Sesongjustert Omsetningsvolum: Den prisjusterte omsetningen. For å fjerne priseffekter og måle den underliggende volumutviklingen for salget i varehandelen, benyttes en deflator. Denne salgsdeflatoren er en prisindeks som er tilpasset spesifikt for varehandelen og som reflekterer prisendringer på varene som selges. for detaljhandel økte med 0,1 prosent fra september til oktober 2025. 

– Etter en periode med stigende trend for sesongjustert omsetningsvolum i detaljhandelen fra august 2024 til mai 2025 har trenden flatet mer ut etter det, sier seniorrådgiver Marius Bergh i Statistisk sentralbyrå.

– Omsetningsvolumet i dagligvare bidro mest til den samlede oppgangen i oktober. Sesongjustert volum økte her med 0,8 prosent fra september til oktober, sier Bergh.

I tillegg til dagligvare var butikkhandel med apotekvarer blant næringene som bidro opp i oktober. Næringsgruppen «Butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger» gikk ned med 1,2 prosent for sesongjustert omsetningsvolum. I denne gruppen finner vi blant annet butikkhandel med jernvarer og med tekstiler, som begge trakk ned. Butikkhandel med klær var også blant næringene som gikk ned i oktober.

Figur 1. Detaljomsetningen i volum, sesongjustert og trend. 2021=100¹

¹ Månedene under koronapandemien ble behandlet som ekstremverdier i sesongjusteringsrutinen. Trenden har derfor blitt tatt ut fra figuren for perioden mars 2020 til og med mars 2022.
Kilde: Varehandelsindeksen, Statistisk sentralbyrå
Figur 2. Vektet bidrag for sesongjustert volumindeks siste måned¹ ²

¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av detaljhandelen.
² Summen av næringsbidragene kan avvike noe fra endringen for detaljhandel samlet sett da alle tidsserier, inkludert detaljhandel, sesongjusteres individuelt.
Kilde: Varehandelsindeksen, Statistisk sentralbyrå

Nedgang for varehandelen samlet

Varehandel samlet gikk ned med 0,4 prosent fra september til oktober, ifølge sesongjusterte volumindekser. Engroshandel, som er den største kategorien, bidro til dette med en nedgang på 1,4 prosent. Her var det spesielt engroshandel med IKT-utstyr som gikk ned, etter en sterk økning i måneden før. Bilhandel økte i samme periode med 3,8 prosent, mens detaljhandel altså økte med 0,1 prosent.

Eurosonen marginalt ned i september

Tall fra Eurostat (ec.europa.eu), statistikkontoret i EU, viste at landene i Eurosonen: Omfatter de 20 EU-landene som har valgt euro som valuta samlet sett gikk ned 0,1 prosent fra august til september. Tilsvarende tall for Norge var ned 0,5 prosent. Danmark økte 0,2 prosent mens Sverige var uendret i denne perioden. 

Figur 3. Detaljomsetningen i volum for Eurosonen og Norge (2021=100), sesongjusterte tall

Kilde: Eurostat

Næring 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner fra Varehandelsindeksen inngår som en sentral kilde i beregningen av varekonsumindeksen (VKI). Likevel er det vanligvis forskjeller i utviklingen mellom de to statistikkene. Det er flere årsaker til dette. For det første dekker VKI husholdningenes elektrisitets- og brenselforbruk samt kjøp av transportmidler, hvilket ikke inngår i det som Varehandelsindeksen publiserer for 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner. For det andre vektes de to totalindeksene sammen med noe forskjellig vektgrunnlag. Sistnevnte får særlig store utslag når de forskjellige detaljhandelsnæringene har svært ulik utvikling. Årsaken til ulikt vektgrunnlag er at VKI skal vise husholdningenes konsum av varer, mens Varehandelsindeksen sitt aggregat for detaljhandel beskriver utvikling i detaljhandelsnæringen.