Over halvparten av nyankomne flyktninger mottar sosialhjelp

De siste årene har det vært en klar økning i antall mottakere av sosialhjelp, en ytelse som gis til personer som ikke kan dekke utgifter til eget livsopphold. I 2014 fikk omtrent 123 000 personer mellom 18 og 66 år sosialhjelp. Dette hadde økt med mer enn 30 prosent - til 161 000 - i 2024. Mye av økningen skyldes en økning blant innvandrere, særlig flyktninger.

I denne artikkelen ser vi først på forskjellen i mottak av sosialhjelp mellom innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen, så på forskjellen mellom innvandrere som har kommet av ulike grunner, for eksempel arbeid og flukt. Til slutt ser vi mer detaljert på forskjeller mellom ulike grupper av flyktninger, for eksempel flyktninger fra Syria i 2015-2016 og fra Ukraina etter 2021.

Økende andel innvandrere mottar sosialhjelp

Mellom 2014 og 2024 har andelen innvandrerePersoner som selv har innvandret til Norge, er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre.Lukk som mottar sosialhjelp økt fra 8 til 10 prosent. Dette har skjedd samtidig som det har vært en stor økning i innvandringsandelen i befolkningen. I 2014 var 16 prosent av personer mellom 18-66 år innvandrer. Dette hadde økt til 23 prosent i 2024.

Blant norskfødte med innvandrerforeldrePersoner som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.Lukk har det vært en liten økning i andelen som mottar sosialhjelp de siste årene, fra 4 til 5 prosent. Dette er allikevel klart lavere enn blant innvandrere. Det må også understrekes at dette er en liten, men voksende, gruppe. Mellom 2014 og 2024 har andelen norskfødte med innvandrerforeldre doblet seg fra 1 til 2 prosent av personer 18-66 år.

For den øvrige befolkningenPersoner uten innvandrerbakgrunn.Lukk har andelen sosialhjelpsmottakere vært ganske stabil i hele perioden, på omtrent 2 prosent.

BostøtteBostøtte er en ordning for personer med høye boutgifter og lav inntekt. Man må være 18 år (eller ha barn). Kun personer med fødselsnummer kan søke om bostøtte. Dette tar noe tid for de fleste flyktninger og betyr derfor i realiteten at de ikke kan motta bostøtte de første månedene de er i landet.Lukk er en annen skattefri ytelse som gis til personer som har problemer med å dekke sine boutgifter. Det har ikke vært noen store endringer i andelen som mottok bostøtte mellom 2014 og 2024, men i figur 2 vises andelen som fikk enten bostøtte, sosialhjelp eller begge ytelsene. Det gir et inntrykk av den samlede gruppen som mottar ytelsene som utgjør velferdsstatens siste sikkerhetsnett.

Igjen ser vi at innvandrere er klart overrepresentert blant mottakere av disse ytelsene og at det har vært en økning i utbetalingene de siste årene. I 2024 mottok 13 prosent av innvandrere mellom 18 og 66 år sosialhjelp og/eller bostøtte.

Tre fjerdedeler av sosialhjelpsutgiftene gikk til innvandrere

I figur 3 har vi sett på de samlede utgiftene til sosialhjelp i perioden 2014-2024. Summene er prisjustertSummene for årene 2014-2023 er regnet om til 2024-priser basert på konsumprisindeksen.Lukk og viser utgiftene i milliarder 2024-kroner. De samlede sosialhjelpsutgiftene til personer mellom 18 og 66 år lå relativt stabilt mellom 2014 og 2022, på mellom 7,5 og 8,5 milliarder kroner, men de siste årene har det vært en betydelig økning. I 2024 ble det utbetalt 11,6 milliarder kroner i sosialhjelp til personer mellom 18 og 66 år.

