Områdene er forankret i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 (regjeringen.no), og det er forventet at disse områdene er viet et særlig fokus og blir prioritert. Ressursinnsatsen er målt som driftsutgifter til FoU og viser utviklingen fra 2015.

Tematisk FoU utgjør 45 prosent av total FoU i 2021

I 2021 utgjorde tematisk rettet FoU til sammen 36 milliarder kroner. Dette utgjør 45 prosent av de totale FoU-ressursene, som er om lag samme andel som i de to tidligere kartleggingene. Fra 2019 har samlende FoU-ressurser til tematisk FoU økt med i underkant av 700 millioner kroner, eller rundt to prosent nominelt.

Av samtlige områder, både tema og teknologi, var IKT størst med om lag 26 milliarder kroner i 2021. FoU innenfor IKT utgjør dermed en tredjedel av de totale FoU-ressursene. Blant temaområdene er energi det største området, med en ressursinnsats på nesten 11,4 milliarder kroner. Dette området utgjør dermed rundt 14 prosent av totale driftsutgifter til FoU.

De fleste temaområder har realvekst – men energi hadde realnedgang

De fleste temaområder har hatt en realvekst i ressursinnsatsen til FoU siden 2015, bortsett fra energi, landbruk og maritim. Størst realvekst har utdanning og klima hatt, begge med realvekst på om lag 55 prosent. FoU-ressursene til miljø og havbruk har også økt betydelig, spesielt førstnevnte med over 40 prosent. Energifeltet, som har fått mye oppmerksomhet og skal være et satsningsområde for norsk FoU, har faktisk hatt en realnedgang på fem prosent siden 2015. Til sammenligning har de totale driftsutgiftene til FoU hatt en realvekst på 17 prosent fra 2015 til 2021. Tema- og teknologiområdene med større vekst enn dette, kan dermed sies å ha blitt prioritert. Om vi også ser på realveksten fra 2019-2021, har de samme områdene hatt realvekst, bortsett fra marin og fiskeri som har hatt realnedgang. Til sammenligning var realveksten for totale driftsutgifter til FoU i Norge kun én prosent fra 2019-2021. Med andre ord kan vi slå fast at følgende områder har blitt prioritert: klima, miljø, havbruk, velferd, utdanning, bioteknologi og IKT i form av at de har hatt en prosentvis større vekst enn øvrig norsk forskning.

I universitets- og høgskolesektoren var utdanning størst med nær 10 prosent av sektorens totale FoU-utgifter. Deretter følger klimaforskning og energi med andeler rundt 6,5 prosent hver. Begge teknologiområdene utgjør om lag 10 prosent hver, som er mer enn hva noe temaområde utgjør i sektoren. De såkalte blå områdene, fiskeri og maritim, var minst med andeler på henholdsvis 0,6 og 1,0 prosent.

I næringslivet er IKT klart størst og utgjør hele 55 prosent, med andre ord mer enn halvparten av næringslivets FoU. Energi er på en god andreplass og utgjør 19,3 prosent, som er et godt stykke foran miljø som utgjør 7,4 prosent av næringslivets FoU-ressurser. Marin og fiskeri er sektorens to minste områder som utgjør mindre enn en prosent. Velferd og utdanning er kategorier næringslivet ikke får spørsmål om i FoU-undersøkelsen.

Instituttsektoren er størst for kun ett område: marin, og utgjør der nesten 60 prosent av ressursene. Instituttsektoren er likevel av betydning i samtlige områder, og er relativ stor også innenfor primærnæringsområdene fiskeri og landbruk, samt innenfor både klima og miljø.

Over 11 milliarder kroner til energiforskning i 2021 – og petroleum er størst, men andelen synker og fornybar energi vokser

Norske forskningsmiljøer utførte i 2021 FoU innenfor området energi for over 11,3 milliarder kroner. Over to tredjedeler av norsk energiforskning utføres i næringslivet. Fra 2015 til 2021 har det vært en total realnedgang i utgiftene på 4,8 prosent. Etter en realvekst på nesten 2 prosent fra 2017 til 2019, har det fra 2019 til 2021 vært en nedgang på nesten 3 prosent.

Forskning på petroleumsrelaterte områder er klart størst, og står for 41 prosent av den samlede energiforskningen i Norge med over 4,6 milliarder i 2021. Forskning på energieffektivisering og -omlegging utgjør 33 prosent mens fornybar energi utgjør 25 prosent av energiforskningen. Selv om petroleumsrelatert forskning fortsatt er det største området, ser vi en nedadgående trend 2017 til 2021. Forskning på både fornybar energi og energieffektivisering og -omlegging har vokst på bekostning av petroleum. I den samme perioden er den petroleumsrelaterte forskningen redusert med 19 prosent. Dette har også medført at fornybar energi og energieffektivisering og -omlegging har økt sine andeler siden 2017.

Klimaforskningen øker, og utgjør 4,7 milliarder kroner

Norske forskningsmiljøer utførte klimaforskning for om lag 4,7 milliarder kroner i 2021. Dette tilsvarer om lag 6 prosent av Norges samlede FoU-ressurser i 2021. Over tid har ressursene til klimaforskning hatt en jevn realvekst i hele perioden som klimaforskningen har blitt kartlagt. Innenfor klimaforskning var forskningsområdet klima- og klimatilpasninger størst og utgjorde ca. 40 prosent. De to øvrige forskningsområdene klimateknologi og CO2-håndtering var jevnstore med om lag 30 prosent hver. Ressursene til CO2-håndtering har imidlertid økt betraktelig og har doblet seg siden 2017, en økning som tilsvarer en realvekst på hele 80 prosent.

Utdanningsforskning er største temaområde i universitets- og høgskolesektoren

I 2021 ble det utført utdanningsforskning for 2,5 milliarder kroner. Universitets- og høgskolesektoren er desidert størst innenfor utdanningsforskning og universitetene som utgjør en stadig større andel av innsatsen, sto for nesten 70 prosent av utdanningsforskningen. Samlet sett utgjør utdanningsforskningen 6 prosent av total FoU i 2021, og har vokst jevnt siden 2007 da andelen bare var halvparten. Utdanningsforskning har dermed styrket seg betraktelig og må sies å ha vært et satsningsområde som har fått uttelling i form av økte FoU-ressurser. Utdanningsforskning er det største temaområdet i universitets- og høgskolesektoren, og utgjorde 10 prosent av sektorenes totale FoU.

Mer enn halvparten av næringslivets FoU er innenfor IKT

I 2021 utgjorde driftsutgifter til IKT-relatert FoU 26 milliarder kroner, 85 prosent av dette ble utført av foretakene i næringslivet. IKT-forskning utgjorde dermed en stor andel av næringslivets FoU, hele 55 prosent av totale FoU-ressurser her ble brukt på IKT. For universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren utgjorde FoU på IKT mellom 8 og 11 prosent av sektorens totale FoU-omfang. Samlet sett utgjorde dermed FoU-innsatsen på IKT nesten en tredjedel av Norges FoU-ressurser i 2021. Fra 2015–2021, har IKT-forskningen vokst for alle sektorene, og den samlende veksten var på nesten 50 prosent. Siste periode, fra 2019-2021 hadde IKT-relatert FoU en realvekst på 15 prosent.