De aller fleste har det bra i Norge. Det er likevel noen grupper i samfunnet som oftere enn andre sier at de ikke er fornøyd med livet og som opplever mestring og positive følelser.
Ny nasjonal statistikk om livskvalitet gjør det nå mulig å sammenligne ulike gruppers og følge utviklingen over tid.
Personer med universitets- og høgskoleutdanning, personer med høy inntekt og yrkesaktive er blant gruppene som er mest fornøyd med livet og oftere enn andre oppgir god livskvalitet. Personer som bor med samboer eller ektefelle er også blant gruppene som er mer tilfreds enn gjennomsnittet på mange av indikatorene som er med i statistikken.
Personer som står utenfor arbeidslivet, personer med helseplager og enslige er blant gruppene som er mindre fornøyd med livet og som oftere opplever lav livskvalitet. Ikke-heterofile er også blant de mest utsatte gruppene.
Økonomi, samliv og helse har betydning for livskvalitet
I gjennomsnitt svarer befolkningen i Norge litt under 7 på hvor fornøyd de er med livet alt i alt, på en skala fra 0-10. På spørsmål om man er fornøyd med ulike områder av livet, som egen helse, økonomi og bosted, og på spørsmål om opplevelse av mening, engasjement, optimisme og givende sosiale relasjoner, ligger alle snittene på mellom 6 og 8 i 2022. Tilfredshet med stedet der man bor er den indikatoren som får høyest skår (8,0), og tilfredshet med fysisk helse er den som får lavest skår (6,2) av disse spørsmålene når vi ser på hele befolkningens svar under ett.
Statistikken inneholder 12 indikatorer på subjektiv livskvalitet: Du finner tabeller over livskvalitet i SSBs statistikkbank. Der fordeles disse indikatorene etter mange forskjellige bakgrunnsvariabler.
Gjennomsnittstall kan skjule store variasjoner og det kan ofte være mer meningsfullt å se på hvor mange som befinner seg nederst eller øverst på skalaen. Og ikke minst, hva som kjennetegner dem som opplever . Det varierer blant annet med økonomisk status, samlivsform, helsesituasjon og seksuell orientering.
Under kan du utforske hvor god livskvalitet vi oppgir å ha, sortert etter mange slike kjennetegn. I nedtrekksmenyen øverst kan du velge forskjellige indikatorer for livskvalitet. Blar du deg fordi grafikken kan du lese mer om utvalgte grupper av befolkningen og hvordan de oppgir å ha det.
Alle tallene til denne visualiseringen finnes i Statistikkbanken.
11 utvalgte livskvalitetsindikatorer som viser fordeling av andel med lav, middels og høy skår i prosent samt gjennomsnittlig skår gruppert på 11 grupper av kjennemerker (kjønn, alder, utdanningsnivå etc). De 11 indikatorene er: 1. Tilfredshet med livet alt i alt 2. Tilfredshet med fysisk helse 3. Tilfredshet med psykisk helse 4. Tilfredshet med stedet man bor 5. Tilfredshet med fritid til rådighet 6. Tilfredshet med økonomisk situasjon 7. Optimisme for fremtiden 8. Opplevelse av mening 9. Opplevelse av engasjement 10. Opplevelse av mestring 11. Givende sosiale relasjoner Bruksanvisning: Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv). Metainformasjon: Tallgrunnlag: Alle tallene til denne visualiseringen finnes i disse Statistikkbank-tabellene. Tilgjengelighet: I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere. Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv nyttigst for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.
Velg indikatoren du ønsker å se på fra nedtrekksmenyen øverst. Du kan lese av verdier ved å bevege markøren over hvert felt.
Informasjon og dokumentasjon om tallene finnes i statistikken Livskvalitet.
Mange unge opplever livet som lite meningsfylt
28 prosent av den voksne befolkningen opplever lav tilfredshet med livet alt i alt og 22 prosent opplever høy tilfredshet. Menn og kvinner oppgir stort sett ganske lik livskvalitet på de fleste indikatorene, med unntak av at en større andel kvinner oppgir lav tilfredshet med fysisk helse enn menn og menn er noe mindre fornøyd med sine sosiale relasjoner enn kvinner.