Det har skjedd en vridning mellom 2014 og 2024 der en stadig større andel av sosialhjelpsutgiftene går til innvandrere. I 2014 mottok innvandrere omtrent halvparten av de samlede utbetalingene. Dette har økt betydelig de siste årene, og særlig etter 2022. I 2024 gikk 74 prosent av de samlede utbetalingene til innvandrere. En annen gruppe sosialhjelpsmottakere som har hatt større vekst i utbetalingene er norskfødte med innvandrerforeldre. Denne gruppen er ganske liten, men voksende. Deres andel av de totale utgiftene har økt fra omtrent 1 til 2 prosent.

Figur 4 viser i stor grad den samme utviklingen når vi ser på sosialhjelp og bostøtte samlet.

En viktig grunn til økningen i totale utgifter til innvandrere de siste årene er at antallet innvandrere bosatt i Norge har økt betydelig. Men, som vi ser i figur 5, har også medianMedianen er verdien i midten av fordelingen, når vi sorterer alle personene som har mottatt sosialhjelp etter hvor mye de har fått.Lukk mottatt beløp blant innvandrere som har fått sosialhjelp økt noe de siste årene. Dette viser at en typisk sosialhjelpsmottaker med innvandrerbakgrunn får utbetalt et større beløp nå enn tidligere. I 2024 var medianen på 61 000 kroner for innvandrere. Dette er en tydelig økning fra de foregående ti årene, hvor medianen har ligget på omtrent 50 000 kroner. Disse tallene er prisjustert og vises i 2024-kroner.

For den øvrige befolkningen har medianen gått noe ned og var på 22 000 i 2024, sammenliknet med 26 000 i 2014. En av grunnene til de økte utgiftene blant innvandrere kan være at flere mottar sosialhjelp lenger. Det er særlig innvandrere fra Somalia, Irak og Russland som mottar sosialhjelp over lengre perioder.

En av tre flyktninger mottar sosialhjelp

Det er en langt større andel flyktninger som mottar sosialhjelp eller bostøtte, sammenliknet med andre innvandrergrupper. I 2016 fikk 30 prosent av flyktninger mellom 18 og 66 år sosialhjelp. Andelen falt så hvert år til og med 2021. Da var den på 23 prosent. Etter det har det igjen vært en kraftig økning, og i 2024 mottok 31 prosent av flyktninger sosialhjelp.

For innvandrere som kom av andre grunner er andelene betydelig lavere og stabile, som vist i figur 6. I 2024 mottok 2 prosent av arbeidsinnvandrere sosialhjelp. Dette er på samme nivå som andelene for den øvrige befolkningen. Blant innvandrere som kom for utdanning eller fra nordiske land er andelen omtrent lik eller lavere. For familieinnvandrereInnvandrere som kommer for å forenes med familie eller for å etablere familier.Lukk lå andelen på 7 prosent . Denne andelen har ligget stabilt i hele perioden.

Flyktninger fra Syria og Ukraina dominerer

Mellom 2014 og 2024 har det vært to perioder med høy flyktningankomst. I 2015 og 2016 kom det mange flyktninger som følge av borgerkrigen i Syria. Fra og med 2022 har det kommet svært mange flyktninger fra Ukraina som følge av fullskalainvasjonen og den midlertidige kollektive beskyttelsen som ble gitt ukrainere av norske myndigheter.

Figur 8 og 9 viser henholdsvis mottak av sosialhjelp og mottak av bostøtte og/eller sosialhjelp blant ulike grupper flyktninger. Flyktningene som har kommet fra Ukraina etter fullskalainvasjonen skiller seg ikke vesentlig fra andre flyktninger som har kommet de siste årene. Omtrent 50 prosent mottok sosialhjelp i 2022. Dette økte til litt under 60 prosent i 2024. Det må understrekes at disse populasjonene ikke er konstante, og at tallene for 2024 inkluderer flyktninger som kom i 2022, 2023 og 2024.

