De aller fleste har det bra i Norge. Det er likevel noen grupper i samfunnet som oftere enn andre sier at de ikke er fornøyd med livet og som i mindre grad opplever mestring og positive følelser.
Nasjonal statistikk om livskvalitet gjør det mulig å sammenligne ulike gruppers Handler om personers egen vurdering av tilfredshet med livet sitt generelt og med viktige livsområder, ulike aspekter av psykologisk fungering og realisering av sitt potensiale, samt tilstedeværelse av positive og negative følelser. og følge utviklingen over tid. Livskvalitetsundersøkelsen har nå blitt gjennomført for sjette år på rad, siden den første undersøkelsen ble gjennomført i mars 2020.
Personer med universitets- og høgskoleutdanning, personer med høy inntekt og yrkesaktive er blant gruppene som er mest fornøyd med livet og med høyest livskvalitet. Personer som bor med samboer eller ektefelle er også blant gruppene som er mer tilfreds enn gjennomsnittet på mange av indikatorene som er med i statistikken.
Personer som står utenfor arbeidslivet, personer med helseplager og enslige er blant gruppene som er mindre fornøyd med livet og som oftere opplever lav livskvalitet. Ikke-heterofile er også blant de mest utsatte gruppene.
Økonomi, samliv og helse har betydning for livskvalitet
I gjennomsnitt svarer befolkningen i Norge litt under 7 på hvor fornøyd de er med livet alt i alt, på en skala fra 0-10. På spørsmål om man er fornøyd med ulike områder av livet, som egen helse, økonomi og bosted, og på spørsmål om opplevelse av mening, engasjement, optimisme og givende sosiale relasjoner, ligger alle snittene på mellom 6 og 8 i 2025. Tilfredshet med stedet der man bor er den indikatoren som får høyest skår (7,9), mens indikatorene som gis lavest skår er tilfredshet med fysisk helse (6,2) og tilfredshet med sin økonomiske situasjon (6,3), når vi ser på hele befolkningens svar under ett.
Statistikken inneholder 14 indikatorer på subjektiv livskvalitet: Du finner tabeller over livskvalitet i SSBs statistikkbank. Der fordeles disse indikatorene etter mange forskjellige bakgrunnsvariabler.
Gjennomsnittstall kan skjule store variasjoner og det kan også være meningsfullt å se på hvor mange som befinner seg nederst eller øverst på skalaen. Og ikke minst, hva som kjennetegner dem som opplever På de fleste indikatorene har svarene blitt gruppert slik at svar fra 0-5 angir en lav livskvalitet/skår, 6-8 angir middels livskvalitet/skår og 9-10 angir høy livskvalitet/skår.. Det varierer blant annet med økonomisk status, samlivsform, helsesituasjon og seksuell orientering.
Under kan du utforske hvor god livskvalitet vi oppgir å ha, sortert etter mange slike kjennetegn. I nedtrekksmenyen øverst kan du velge forskjellige indikatorer for livskvalitet. Blar du deg forbi grafikken kan du lese mer om utvalgte grupper av befolkningen og hvordan de oppgir å ha det.
Alle tallene til denne visualiseringen finnes i Statistikkbanken.
13 utvalgte livskvalitetsindikatorer som viser fordeling av andel med lav, middels og høy skår i prosent samt gjennomsnittlig skår gruppert på 11 grupper av kjennemerker (kjønn, alder, utdanningsnivå etc). De 13 indikatorene er: 1. Tilfredshet med livet alt i alt 2. Tilfredshet med fysisk helse 3. Tilfredshet med psykisk helse 4. Tilfredshet med stedet man bor 5. Tilfredshet med fritid til rådighet 6. Tilfredshet med økonomisk situasjon 7. Tilfredshet med forhold til venner 8. Optimisme for fremtiden 9. Opplevelse av mening 10. Opplevelse av engasjement 11. Opplevelse av mestring 12. Givende sosiale relasjoner 13. Bidrag til andres livskvalitet Bruksanvisning: Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv). Metainformasjon: Tallgrunnlag: Alle tallene til denne visualiseringen finnes i disse Statistikkbank-tabellene. Tilgjengelighet: I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere. Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv nyttigst for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.
Velg indikatoren du ønsker å se på fra nedtrekksmenyen øverst. Du kan lese av verdier ved å bevege markøren over hvert felt.
Informasjon og dokumentasjon om tallene finnes i statistikken Livskvalitet.