Det er større forskjeller i subjektiv livskvalitet når vi sammenligner ulike aldersgrupper. Unge voksne oppgir oftere dårlig livskvalitet enn dem som er litt eldre. Det gjelder på mange områder, men de unge skiller seg særlig ut med mange som opplever lav tilfredshet med psykisk helse og opplevelse av mening. På disse indikatorene oppgir rundt 40 prosent av 18-24-åringer lav skår, mens andelen med lav skår i befolkningen generelt ligger på rundt 25 prosent. Aldersgruppen 67-79 år oppgir høyest livskvalitet på de fleste områdene. Unntakene er opplevelse av mestring og , der en stor andel eldre oppgir lav skår, og spesielt i den eldste aldersgruppen 80 år og over.
Samlivets betydning for livskvalitet
Vi vet fra tidligere undersøkelser at enslige ofte har dårligere levekår enn personer som bor sammen med en partner (se for eksempel Barstad 2016 og Sandvik 2018). Denne forskjellen ser vi også i egenvurdert livskvalitet i denne statistikken. Par som bor sammen oppgir bedre livskvalitet enn på de fleste områder.
I Livskvalitetsundersøkelsen har vi spurt enslige om de har kjæreste. Vi ser at enslige med kjæreste oftere har god livskvalitet enn enslige uten kjæreste, både enslige uten barn og enslige forsørgere. Det er spesielt store forskjeller når det gjelder fremtidsoptimisme og tilfredshet med fysisk helse. For enslige forsørgere er det i tillegg stor forskjell i opplevelse av mening, avhengig av om man har kjæreste eller ikke.
Blant enslige forsørgere, både med og uten kjæreste, er mer enn halvparten lite tilfreds med sin økonomiske situasjon, som viser at det er krevende å få endene til å møtes og at dette er en økonomisk utsatt gruppe.
Vi vet ikke sikkert om det er det å ha en kjæreste i seg selv som gir bedre livskvalitet for enslige, men det er nærliggende å tro at det å ha en fortrolig har betydning for hvordan man har det. Enslige er oftere ensomme enn dem som bor sammen med noen, og ensomhet er forbundet med lavere tilfredshet med livet (Støren og Rønning 2021, s. 62). Enslige uten kjæreste er mindre fornøyd med sine sosiale relasjoner enn dem med kjæreste og par som bor sammen.
Det er små forskjeller i livskvalitet når vi sammenligner fylkene i Norge. Det er også liten forskjell når vi sammenligner sentrale og mindre sentrale kommuner. Det er noe større andel med høy livskvalitet i de mest sentrale kommune når det gjelder tilfredshet med fysisk helse og givende sosiale relasjoner, enn i de minst sentrale kommunene. Motsatt er det en litt større andel som er tilfreds med fritid til rådighet i de minst sentrale kommunene, sammenlignet med de mest sentrale.
Personer utenfor arbeidslivet er mindre tilfreds med livet
Personer med opplever oftere lav livskvalitet enn personer med høyere utdanning. Det gjelder på alle indikatorene på livskvalitet som vi måler i denne statistikken, med unntak av tilfredshet med fritid til rådighet, der mønsteret ikke er like tydelig.
Vi ser også klare forskjeller i livskvalitet når vi sammenligner personer med ulikt inntektsnivå. Andelen som oppgir lav livskvalitet er mye større i gruppen som enn i gruppen som . Størst er naturlig nok forskjellene mellom inntektsgruppene på spørsmål om økonomisk tilfredshet. Her oppgir mer enn halvparten av gruppen med lavest inntekt lav tilfredshet, mot 16 prosent i gruppen med høyest inntekt. Gruppen med lavest inntekt skårer imidlertid dårligere på alle indikatorene som vi har med i statistikken, sammenlignet med gruppene som tjener mer, det vil si også på indikatorer som vi ikke forbinder med økonomisk velstand, som opplevelse av mening og engasjement og givende sosiale relasjoner.