Utviklingen ser ganske lik ut for flyktninger fra Syria som ankom i 2015-2016 og andre flyktninger som kom samtidig, men nivået ligger noe høyere for flyktningene fra Syria. Andelen som mottok sosialhjelp blant syrerne økte mellom 2015 og 2017. Det året mottok 58 prosent sosialhjelp. Etter det har andelen i denne gruppen falt hvert år. I 2024 mottok 30 prosent sosialhjelp. Denne gruppen inkluderer altså bare syrere som kom i disse to årene da flyktningbølgen var på topp. Syrere som har ankommet som flyktninger i ettertid er inkludert i gruppene «ankom 2017-2020» eller «andre etter 2021». Blant andre flyktninger som kom i 2015 og 2016 mottok 23 prosent sosialhjelp i 2024.

Figur 9 viser utviklingen i andelen som har mottatt sosialhjelp og/eller bostøtte og her ser vi omtrent samme utvikling.

Andelene som mottar sosialhjelp og bostøtte blant flyktninger ser altså ut til å falle med lengre botid, men også etter langt opphold er andelene høye sammenliknet med andre grupper. 14 prosent av flyktningene som ankom før 2015 Dette inkluderer flyktninger som ankom mellom 1990 og 2014. For personer som innvandret før 1990 er informasjonen om innvandringsgrunn mangelfull.Lukk mottok sosialhjelp i 2024 og 21 prosent mottok sosialhjelp og/eller bostøtte. Til sammenlikning var de tilsvarende andelene henholdsvis 2 og 3 prosent i den øvrige befolkningen og 10 og 13 prosent blant alle innvandrere.

Figur 10 viser at de store økningene i sosialhjelp de siste årene i stor grad har gått til nyankomne flyktninger. I 2024 ble det utbetalt omtrent 2,4 milliarder kroner til flyktninger fra Ukraina som har ankommet etter 2021 og 0,8 milliarder til flyktninger fra andre land som har ankommet i denne perioden.

Blant dem som mottar sosialhjelp er median utbetaling noe lavere for flyktninger med langt opphold. Medianen blant flyktninger som ankom før 2015 var 14 000 kr i 2024. I denne gruppen har det vært et gradvis fall i løpet av perioden, men det ser vi ikke like tydelig for de andre flyktninggruppene.

Medianmottaket for ukrainerne som ankom etter 2021 var på 52 000, mens det var 63 000 kr for andre flyktninger som har ankommet i samme periode. Dette er høyere enn for andre flyktninggrupper de første årene etter ankomst. Den høye utbetalingen kan skyldes at flyktningene som har kommet de siste årene får sosialhjelp i flere måneder av året eller at de får utbetalt en høyere sats.

Flest flyktninger mottar sosialhjelp det første hele året i Norge

Over har vi sett på mottak av sosialhjelp og bostøtte for ulike grupper i løpet av de siste årene, men hvordan ser utviklingen ut dersom vi ser på mottak etter hvor lenge de ulike flyktninggruppene har vært bosatt i Norge?  

I figur 12 ser vi at for alle flyktninggruppene er det en større andel som mottar sosialhjelp etter ett år i landet enn det året de ankom. Litt over 60 prosent av flyktninger som har ankommet Norge etter 2021 mottok sosialhjelp det andre året i landet. Dette er på nivå med flyktningene som ankom fra Syria i 2015-2016, men høyere enn for andre flyktninggrupper.

Andelene faller etter at flyktningene har vært 2 år i Norge, men igjen er andelene relativt høye for flyktningene som har ankommet de siste årene sammenliknet med flyktninger som har ankommet tidligere. For eksempel mottok 47 prosent av syriske flyktninger sosialhjelp etter to år i Norge, mot 56 prosent av flyktningene som har ankommet fra Ukraina og andre land etter 2021.

I ankomståret er det altså færre flyktninger som mottar sosialhjelp. En grunn til dette kan være at noen kan ha svært kort opphold det året. Om man for eksempel ankommer i november er det lite tid til å motta ytelser. I tillegg delar mange flyktninger i introduksjonsprogrammet den første tiden i Norge.

