Livskvalitetsundersøkelsen gjennomføres årlig av Statistisk sentralbyrå, og kartlegger nordmenns subjektive livskvalitet på mange områder. På et spørsmål om hvor fornøyd man er med livet alt i alt på en skala fra 0-10, svarer befolkningen i Norge i gjennomsnitt 6,9. På spørsmål om man er fornøyd med ulike områder av livet, som egen helse, økonomi og bosted, og på spørsmål om opplevelse av mening, engasjement, optimisme og givende sosiale relasjoner, ligger alle snittene på mellom 6 og 8 i 2026. Tilfredshet med stedet der man bor er den indikatoren som får høyest skår (7,9), mens indikatorene som gis lavest skår er tilfredshet med sin økonomiske situasjon (6,0) og tilfredshet med fysisk helse (6,2), når vi ser på hele befolkningens svar under ett.
Gjennomsnittstall kan skjule store variasjoner og det kan ofte være mer meningsfullt å se på hvor mange som befinner seg nederst eller øverst på skalaen. Og ikke minst, hva som kjennetegner dem som opplever På de fleste indikatorene har svarene blitt gruppert slik at svar fra 0 til og med 5 angir en lav skår, 6 til og med 8 angir middels skår og 9 til og med 10 angir høy skår. . Det varierer blant annet med alder, økonomisk status, samlivsform, helsesituasjon og seksuell orientering.
Statistikken inneholder 14 indikatorer på subjektiv livskvalitet: Du finner tabeller over livskvalitet i SSBs statistikkbank. Der fordeles disse indikatorene etter mange forskjellige bakgrunnsvariabler.
Sosial ulikhet i livskvalitet
I Norge er det tydelige forskjeller i livskvalitet mellom ulike grupper av befolkningen. Pensjonister, personer med høy inntekt, og personer med lengre universitets- og høgskoleutdanning er blant gruppene som er mest fornøyd med livet og oftere enn andre oppgir høye skårer på flere områder. Personer som bor med samboer eller ektefelle er også blant gruppene som er mer tilfredse enn gjennomsnittet på mange av indikatorene som er med i statistikken.
Personer som står utenfor arbeidslivet, har lav inntekt eller utdanning, personer med fysiske eller psykiske helseplager og Enslige er her definert som personer som ikke bor med en partner. De kan ha et forhold til en kjæreste de ikke bor med. (både enslige uten barn og enslige forsørgere) er blant gruppene som er mindre fornøyd med livet og som oftere opplever lav livskvalitet. Ikke-heterofile er også blant de mest utsatte gruppene.
Under kan du utforske hvor god livskvalitet vi oppgir å ha, sortert etter mange slike kjennetegn. I nedtrekksmenyen øverst kan du velge forskjellige indikatorer for Handler om personers egen vurdering av tilfredshet med livet sitt generelt og med viktige livsområder, ulike aspekter av psykologisk fungering, og tilstedeværelse av positive og negative følelser.. Blar du deg forbi grafikken kan du lese mer om utvalgte grupper av befolkningen og hvordan de oppgir å ha det.
Alle tallene til denne visualiseringen finnes i Statistikkbanken.
13 utvalgte livskvalitetsindikatorer som viser fordeling av andel med lav, middels og høy skår i prosent samt gjennomsnittlig skår gruppert på 11 grupper av kjennemerker (kjønn, alder, utdanningsnivå etc). De 13 indikatorene er: 1. Tilfredshet med livet alt i alt 2. Tilfredshet med fysisk helse 3. Tilfredshet med psykisk helse 4. Tilfredshet med stedet man bor 5. Tilfredshet med fritid til rådighet 6. Tilfredshet med økonomisk situasjon 7. Tilfredshet med forhold til venner 8. Optimisme for fremtiden 9. Opplevelse av mening 10. Opplevelse av engasjement 11. Opplevelse av mestring 12. Givende sosiale relasjoner 13. Bidrag til andres livskvalitet Bruksanvisning: Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv). Metainformasjon: Tallgrunnlag: Alle tallene til denne visualiseringen finnes i disse Statistikkbank-tabellene. Tilgjengelighet: I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere. Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv nyttigst for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.