Mange unge opplever livet som lite meningsfylt
25 prosent av den voksne befolkningen opplever lav tilfredshet med livet alt i alt og 22 prosent opplever høy tilfredshet. Menn og kvinner oppgir stort sett ganske lik grad av livskvalitet på de fleste indikatorene, men det er også enkelte forskjeller. For eksempel oppgir en større andel kvinner lav tilfredshet med fysisk helse enn menn og menn er noe mindre fornøyd med sine sosiale relasjoner enn kvinner.
Det er større forskjeller i subjektiv livskvalitet når vi sammenligner ulike aldersgrupper. Unge voksne oppgir oftere dårlig livskvalitet enn dem som er litt eldre. Det gjelder på mange områder, men de unge skiller seg særlig ut med mange som opplever lav tilfredshet med psykisk helse, sin økonomiske situasjon, fritid til rådighet og opplevelse av mening. På disse indikatorene oppgir mellom 31 og 50 prosent av 18-24-åringer lav skår, mens andelen med lav skår i befolkningen generelt ligger på mellom 24 og 36 prosent. Aldersgruppen 67-79 år oppgir høyest livskvalitet på de fleste områdene. Unntakene er opplevelse av mestring og fremtidsoptimisme, der en større andel eldre oppgir lav skår.
Også i den eldste aldersgruppen 80 år og over ser vi noe av det samme mønsteret som for gruppen 67-79 år. De har relativt høye skårer i tilfredshet med livet, opplevelse av mening og tilfredshet med psykisk helse og fritid til rådighet, men lave skårer i optimisme for fremtiden og opplevelse av mestring. I aldersgruppen 80 år og over er det imidlertid flere forhold som påvirker tolkningen av tallene, som for eksempel lav svarprosent og stor frafallsskjevhet, som gjør at tallene ikke er representative for alle eldre i befolkningen. Personer som er bosatt på institusjon, for eksempel eldre som bor i sykehjem, er ikke en del av utvalget, og resultatene er derfor ikke representative for eldre som bor på institusjon.
Populasjonen til Livskvalitetsundersøkelsen er personer som er bosatte i privathusholdninger. Dette betyr at personer som er bosatte på institusjon ikke regnes som en del av populasjonen undersøkelsen er ment å speile. Dette gjelder alle aldersgrupper, men har størst betydning for den eldste aldersgruppen, hvor en større andel bor på institusjon enn i de yngre aldersgruppene. I tillegg er det flere forhold som gjør at de eldre som deltar i undersøkelsen kan være mindre representative for populasjonen 80 år og eldre. Livskvalitetsundersøkelsen gjennomføres som en spørreundersøkelse på web, og personer i alderen 80 år og eldre har lav svarprosent. Analyser viser at den eldste aldersgruppen har større frafallsskjevhet, som betyr at de eldste som deltar i undersøkelsen skiller seg fra de som ikke deltar, i for eksempel utdanningsnivå og inntekt. Eldre er også i større grad enn andre aldersgrupper forhindret fra å delta i undersøkelsen på grunn av dårlig helse, som gjør at vi får få svar fra eldre med dårlig helse. Disse forholdene må tas i betraktning når man tolker resultatene for den eldste aldersgruppen i Livskvalitetsundersøkelsen. Du kan lese mer om analysene av eldres representativitet i Livskvalitetsundersøkelsen her: Eldres representativitet i webundersøkelser
Samlivets betydning for livskvalitet
Vi vet fra tidligere undersøkelser at enslige ofte har dårligere levekår enn personer som bor sammen med en partner (se for eksempel Barstad 2016 og Sandvik 2018). Denne forskjellen ser vi også i egenvurdert livskvalitet i denne statistikken. Personer som bor sammen med en partner oppgir bedre livskvalitet enn Enslige er her definert som personer som ikke er gift eller har samboer. på de fleste områder. Enslige forsørgere er særlig utsatt, det er i denne gruppen at størst andel oppgir lav skår på de fleste indikatorene.
I Livskvalitetsundersøkelsen har vi spurt enslige om de har kjæreste. Vi ser at enslige med kjæreste oftere har bedre livskvalitet enn enslige uten kjæreste, dette gjelder både enslige uten barn og enslige forsørgere. Det er spesielt store forskjeller når det gjelder fremtidsoptimisme og tilfredshet med psykisk helse.
Blant enslige forsørgere, både med og uten kjæreste, er mer enn halvparten lite tilfreds med sin økonomiske situasjon, som viser at det er krevende å få endene til å møtes og at dette er en økonomisk utsatt gruppe. Enslige forsørgere opplever også i mindre grad at deres sosiale relasjoner er støttende og givende enn de andre gruppene.