Det å stå i arbeid ser ut til å ha mye å si for hvordan vi har det. Det er stor forskjell i livskvalitet når vi sammenligner arbeidsledige og arbeidsuføre med yrkesaktive. I disse gruppene er det over halvparten som oppgir lav tilfredshet med livet alt i alt, mot hver fjerde person som er yrkesaktiv, slik figur 3 viser. Alderspensjonister er jo ikke i arbeid, men det skyldes livsfase, og pensjonister er blant gruppene med høyest livskvalitet på flere av indikatorene.
Arbeidsuføre er en gruppe med helseproblemer som helt eller delvis står utenfor arbeidslivet. Vi ser også at personer med og personer med , uavhengig av arbeidsmarkedsstatus, er blant gruppene hvor størst andel oppgir lav tilfredshet med livet, henholdsvis 47 og 63 prosent i 2022.
Ikke-heterofile er en utsatt gruppe
Personer med en annen seksuell orientering enn heterofil er også blant gruppene med dårligst livskvalitet. Det er flere unge enn eldre som oppgir at de har en , men også når vi sammenligner personer i samme aldergruppe, ser vi at de ikke-heterofile jevnt over skårer dårligere enn heterofile. Det samme er funnet i tidligere analyser av ikke-heterofiles subjektive livskvalitet og mer objektive levekår.
Innvandrere trekkes også ofte fram som en utsatt gruppe. Når vi ser på livskvalitet, varierer det litt fra indikator til indikator, men som helhet skiller seg ikke så mye fra den øvrige befolkningen på mange av indikatorene. På spørsmål om tilfredshet med økonomisk situasjon, fritid til rådighet og sosiale relasjoner oppgir innvandrere, og særlig innvandrere fra Afrika og Asia etc., noe oftere lav tilfredshet. Innvandrere er en gruppe med store variasjoner, og andelene som oppgis i tabellene skjuler til en viss grad at det kan være store forskjeller i livskvalitet mellom innvandrere med ulik landbakgrunn og botid i Norge.
Måling av livskvalitet i en urolig tid
Den nasjonale Livskvalitetsundersøkelsen har blitt gjennomført tre år på rad, fra 2020-2022. Tilfeldigheter gjorde at gjennomføringen av alle tre rundene sammenfalt med store endringer i verdenssituasjonen. Den første runden av spørreundersøkelsen foregikk idet samfunnet stengte ned på grunn av pandemien, i mars 2020. Året etter, i mars 2021, levde vi under en rekke restriksjoner og noen steder i landet, som Oslo, stengte ned igjen. Ved årets gjennomføring av undersøkelsen, i mars 2022, var krigen i Ukraina akkurat brutt ut. Det er vanskelig å vite akkurat hvilken innvirkning dette har hatt på resultatene av undersøkelsen, men det er sannsynlig at folk har følt mer på stress og bekymring enn de ellers ville ha gjort. Uansett viser Livskvalitetsundersøkelsen at tilfredsheten med livet og opplevelsen av mestring, engasjement og ulike følelser har vært på omtrent samme nivå alle tre årene, med en liten nedgang på noen indikatorer.
Statistikken Livskvalitet er basert på data fra den nasjonale Livskvalitetsundersøkelsen som har blitt gjennomført årlig av SSB siden 2020. Undersøkelsen er en webbasert spørreundersøkelse som inneholder en rekke spørsmål om livskvalitet og levekår. I tillegg er det påkoblet registerinformasjon som gir bakgrunnsinformasjon om blant annet utdanningsnivå, inntekt og landbakgrunn. Livskvalitetsundersøkelsen har hvert år et representativt utvalg på 40 000 personer 18 år og over, og mellom 38 og 44 prosent av utvalget har svart på undersøkelsen. På grunn av noe frafallsskjevhet blir svarene vektet slik at de skal være representative for befolkningen i Norge. Du kan lese mer om datainnsamlingen her: Livskvalitetsundersøkelsen 2022
Referanser
Barstad, A. (2016). Opphopning av dårlige levekår. Rapporter 2016/32. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/285523?_ts=1588ffd8b60
Sandvik, L. (2018). Enslige mer utsatt for fattigdomsproblemer. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/enslige-mer-utsatt-for-fattigdomsproblemer
Støren, K. og Rønning E. (2021). Livskvalitet i Norge 2021. Rapporter 2021/27. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/livskvalitet-i-norge-2021