Velg indikatoren du ønsker å se på fra nedtrekksmenyen øverst. Du kan lese av verdier ved å bevege markøren over hvert felt.
Informasjon og dokumentasjon om tallene finnes i statistikken Livskvalitet.
Mange unge opplever livet som lite meningsfylt
24 prosent av den voksne befolkningen opplever lav tilfredshet med livet alt i alt og 23 prosent opplever høy tilfredshet, men det er forskjeller i subjektiv livskvalitet mellom ulike aldersgrupper. Unge voksne (18-24 år) oppgir oftere dårlig livskvalitet enn dem som er eldre. Det gjelder på mange områder, men de unge skiller seg særlig ut med mange som opplever lav tilfredshet med økonomisk situasjon, psykisk helse og opplevelse av mening. Én av tre unge voksne oppgir en lav skår på opplevelse av mening, og over halvparten er lite tilfredse med sin økonomiske situasjon.
Aldersgruppen 67-79 år oppgir høyest livskvalitet på de fleste områdene. Unntakene er opplevelse av mestring og fremtidsoptimisme, der en større andel i denne aldersgruppen oppgir lav skår sammenlignet med de yngre aldersgruppene.
Også i den eldste aldersgruppen 80 år og over ser vi noe av det samme mønsteret som for gruppen 67-79 år: de har relativt høye skårer i tilfredshet med livet, opplevelse av mening og tilfredshet med psykisk helse, men lave skårer i optimisme for fremtiden og opplevelse av mestring. I aldersgruppen 80 år og over er det imidlertid flere forhold som påvirker tolkningen av tallene, som lav svarprosent og stor frafallsskjevhet, som gjør at tallene ikke er representative for alle eldre i befolkningen.
Populasjonen til Livskvalitetsundersøkelsen er personer som er bosatte i privathusholdninger. Dette betyr at personer som er bosatte på institusjon ikke regnes som en del av populasjonen undersøkelsen er ment å speile. Dette gjelder alle aldersgrupper, men har størst betydning for den eldste aldersgruppen, hvor en større andel bor på institusjon enn i de yngre aldersgruppene. I tillegg er det flere forhold som gjør at de eldre som deltar i undersøkelsen kan være mindre representative for populasjonen 80 år og eldre. Livskvalitetsundersøkelsen gjennomføres som en spørreundersøkelse på web, og personer i alderen 80 år og eldre har lav svarprosent. Det er også stor frafallsskjevhet i den eldste aldersgruppen, som betyr at de eldste som besvarer undersøkelsen skiller seg fra de eldre som ikke deltar, i for eksempel kjønn, utdanningsnivå og inntekt. Eldre er også i større grad enn andre aldersgrupper forhindret fra å delta i undersøkelsen på grunn av dårlig helse, som gjør at vi får få svar fra eldre med dårlig helse. Disse forholdene må tas i betraktning når man tolker resultatene for den eldste aldersgruppen i Livskvalitetsundersøkelsen. Du kan lese mer om analyser av eldres representativitet i Livskvalitetsundersøkelsen her: Eldres representativitet i webundersøkelser Og mer om et eksperimentet der vi har testet ut ulike datainnsamlingsmetoder for de eldste respondentene her: Eksperiment blant respondenter 80 år og eldre i Livskvalitetsundersøkelsen 2025
Å bo med en partner er relatert til høyere livskvalitet
Vi vet fra tidligere undersøkelser at enslige ofte har flere levekårsproblemer og flere økonomiske utfordringer enn personer som bor sammen med en partner. Denne forskjellen ser vi også i egenvurdert livskvalitet i denne statistikken. Personer som bor sammen med en partner oppgir bedre livskvalitet enn enslige på de fleste områder.