Vi vet ikke sikkert om det er det å ha en kjæreste i seg selv som gir bedre livskvalitet for enslige, men det er nærliggende å tro at det å ha en fortrolig har betydning for hvordan man har det. Enslige er oftere ensomme enn dem som bor sammen med noen, og ensomhet er forbundet med lavere tilfredshet med livet (Støren og Rønning 2021, s. 62). Enslige og enslige forsørgere uten kjæreste er mindre fornøyd med sine sosiale relasjoner enn dem med kjæreste og par som bor sammen.
Det er små forskjeller i livskvalitet når vi ser på hvor i Norge man bor. Det er også liten forskjell når vi sammenligner sentrale og mindre sentrale kommuner. Det er noe større andel med høy livskvalitet i de mer sentrale kommune når det gjelder tilfredshet med fysisk helse, tilfredshet med stedet man bor, opplevelse av mestring og givende sosiale relasjoner, enn i de minst sentrale kommunene. Motsatt er det i de minst sentrale kommunene en litt større andel som er tilfreds med fritid til rådighet, og de opplever i større grad engasjement, sammenlignet med de som bor i de mer sentrale kommunene.
Personer utenfor arbeidslivet er mindre tilfreds med livet
Personer med Grunnskole som høyeste fullførte utdanning er laveste utdanningsnivå. Deretter kommer videregående skole, universitets- og høgskoleutdanning 1-4 år og universitets- og høgskoleutdanning over 4 år (høyeste nivå). Gjennomsnittlig livskvalitet blir bedre for hvert utdanningsnivå. opplever oftere lav livskvalitet enn personer med høyere utdanning. Det gjelder på alle indikatorene på livskvalitet som vi måler i denne statistikken, med unntak av tilfredshet med fritid til rådighet, der de med høyest utdanning er minst tilfredse.
Vi ser også klare forskjeller i livskvalitet når vi sammenligner personer med ulikt inntektsnivå. Andelen som oppgir lav livskvalitet er mye større i gruppen som Laveste 25 prosent av inntektsfordelingen i befolkningen, justert for husholdningsstørrelse. enn i gruppen som Høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen i befolkningen, justert for husholdningsstørrelse.. Størst er naturlig nok forskjellene mellom inntektsgruppene på spørsmål om økonomisk tilfredshet. Her oppgir mer enn halvparten av gruppen med lavest inntekt lav tilfredshet, mot 16 prosent i gruppen med høyest inntekt. Gruppen med lavest inntekt skårer dårligere på alle indikatorene som vi har med i statistikken, sammenlignet med gruppene som tjener mer, det vil si også på indikatorer som vi ikke forbinder med økonomisk velstand, som opplevelse av mening og engasjement og givende sosiale relasjoner.
Det å stå i arbeid ser ut til å ha mye å si for hvordan vi har det. Det er stor forskjell i livskvalitet når vi sammenligner arbeidsledige og arbeidsuføre med yrkesaktive. I disse gruppene er det over halvparten som oppgir lav tilfredshet med livet alt i alt, mot 22 prosent blant yrkesaktive, slik figur 3 viser. Alderspensjonister er heller ikke i arbeid, men det skyldes livsfase, og pensjonister er blant gruppene med høyest livskvalitet på flere av indikatorene.
Arbeidsuføre er en gruppe med helseproblemer som helt eller delvis står utenfor arbeidslivet. Vi ser også at personer med Personer som oppgir at de har helseproblemer eller sykdommer som har vart eller forventes å vare i minst 6 måneder, og hvor dette skaper begrensninger i å utføre hverdagsaktiviteter. og personer med Personer som har hatt symptomer på psykiske plager (angst og depresjon) siste 14 dager, defineres ut ifra selvrapporterte svar på om man har vært plaget av nervøsitet, engstelse, følelse av håpløshet, tungsindighet eller vært mye bekymret (Hopkins Symptom Check List-5)., uavhengig av arbeidsmarkedsstatus, er blant gruppene hvor størst andel oppgir lav tilfredshet med livet, henholdsvis 35 og 58 prosent i 2025.
