Sesongjustert Omsetningsvolum: Den prisjusterte omsetningen. For å fjerne priseffekter og måle den underliggende volumutviklingen for salget i varehandelen, benyttes en deflator. Denne salgsdeflatoren er en prisindeks som er tilpasset spesifikt for varehandelen og som reflekterer prisendringer på varene som selges. for detaljhandel økte med 0,6 prosent fra juni til juli. Dette kommer etter en marginal oppgang på 0,1 prosent fra mai til juni. For tremånedersperioden mai 2025-juli 2025 var det en oppgang på 1,1 prosent sammenlignet med foregående tremånedersperiode.

– Det største bidraget til den samlede veksten denne måneden kom fra dagligvarebutikkene, som økte salget til tross for at prisveksten på mat og alkoholfrie drikkevarer, ifølge KPI, hadde en betydelig økning i juli, sier seniorrådgiver Anders Falla Aas i Statistisk Sentralbyrå.

Dagligvarebutikker ligger under næringen «Butikkhandel med bredt vareutvalg», som hadde en økning i sesongjustert omsetningsvolum på 1,6 prosent fra juni til juli. Konsumprisindeksen (KPI) viste en prisvekst på 4,4 prosent fra juni til juli for mat og alkoholfrie drikkevarer.

– Klesbutikker og elektronikkbutikker bidro også til vekst denne måneden med økt omsetningsvolum. På den andre siden hadde netthandel lavere omsetningsvolum enn i juni og bidro dermed til å dempe den samlede veksten i detaljhandelen i juli, sier Anders Falla Aas.

Figur 1. Detaljomsetningen i volum, sesongjustert og trend. 2021=100¹

¹ Månedene under koronapandemien ble behandlet som ekstremverdier i sesongjusteringsrutinen. Trenden har derfor blitt tatt ut fra figuren for perioden mars 2020 til og med mars 2022.
Kilde: Varehandelsindeksen, Statistisk sentralbyrå
Figur 2. Vektet bidrag for sesongjustert volumindeks siste måned¹ ²

¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av detaljhandelen.
² Summen av næringsbidragene kan avvike noe fra endringen for detaljhandel samlet sett da alle tidsserier, inkludert detaljhandel, sesongjusteres individuelt
Kilde: Varehandelsindeksen, Statistisk sentralbyrå

Oppgang for varehandelen samlet

Varehandelen samlet gikk også opp 0,6 prosent fra juni til juli, ifølge sesongjusterte volumindekser. Det største bidraget til oppgangen kom fra engroshandel som gikk opp 0,7 prosent. Det var spesielt «Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler» som bidro til oppgangen for engroshandel denne måneden. Bilhandel bidro også oppover med en oppgang på 0,6 prosent, men denne næringen er mindre og bidrar derfor mindre enn engroshandel til den samlede oppgangen. Detaljhandel bidro også på oppsiden med en økning på 0,6 prosent.

Eurosonen opp i juni

Tall fra Eurostat (ec.europa.eu), statistikkontoret i EU, viste at landene i Eurosonen: Omfatter de 20 EU-landene som har valgt euro som valuta samlet sett hadde en oppgang på 0,3 prosent i sesongjustert omsetningsvolum for detaljhandel fra mai til juni. For tilsvarende periode var det en liten oppgang på 0,1 prosent for Norge, mens Danmark gikk ned med 0,7 prosent og Sverige opp med 2,6 prosent.

Figur 3. Detaljomsetningen i volum for Eurosonen og Norge (2021=100), sesongjusterte tall

Kilde: Varehandelsindeksen, Statistisk sentralbyrå

Næring 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner fra Varehandelsindeksen inngår som en sentral kilde i beregningen av varekonsumindeksen (VKI). Likevel er det vanligvis forskjeller i utviklingen mellom de to statistikkene. Det er flere årsaker til dette. For det første dekker VKI husholdningenes elektrisitets- og brenselforbruk samt kjøp av transportmidler, hvilket ikke inngår i det som Varehandelsindeksen publiserer for 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner. For det andre vektes de to totalindeksene sammen med noe forskjellig vektgrunnlag. Sistnevnte får særlig store utslag når de forskjellige detaljhandelsnæringene har svært ulik utvikling. Årsaken til ulikt vektgrunnlag er at VKI skal vise husholdningenes konsum av varer, mens Varehandelsindeksen sitt aggregat for detaljhandel beskriver utvikling i detaljhandelsnæringen.