Også det å bo med barn ser ut til å ha en betydning for livskvaliteten. Par som bor med barn og enslige forsørgere oppgir lavere skårer på flere indikatorer på subjektiv livskvalitet enn par uten barn og enslige uten barn. De som bor med barn er spesielt mindre tilfredse med fritid til rådighet og med økonomisk situasjon, enn par og enslige uten barn. Dette kan ha en sammenheng med utgiftene til barnefamilier sammenlignet med dem uten barn, og at mye av fritiden går til samvær med barna.
Enslige forsørgere er særlig utsatt, det er i denne gruppen at størst andel oppgir lave skårer. Enslige forsørgere har spesielt lave skårer på tilfredshet med økonomisk situasjon, tilfredshet med fritid til rådighet og tilfredshet med livet alt i alt. Nesten to av tre enslige forsørgere er lite tilfredse med sin økonomiske situasjon, som viser at det er krevende å få endene til å møtes og at dette er en økonomisk utsatt gruppe. Enslige forsørgere opplever også i mindre grad at deres sosiale relasjoner er støttende og givende enn de andre gruppene.
I Livskvalitetsundersøkelsen har vi også spurt enslige om de har kjæreste. Vi ser at enslige med kjæreste oftere har bedre livskvalitet enn enslige uten kjæreste. Dette gjelder både enslige uten barn og enslige forsørgere. Det er spesielt store forskjeller når det gjelder fremtidsoptimisme og tilfredshet med fysisk helse. For enslige forsørgere er det i tillegg stor forskjell i opplevelse av mening avhengig av om man har kjæreste eller ikke.
Vi vet ikke sikkert om det er det å ha en kjæreste i seg selv som gir bedre livskvalitet for enslige med kjæreste, men det er nærliggende å tro at det å ha en fortrolig har betydning for hvordan man har det. Enslige er oftere ensomme enn dem som bor sammen med noen, og ensomhet er forbundet med lavere tilfredshet med livet (Støren og Rønning 2021 s 62). Enslige og enslige forsørgere uten kjæreste er mindre fornøyd med sine sosiale relasjoner enn dem med kjæreste og par som bor sammen.
Livskvalitet i by og bygd
Det er små forskjeller i livskvalitet når vi ser på hvor i Norge man bor. Det er også liten forskjell når vi sammenligner sentrale og mindre sentrale kommuner. Det er noe større andel med høy livskvalitet i de mer sentrale kommune når det gjelder tilfredshet med fysisk helse, tilfredshet med stedet man bor, opplevelse av mestring og givende sosiale relasjoner, enn i de minst sentrale kommunene. Motsatt er det i de minst sentrale kommunene en litt større andel som er tilfreds med fritid til rådighet, og de opplever i større grad engasjement, sammenlignet med de som bor i de mer sentrale kommunene. Forskjellene er små, og det kan hende at en del av årsaken er at befolkningene i mer og mindre sentrale kommuner skiller seg fra hverandre i for eksempel alder, der befolkningen i de minst sentrale kommunene er eldre.
Høy inntekt og utdanning er relatert til høy livskvalitet
Andelen som oppgir lav livskvalitet er mye større i gruppen som Den fjerdedelen av befolkningen som tjener minst, justert for husholdningsstørrelse. enn i gruppen som Den fjerdedelen av befolkningen som tjener mest, justert for husholdningsstørrelse. Størst er naturlig nok forskjellene mellom inntektsgruppene på spørsmål om økonomisk tilfredshet. Her oppgir mer enn halvparten av gruppen med lavest inntekt lav tilfredshet, mot 21 prosent i gruppen med høyest inntekt. Gruppen med lavest inntekt skårer imidlertid dårligere på alle indikatorene vi har med i statistikken, sammenlignet med gruppene som tjener mer, det vil si også på indikatorer som vi ikke forbinder med økonomisk velstand, som opplevelse av mening og engasjement og givende sosiale relasjoner.
Vi ser også klare forskjeller i livskvalitet når vi sammenligner personer med ulikt utdanningsnivå. Personer med lav utdanning opplever oftere lav livskvalitet enn personer med høyere utdanning. Det gjelder på alle områdene av livskvalitet som vi måler i denne statistikken, med unntak av tilfredshet med fritid til rådighet, der de med høyest utdanning er minst tilfredse. Sistnevnte kan ha en sammenheng med at personer med høyere utdanning oftere jobber hjemmefra utenom vanlig arbeidstid.