Ikke-heterofile er en utsatt gruppe
Personer med en annen seksuell orientering enn heterofil er også blant gruppene med dårligst livskvalitet. Det er flere unge enn eldre som oppgir at de har en Ikke-heterofile er her personer som ikke valgte heterofil, men enten homofil, lesbisk, bifil, panfil, skeiv, aseksuell, flytende eller annen seksuell orientering, på spørsmål om hvilken kategori som passer best., men også når vi sammenligner personer i samme aldergruppe, ser vi at de ikke-heterofile jevnt over skårer dårligere enn heterofile. Det samme er funnet i tidligere analyser av ikke-heterofiles subjektive livskvalitet og mer objektive levekår.
Innvandrere trekkes også ofte fram som en utsatt gruppe. Når vi ser på livskvalitet, varierer det litt fra indikator til indikator, men Innvandrere er her kun personer som selv har innvandret. Norskfødte med innvandrerforeldre er ikke inkludert i gruppen med innvandrerbakgrunn. Innvandrere er videre gruppert etter fødeland, med følgende todeling: 1) EU28/EØS, Sveits, USA, Canada, Australia and New Zealand. 2) Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU28/EØS/Sveits som helhet skiller seg ikke så mye fra den øvrige befolkningen på mange av indikatorene. På spørsmål om tilfredshet med økonomisk situasjon, fritid til rådighet og sosiale relasjoner oppgir innvandrere, og særlig innvandrere fra Afrika og Asia etc., noe oftere lav tilfredshet. Innvandrere er en gruppe med store variasjoner, og andelene som oppgis i tabellene skjuler til en viss grad at det kan være store forskjeller i livskvalitet mellom innvandrere med ulik landbakgrunn og botid i Norge.
Måling av livskvalitet i en urolig tid
Den nasjonale Livskvalitetsundersøkelsen har blitt gjennomført seks år på rad, fra 2020 til 2025. Tilfeldigheter gjorde at gjennomføringen av alle tre første rundene sammenfalt med store endringer i verdenssituasjonen. Den første runden av spørreundersøkelsen foregikk idet samfunnet stengte ned på grunn av pandemien, i mars 2020. Året etter, i mars 2021, levde vi under en rekke restriksjoner og noen steder i landet, som Oslo, stengte ned igjen. Ved gjennomføringen av undersøkelsen i mars 2022, var krigen i Ukraina akkurat brutt ut. Undersøkelsen i 2023 ble gjennomført i en mer normal verdenssituasjon, men i en periode med sterk prisvekst og økende renter. Pris- og rentenivået har også ligget høyt da undersøkelsene i 2024 og 2025 har blitt gjennomført.
Det er vanskelig å vite akkurat hvilken innvirkning de ulike omstendighetene har hatt på resultatene av undersøkelsene, men det er sannsynlig at folk har følt mer på stress og bekymring enn de ellers ville ha gjort. Uansett viser Livskvalitetsundersøkelsen at tilfredsheten med livet og opplevelsen av mestring, engasjement og ulike følelser har vært relativt stabil i perioden.
Det var en liten nedgang i noen indikatorer fra 2020 til 2021, deriblant tilfredshet med livet, fysisk og psykisk helse, opplevelse av mening, engasjement og givende sosiale relasjoner. Denne nedgangen kan kanskje skyldes at befolkningen ved gjennomføringen av undersøkelsen i 2021 hadde levd ett år med pandemien og at det i noen områder var nye nedstengninger i denne perioden. For de fleste av disse variablene har nivået fra 2021 deretter holdt seg ganske stabilt til 2025. For tilfredshet med livet har nivået økt i perioden 2021-2024, og deretter flatet ut i 2025. Befolkningens tilfredshet med livet gikk fra et nivå på 7,0 i 2020 til 6,6 i 2021, men ligger i 2025 på 6,9, omtrent på nivået fra 2020.
Andre indikatorer ser ut til å være mer påvirket av den økonomiske situasjonen med sterk prisvekst og økende renter. Tilfredsheten med sin egen økonomiske situasjon sank fra 6,5 i 2021 til 6,2 i 2023. Endringen i opplevelsen av sin personlige økonomi var ulik for ulike grupper, og nedgangen i tilfredsheten var stor for blant annet unge, arbeidsledige, studenter og enslige forsørgere. For eldre og pensjonister ser man derimot ikke en nedgang i tilfredshet med økonomisk situasjon i samme periode.