I tillegg kan en del flykninger motta livsoppholdsytelser etter kommunalt reglement like etter ankomst. Dette er en kommunal støtteordning som kan utbetales til personer som ikke har rett på sosialhjelp. Vi har ikke tall på bruk av disse ytelsene på personnivå, men de samlede utbetalingene var høyere i 2023 og 2024 sammenliknet med 2022 (kilde SSB).

Mest mottak av sosialhjelp blant flyktninger som er enslige forsørgere

I denne artikkelen har vi sett på hvilke personer som står registrert som mottakere av sosialhjelp, men sosialhjelp betales ofte bare ut til én person i hver familieFamilie består av personer som er bosatt i samme bolig og som er knyttet til hverandre som ektefeller, registrerte partnere, samboere, og/eller som foreldre og barn. En familie kan høyst bestå av to påfølgende generasjoner og kun ett par. Det inkluderer derfor ikke nødvendigvis alle som bor i samme husholdning.Lukk og det er derfor interessant å se på forskjeller mellom ulike familietyper.

Blant flyktninger er andelen som mottar sosialhjelp størst for enslige med barn. I 2024 mottok mer enn 70 prosent av enslige forsørgere som ankom som flyktninger etter 2021 sosialhjelp, men andelene er også høye blant flyktninger som ankom tidligere. 41 prosent av enslige forsørgere som ankom før 2015 mottok fortsatt sosialhjelp i 2024.

For de andre familietypene er det en enda tydeligere sammenheng mellom ankomstår og mottak av sosialhjelp. Over 60 prosent av flyktningene som bor i enpersonfamilier og ankom etter 2021 mottar sosialhjelp, mens tilsvarende andel er 19 prosent blant dem som ankom før 2015. Tilsvarende forskjeller ser vi for foreldre i par med barn.

Hvilke ytelser mottar flyktninger de første årene i Norge?

I figur 14 har vi sett på hvilke ytelser flyktninger fikk per måned etter antall måneder siden de ankom landet. Svært få får noen av disse ytelsene i ankomstmåneden, men så går mange inn i introduksjonsordningen. Dette er en ordning som tilbys til nyankomne flyktninger og skal bidra til integrering. Mens man er i introduksjonsordningen mottar man introduksjonsstønadIntroduksjonsstønad tilsvarer to ganger folketrygdens grunnbeløp (2G). I 2024 var 2G på ca. 248 000 kr. Deltakere under 25 år mottar mindre enn dette. Introduksjonsstønad utbetales til alle deltakere av introduksjonsprogrammet og flere personer i samme husholdning kan altså få dette samtidig.Lukk. Figur 14 inkluderer kun flyktninger som har ankommet mellom 2022 og 2024. Dette gjelder derfor hovedsakelig ukrainere. Ukrainere har rett, men ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogrammet (se veilederen til IMDi). Vi ser kun på mottak i 2024.

Etter fem måneder i landet mottok 35 prosent av flyktningene introduksjonsstønad, men mange kombinerer dette med mottak av sosialhjelp og/eller bostøtte. Omtrent halvparten av deltakerne i introduksjonsprogrammet mottok en av disse ytelsene samtidig.

Det er også en del flyktninger som ikke mottar noen av disse tre ytelsene og denne andelen øker etter at de har vært i Norge i 12 måneder. Dette betyr at de forsørger seg på andre måter. Dette kan for eksempel være overføringer fra andre personer eller arbeidsinntekt. Det har vært en økning i sysselsetningen blant ukrainske flyktninger.

I tillegg kan det være noen som mottar ytelser som ikke er registrert her. En slik ytelse er livsoppholdsytelser etter kommunalt regelverk, som ble kommentert over. Det har vi ikke individdata om. I tillegg betales introduksjonsstønad ut til alle deltakere av introduksjonsprogrammet, mens sosialhjelp og bostøtte bare utbetales til ett husholdningsmedlem. Man kan derfor være avhengig for livsopphold av slike ytelser som er utbetalt til for eksempel en ektefelle.

Denne artikkelen er finansiert av Arbeid- og inkluderingsdepartementet.