Personer utenfor arbeidslivet er mindre tilfredse med livet
Det å stå i arbeid ser ut til å ha mye å si for hvordan vi har det. Det er stor forskjell i livskvalitet når vi sammenligner arbeidsledige og arbeidsuføre med yrkesaktive. I gruppene utenfor arbeid oppgir halvparten eller mer lav tilfredshet med livet alt i alt, mot 21 prosent blant yrkesaktive, slik figur 3 viser. Dette kan henge sammen med at de som står utenfor arbeid som arbeidsledige eller uføre også oftere har lav inntekt og en mer anstrengt økonomi.
Alderspensjonister er heller ikke i arbeid, men det skyldes livsfase, og pensjonister er blant gruppene med høyest livskvalitet på flere av indikatorene.
Studenter er mindre tilfredse enn yrkesaktive, men mer tilfredse enn arbeidsledige og arbeidsuføre.
Helseutfordringer relatert til lav livskvalitet
Arbeidsuføre er en gruppe med helseproblemer som helt eller delvis står utenfor arbeidslivet. Vi ser også at personer med Personer som oppgir at de har helseproblemer eller sykdommer som har vart eller forventes å vare i minst 6 måneder, og hvor dette skaper begrensninger i å utføre hverdagsaktiviteter.og personer med Personer som har hatt symptomer på psykiske plager (angst og depresjon) siste 14 dager, defineres ut ifra selvrapporterte svar på om man har vært plaget av nervøsitet, engstelse, følelse av håpløshet, tungsindighet eller mye bekymring (Hopkins Symptom Check List-5)., uavhengig av om de er yrkesaktive eller utenfor arbeid, er blant gruppene hvor størst andel oppgir lav tilfredshet med livet, henholdsvis 37 og 55 prosent i 2026.
Stor variasjon i innvandreres livskvalitet
Personer som selv har innvandret til Norge. Innvandrere er videre gruppert etter fødeland, med følgende todeling: Innvandrere fra EU etc. (EU28/EØS, Sveits, USA, Canada, Australia and New Zealand) og innvandrere frå Afrika, Asia etc. (Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU28/EØS/Sveits) trekkes også ofte fram som en utsatt gruppe. Når vi ser på livskvalitet, varierer det litt fra indikator til indikator, men innvandrere som helhet skiller seg ikke så mye fra den øvrige befolkningen på mange av indikatorene. På spørsmål om tilfredshet med økonomisk situasjon, fritid til rådighet og sosiale relasjoner oppgir innvandrere, og særlig Innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU28/EØS/Sveits, noe oftere lav tilfredshet. Innvandrere er en gruppe med store variasjoner, og andelene som oppgis i tabellene skjuler til en viss grad at det kan være store forskjeller i livskvalitet mellom innvandrere med ulik landbakgrunn og botid i Norge.
Ikke-heterofile er en utsatt gruppe
Personer med en annen seksuell orientering enn heterofil er også blant gruppene med dårligst livskvalitet. Det er flere unge enn eldre som oppgir at de har en Personer som har svart enten homofil, lesbisk, bifil, panfil, skeiv, aseksuell, flytende eller annen seksuell orientering, på spørsmål om seksuell orientering., men også når vi sammenligner personer i samme aldergruppe, ser vi at de ikke-heterofile jevnt over skårer dårligere enn heterofile. Det samme er funnet i tidligere analyser av ikke-heterofiles subjektive livskvalitet og mer objektive levekår.
Opphopning av kjennetegn knyttet til lav livskvalitet
Gruppene som har lavere livskvalitet er delvis overlappende. For eksempel er det overlapp mellom å være arbeidsufør, ha helseplager og lav inntekt. En analyse av opphopning av kjennetegn som er relatert til lav livskvalitet viser at desto flere kjennetegn knyttet til lav livskvalitet en person har, desto lavere er livskvaliteten. Analysen viser også at de fleste personer i utsatte grupper har flere kjennetegn knyttet til lav livskvalitet, for eksempel å være ung, enslig og ha lav utdanning og inntekt, eller å være ufør, ha helseproblemer, og lav inntekt (Støren, Dalen & Arnesen, 2024).