Fra 2024 til 2025 ser vi en svak positiv endring i indikatorene tilfredshet med økonomisk situasjon og opplevelse av mening. Tilfredshet med økonomisk situasjon øker fra 6,2 i 2024 til 6,3 i 2025, som kan tyde på at det for mange har vært en svak bedring i deres økonomiske situasjon. Dette gjelder imidlertid ikke alle grupper i befolkningen, og spesielt enslige forsørgere, arbeidsledige, uføre og unge i alder 18-24 har i stedet opplevd en svak forverring av sin økonomiske situasjon mellom 2024 og 2025.
Størst endring i tilfredshet med fysisk helse
Sammenligner vi det gjennomsnittlige nivået på hver av livskvalitetsindikatorene i 2025 med nivået i 2020, ser vi at det er noen indikatorer som har endret seg mer enn andre de siste 6 årene. Den største endringen finner vi i tilfredshet med fysisk helse, som i 2025 ligger på et nivå 0,4 poeng lavere enn i 2020 (i 2025 er gjennomsnittet 6,2, sammenlignet med 6,6 i 2020). Også tilfredshet med psykisk helse og tilfredshet med fritid til rådighet har endret seg en del, begge har sunket med 0,3 poeng. Tilfredshet med psykisk helse er 6,9 i 2025, mot 7,2 i gjennomsnitt i 2020. Tilfredshet med fritid til rådighet er på 6,8 i 2025, mot 7,1 i 2020.
Indikatorene som i 2025 har endret seg minst sammenlignet med 2020, er tilfredshet med livet alt i alt (som gikk ned under pandemien, men deretter har økt til omtrent samme nivå igjen), tilfredshet med økonomisk situasjon (som gikk ned parallelt med sterk prisvekst og økende renter, men som nå har økt igjen), opplevelse av mening og om man opplever sine sosiale relasjoner som givende. Alle fire indikatorer har gjennomsnittsskårer i 2025 som ligger 0,1 poeng under gjennomsnittsskåren i 2020.
Større endring i tilfredshet med livet for noen grupper
Ser vi på nivået av tilfredshet med livet for ulike grupper i befolkningen i 2025 sammenlignet med 2020, ser vi at tilfredsheten med livet har endret seg mer de siste 5 årene for enkelte grupper enn for andre.
Gruppene som har hatt den sterkeste nedgangen i gjennomsnittlig tilfredshet med livet mellom 2020 og 2024 er innvandrere fra Norden, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand. For denne gruppen har tilfredsheten med livet sunket med 0,6 poeng, fra 7,2 i 2020 til 6,6 i 2025. Tilfredsheten har også sunket en del for uføre (nedgang på 0,3 poeng, fra 5,6 til 5,3) og personer som bor i de minst sentrale kommunene (nedgang fra 7,2 til 6,9).. Flere grupper har hatt en noe mindre nedgang i tilfredshet med livet, på 0,2 poeng (f.eks. yrkesaktive). For andre har tilfredsheten med livet vært mer stabil (0,1 poeng eller ingen endring, f.eks. personer i høyeste inntektskvartil, pensjonister, personer 67-79 år).
Statistikken Livskvalitet er basert på data fra den nasjonale Livskvalitetsundersøkelsen som har blitt gjennomført årlig av SSB siden 2020. Undersøkelsen er en webbasert spørreundersøkelse som inneholder en rekke spørsmål om livskvalitet og levekår. I tillegg er det påkoblet registerinformasjon som gir bakgrunnsinformasjon om blant annet utdanningsnivå, inntekt og landbakgrunn. Livskvalitetsundersøkelsen har hvert år et representativt utvalg på 40 000 personer 18 år og over, og mellom 38 og 44 prosent av utvalget har svart på undersøkelsen. På grunn av noe frafallsskjevhet blir svarene vektet slik at de skal være representative for befolkningen i Norge.
Referanser
Barstad, A. (2021). Blir vi stadig mer ensomme? Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/blir-vi-stadig-mer-ensomme
Barstad, A. (2016). Opphopning av dårlige levekår. Rapporter 2016/32. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/285523?_ts=1588ffd8b60
Hattrem, A. (red.) (2022). Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022. Rapporter 2022/45. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/okonomi-og-levekar-for-lavinntektsgrupper-2022/_/attachment/inline/4540b19c-5970-459f-90c5-87303795d7ad:9a49f11a05b66f7672557598b1ec60d746c4b6aa/RAPP2022-45.pdf
Sandvik, L. (2018). Enslige mer utsatt for fattigdomsproblemer. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/enslige-mer-utsatt-for-fattigdomsproblemer
Støren, K. og Rønning E. (2021). Livskvalitet i Norge 2021. Rapporter 2021/27. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/livskvalitet-i-norge-2021
