Sesongjustert Omsetningsvolum: Den prisjusterte omsetningen. For å fjerne priseffekter og måle den underliggende volumutviklingen for salget i varehandelen, benyttes en deflator. Denne salgsdeflatoren er en prisindeks som er tilpasset spesifikt for varehandelen og som reflekterer prisendringer på varene som selges. for detaljhandel i mai gikk opp med hele 3,2 prosent. Dette skjer etter en oppgang på 0,2 prosent fra mars til april.

Detaljhandelen har for det meste vært stabil det siste året og trenden har vært flat. Den betydelige økningen nå i mai bidrar til et solid oppsving, og vi må tilbake til koronapandemien for å se like store endringstall.

– I mai økte det sesongjusterte omsetningsvolumet til de fleste detaljhandelsnæringene, men dagligvarebutikker og klesbutikker skilte seg klart ut. Disse to næringene sto for en klar majoritet av samlet vekst i detaljhandelen denne måneden, sier seniorrådgiver Anders Falla Aas i Statistisk sentralbyrå.

– Den sterke økningen skyldes at aktiviteten i mai har vært høyere enn det som er normalt for en mai måned med fire ekstra røde dager. De fire ekstra røde dagene skyldes at 1. mai, Kristi himmelfartsdag, 17. mai og 2. pinsedag alle falt på handledager i mai. Sesongjusteringsrutinen tar hensyn til antall røde dager, men det er viktig å være klar over at modellen tar visse forutsetninger i forhold til hvordan røde dager i modellen håndteres. Derfor kan de sesongjusterte tallene være noe mer usikre denne måneden, sier Aas.

Figur 1. Detaljomsetningen i volum, sesongjustert og trend. 2021=100¹
Linjediagram med 2 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser Måned.
Figuren har 1 Y akse som viser Indeks. Dataene varierer fra 91 til 107.5.
Highcharts.com
Figur 1. Detaljomsetningen i volum, sesongjustert og trend. 2021=100¹
MånedSesongjustertTrend
Mai. 201894,992,1
Jun. 201891,892,1
Jul. 201892,292
Aug. 201892,292
Sep. 201891,591,9
Okt. 201892,391,9
Nov. 201891,491,8
Des. 20189291,8
Jan. 201992,391,7
Feb. 20199191,6
Mar. 201991,391,6
Apr. 201992,491,7
Mai. 201991,691,9
Jun. 201992,292,7
Jul. 201993,292,8
Aug. 201993,292,9
Sep. 201992,992,8
Okt. 201992,492,7
Nov. 201992,592,6
Des. 201992,892,6
Jan. 202092,392,6
Feb. 202093,893,3
Mar. 202092,4
Apr. 202096,1
Mai. 2020100,3
Jun. 2020105,6
Jul. 2020107,5
Aug. 2020101,3
Sep. 2020101,4
Okt. 2020103,6
Nov. 2020103,8
Des. 2020101,5
Jan. 2021100,4
Feb. 202198,9
Mar. 202198,9
Apr. 202198,5
Mai. 2021105,1
Jun. 2021105,5
Jul. 2021104,3
Aug. 202198,8
Sep. 202198,2
Okt. 202199,9
Nov. 202198,7
Des. 202199,7
Jan. 202298,5
Feb. 202295,9
Mar. 202297,9
Apr. 202296,796,1
Mai. 202295,195,5
Jun. 202295,194,9
Jul. 202293,694,3
Aug. 202293,894
Sep. 202294,193,7
Okt. 202293,693,5
Nov. 202294,793,3
Des. 20229293
Jan. 20239392,7
Feb. 202392,392,5
Mar. 20239292,3
Apr. 202391,792,2
Mai. 20239392,2
Jun. 202393,992,3
Jul. 202392,392,3
Aug. 20239292,3
Sep. 202392,192,3
Okt. 202392,592,3
Nov. 202392,892,3
Des. 20239292,3
Jan. 202492,192,3
Feb. 202492,392,4
Mar. 202492,792,7
Apr. 202492,993,2
Mai. 202495,993,6
¹ Månedene under koronapandemien ble behandlet som ekstremverdier i sesongjusteringsrutinen. Trenden har derfor blitt tatt ut fra figuren for perioden mars 2020 til og med mars 2022.
Kilde: Varehandelsindeksen, Statistisk sentralbyrå

Betydelig økning for klesbutikker

For næringen «Butikkhandel med klær» viser ujusterte verdiindekser at det ble omsatt for 19,2 prosent mer i mai 2024 enn i tilsvarende måned i fjor. Ujusterte volumindekser, som justerer for prisendringer, viser en økning på 15,8 prosent. Tilsvarende volumøkning for dagligvarebutikker var i mai på 4,3 prosent, mens detaljhandel totalt hadde en økning i volum på 3,6 prosent fra mai i fjor.

