeidet rundt innføringen av aksjonærmodellen er uttømt.

Til slutt undersøker vi om selskap i posisjon til å utbetale kapital velger å gjøre dette i form av utbytter eller kapitalnedsettelser, hvordan disse beslutningene varierer over tid og hvordan de står i forhold til størrelsen på selskapenes innskutte og opptjente egenkapital. Resultatene tyder på at selskapene utnytter incentiver i skattesystemet til å hente ut kapital i de periodene og på de måtene som skattlegges minst, og senere glatter uttakene ved å føre midler tilbake i selskapene.