I 2024 var det omtrent 166 400 personer som fikk økonomisk stønad. Dette betydde at sammenlignet med 2023 var det i underkant av 14 000 flere personer hadde behov for sosialhjelp, viser offisiell statistikk over økonomisk sosialhjelp. Totalt ble det utbetalt 11,864 milliarder kroner, om lag 2,1 milliarder kroner mer enn året før i løpende priser. Dermed var det 9 prosent flere sosialhjelpsmottakere i 2024, samtidig som sosialhjelpsutbetalingene økte med 21 prosent (se figur 1).
Endringer i antallet som mottok økonomisk sosialhjelp og utbetalingene var mer eller mindre stabile i årene før og under pandemien. Fra og med 2022 ser vi at antall mottakere og utbetalingene økte betydelig. Dette kan forklares best av flyktningsituasjonen og prisvekst i økonomien.
I 2023 resulterte den høye prisveksten i økonomien at utgifter til levekostnader økte. Statens veiledende stønadssatser for sosialhjelpsmottakere ble oppjustert med hele 10 prosent i juli, Rundskriv A-2/2023 (regjeringen.no), noe som kom i tillegg til den årlige prisjusteringen. Flesteparten av landets kommuner og dermed de lokale Nav-kontorene, som utbetaler den kommunale sosialhjelpen, følger de statlige veiledende satsene ved utmåling av den økonomiske stønaden. I 2023 var det også en betydelig økning i antall sosialhjelpsmottakere med hele 16 prosent.
I 2024 fortsatte antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp samt utbetalingene å øke, men i lavere grad sammenlignet med året før. Økningen i antall sosialhjelpsmottakere var 7 prosentpoeng lavere enn i 2023, mens økningen i utbetalingene var 11 prosentpoeng lavere enn året før (se figur 1).
Økning i innvandrerandelen
Om vi ser tilbake til året 2015 var 40 prosent av sosialhjelpsmottakerne Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som har fire utenlandsfødte besteforeldre. og 60 prosent tilhørte Befolkningen ellers omfatter her i artikkelen de som er født i Norge med to norskfødte foreldre, norskfødte med innvandrerforeldre, utenlandsfødte med én norskfødt forelder, norskfødte med én utenlandsfødt forelder og utenlandsfødte med to norskfødte foreldre.. Fra og med 2022 ser vi at befolkningsfordelingen på sosialhjelp endret seg raskere og i 2024 var andelen innvandrere som mottok sosialhjelp økt til 56 prosent.
Variasjon i antall sosialhjelpsmottakere gjennom året
Det var ikke 166 400 personer som mottok sosialhjelp hver måned fra landets Nav-kontorer i 2024, dette er totaltallet i løpet av året. Om vi ser nærmere på antall personer som mottok sosialhjelp hver måned varierer dette (se figur 3).
I 2024 var det 77 700 personer per måned i gjennomsnitt som mottok økonomisk stønad fra Nav-kontoret. Dette var om lag 10 000 flere sosialhjelpsmottakere per måned sammenlignet med året 2023.
Dersom vi undersøker litt nærmere den månedlige variasjonen i sosialhjelpsmottak, viser figur 4 Netto endring i antall mottakere per måned beregnes som differansen mellom totalt antall sosialhjelpsmottakere i den aktuelle måneden og totalt antall i foregående måned. i antall sosialhjelpsmottakere gjennom de ulike månedene i 2024. Hver enkelt måned i løpet av året starter noen personer å få økonomisk støtte til livsopphold, etter sosialtjenesteloven § 18 og 19, mens noen andre personer samtidig slutter å motta sosialhjelp.
I månedene januar, februar, mars, august og oktober var det flere som kom inn i sosialhjelpsordningen enn som gikk ut. I de øvrige sju månedene var situasjonen motsatt, da det var flere som sluttet å motta sosialhjelp enn dem som begynte.
Mer langtidsmottak blant kvinner i 2024
I 2024 var kjønnsfordelingen blant sosialhjelpsmottakerne 51 prosent menn og 49 prosent kvinner. Det var 103 300 personer som i løpet av 2024 hadde behov for økonomisk sosialhjelp i kortere tid, 1 til 6 måneder. Av dette var det 47 prosent kvinner og 53 prosent menn. Det vil si at hele 6 prosentpoeng flere menn enn kvinner mottok sosialhjelp i 1 til 6 måneder (se figur 5).
Blant dem som fikk sosialhjelp i 7 til 9 måneder, var det helt lik fordeling mellom kvinner og menn med 50 prosent hver. Totalt gjaldt dette omtrent 22 900 personer.
Når stønadstiden øker mer viser det seg et annet bilde mellom kvinner og menn, hvor kvinner i større grad enn menn blir langtidsmottakere. Omtrent 22 200 kvinner og 18 000 menn hadde behov for sosialhjelp over lengre tid, det vil si i 10–12 måneder. Det tilsvarer hele 10 prosentpoeng flere kvinner enn menn som mottok stønad i 10-12 måneder i 2024.
Stønadstid øker med alder
I 2024 mottok 62 prosent av sosialhjelpsmottakerne økonomisk sosialhjelp i en periode fra 1 til 6 måneder, mens 14 prosent trengte slik bistand lengre, fra 7 til 9 måneder. Det var 24 prosent av sosialhjelpsmottakerne som hadde stønad i 10 til 12 måneder.
Andelen som mottar økonomisk sosialhjelp over lengre tid øker jevnt med alder. Det er kun 16 prosent av de yngre mottakerne under 30 år som mottok stønad i 10 til 12 måneder. Andelen med langtidsmottak økte til 33 prosent for aldersgruppen 50 til 66 år.