Figur 2. Vektet bidrag for sesongjustert volumindeks siste måned¹ ²
Søylediagram med 9 søyler.
Figuren har 1 X akse som viser Næring.
Figuren har 1 Y akse som viser Indeks. Dataene varierer fra -0.03 til 3.2.
Highcharts.com
Figur 2. Vektet bidrag for sesongjustert volumindeks siste måned¹ ²
NæringVektet bidrag
47 Detaljhandel, unntatt salg av motorvogner3,2
47.1 Butikkhandel med bredt vareutvalg1,74
47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger0,16
47.3 Detaljhandel med drivstoff til motorvogner−0,03
47.4 Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger−0,02
47.5 Butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger0,02
47.6 Butikkhandel med bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler i spesialforretninger0,32
47.7 Annen butikkhandel i spesialforretninger1,18
47.9 Detaljhandel utenom utsalgssted0,01
¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av detaljhandelen.
² Summen av næringsbidragene kan avvike noe fra endringen for detaljhandel samlet sett da alle tidsserier, inkludert detaljhandel, sesongjusteres individuelt
Kilde: Varehandelsindeksen, Statistisk sentralbyrå

Oppgang for samlet varehandel i mai

Varehandelen samlet viste en oppgang på 0,2 prosent i mai, ifølge sesongjusterte volumindekser. Engros- og detaljhandel bidro her på oppsiden. Bilsalget hadde derimot en nedgang i omsetningsvolumet og bidro til å dempe den samlede veksten i varehandelen.

Eurosonen ned i april

Tall fra Eurostat (ec.europa.eu), statistikkontoret i EU, viste at landene i Eurosonen: Omfatter de 20 EU-landene som har valgt euro som valuta samlet sett hadde en nedgang på 0,5 prosent i sesongjustert omsetningsvolum for detaljhandel fra mars til april. Sverige hadde en nedgang på 0,1 prosent i april, mens Danmark hadde en nedgang på 2,7 prosentpoeng.

Figur 3. Detaljomsetningen i volum for Eurosonen og Norge (2021=100), sesongjusterte tall
Linjediagram med 2 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser Måned.
Figuren har 1 Y akse som viser Indeks. Dataene varierer fra 77.3 til 107.5.
Highcharts.com
Figur 3. Detaljomsetningen i volum for Eurosonen og Norge (2021=100), sesongjusterte tall
MånedEurosonenNorge
Mai. 201894,294,9
Jun. 201894,191,8
Jul. 201894,292,2
Aug. 201894,192,2
Sep. 201894,191,5
Okt. 201894,692,3
Nov. 201894,891,4
Des. 201894,992
Jan. 201995,592,3
Feb. 201995,691
Mar. 201995,691,3
Apr. 201996,292,4
Mai. 201995,391,6
Jun. 201996,692,2
Jul. 201996,593,2
Aug. 201996,593,2
Sep. 201996,792,9
Okt. 201996,592,4
Nov. 201996,892,5
Des. 201997,392,8
Jan. 202097,592,3
Feb. 202097,993,8
Mar. 202087,292,4
Apr. 202077,396,1
Mai. 202092,3100,3
Jun. 202097,5105,6
Jul. 202097,1107,5
Aug. 2020100,5101,3
Sep. 202099,1101,4
Okt. 2020100,5103,6
Nov. 202094,2103,8
Des. 202098,3101,5
Jan. 202192,6100,4
Feb. 20219698,9
Mar. 202199,598,9
Apr. 202196,498,5
Mai. 2021100,7105,1
Jun. 2021102,9105,5
Jul. 2021101,1104,3
Aug. 2021101,998,8
Sep. 2021101,598,2
Okt. 2021102,699,9
Nov. 202110398,7
Des. 2021101,999,7
Jan. 2022101,798,5
Feb. 2022102,395,9
Mar. 2022102,597,9
Apr. 2022101,996,7
Mai. 2022101,995,1
Jun. 2022100,495,1
Jul. 2022100,393,6
Aug. 2022100,793,8
Sep. 2022101,894,1
Okt. 202299,993,6
Nov. 2022100,194,7
Des. 202299,292
Jan. 202399,693
Feb. 202399,392,3
Mar. 202398,892
Apr. 202398,891,7
Mai. 202399,393
Jun. 202399,393,9
Jul. 202399,392,3
Aug. 202398,592
Sep. 202398,592,1
Okt. 202398,992,5
Nov. 202399,392,8
Des. 202398,892
Jan. 202498,992,1
Feb. 202498,792,3
Mar. 202499,492,7
Apr. 202498,992,9
Kilde: Varehandelsindeksen, Statistisk sentralbyrå

I mai 2024 falt 1. mai, Kristi himmelfartsdag, 17. mai og 2. pinsedag alle på handledager i mai. Dette betyr fire ekstra røde dager i mai. Sesongjusteringsrutinen forsøker å ta hensyn til antall røde dager ved å kalenderjustere indeksene. Dette medfører at aktivitetsnivået i en måned justeres slik at forskjeller fra år til år i antall handledager i en måned ikke skal påvirke indeksene. Modellen antar at det vil være mindre handling i en måned med flere røde dager, enn i en tilsvarende måned med færre røde dager. Derfor vil kalendersjusteringen justere aktiviteten i en måned med ekstra røde dager opp. Denne metoden fungerer som regel godt, men det kan være vanskelig å korrigere for effektene av ekstra røde dager, spesielt når det er flere enn normalt.

Næring 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner fra Varehandelsindeksen inngår som en sentral kilde i beregningen av varekonsumindeksen (VKI). Likevel er det vanligvis forskjeller i utviklingen mellom de to statistikkene. Det er flere årsaker til dette. For det første dekker VKI husholdningenes elektrisitets- og brenselforbruk samt kjøp av transportmidler, hvilket ikke inngår i det som Varehandelsindeksen publiserer for 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner. For det andre vektes de to totalindeksene sammen med noe forskjellig vektgrunnlag. Sistnevnte får særlig store utslag når de forskjellige detaljhandelsnæringene har svært ulik utvikling. Årsaken til ulikt vektgrunnlag er at VKI skal vise husholdningenes konsum av varer, mens Varehandelsindeksen sitt aggregat for detaljhandel beskriver utvikling i detaljhandelsnæringen.