Livstilfredsheten høyere i Norge enn i mange andre land
Norge skårer høyt på livskvalitet når vi sammenligner med andre land. Det publiseres også hvert år en rapport om livskvalitet for de fleste land i verden basert på data fra Gallup World Poll. Siden rapporten først ble publisert i 2012 har Norge alltid vært på listen over de ti landene med høyest livskvalitet. Hvor høyt på lista over de 10 mest lykkelige landene Norge ligger har imidlertid endret seg i løpet av disse årene. I 2026 ligger Norge på 6. plass etter alle de andre nordiske landene og Costa Rica, mens vi i 2013 lå på 2. plass etter Danmark.
Figur 5 viser gjennomsnittsskåren på livstilfredshet for de landene øverst og nederst på listen i World Happiness Report 2026. Blant topp 10 finner vi Norge og de andre nordiske landene, Costa Rica, Nederland, Israel, Luxemburg og Sveits. På bunnen finner vi blant andre Afghanistan, Sierra Leone og Malawi.
Basert på statistikk fra Eurostat om livskvaliteten i land i Europa skårer også Norge høyere enn snittet i EU, og på nivå med land som Nederland, Belgia og Danmark, basert på tall fra 2024.
Måling av livskvalitet i en urolig tid
Livskvalitetsundersøkelsen har blitt gjennomført syv år på rad, fra 2020-2026. Tilfeldigheter gjorde at gjennomføringen av alle tre første rundene sammenfalt med store endringer i verdenssituasjonen. Den første runden av spørreundersøkelsen foregikk idet samfunnet stengte ned på grunn av covid 19-pandemien, i mars 2020. Året etter, i mars 2021, levde vi under en rekke restriksjoner og noen steder i landet, som Oslo, stengte ned igjen. Ved gjennomføringen av undersøkelsen i mars 2022 var krigen i Ukraina akkurat brutt ut. Undersøkelsen i mars 2023 ble gjennomført i en mer normal verdenssituasjon, men i en periode med sterk prisvekst og økende renter. Siden 2023 har rentene og prisnivået fortsatt på et høyt nivå.
Det er vanskelig å vite akkurat hvilken innvirkning de ulike omstendighetene har hatt på resultatene av undersøkelsene, men det er sannsynlig at folk har følt mer på stress og bekymring enn de ellers ville ha gjort.
Negativ utvikling under pandemien
Det var en liten nedgang i flere av indikatorene på subjektiv livskvalitet under pandemien. Fra 2020 til 2021 sank befolkningens skårer på tilfredshet med livet, fysisk og psykisk helse, opplevelse av mening, engasjement og givende sosiale relasjoner. Denne nedgangen kan kanskje skyldes at befolkningen ved gjennomføringen av undersøkelsen i 2021 hadde levd ett år med pandemien og at det i noen områder var nye restriksjoner i denne perioden. For de fleste av disse indikatorene har nivået fra 2021 deretter holdt seg ganske stabilt til 2026. For tilfredshet med livet har nivået økt jevnt igjen i perioden 2021-2024, og deretter flatet ut. Befolkningens tilfredshet med livet gikk fra et nivå på 7,0 i 2020 til 6,6 i 2021. Deretter har nivået økt til 6,9 i 2024, og det har ikke vært videre endring etter dette. Nivået er omtrent tilbake på det det var i 2020.
Prisvekst og renter påvirker tilfredshet
Andre indikatorer ser ut til å være mer påvirket av den økonomiske situasjonen med sterk prisvekst og økende renter. Tilfredsheten med egen økonomiske situasjon sank fra 6,5 i 2021 til 6,2 i 2023. Endringen i opplevelsen av sin personlige økonomi var ulik for ulike grupper, og nedgangen i tilfredsheten var stor for blant annet unge, arbeidsledige, studenter og enslige forsørgere. Eldre og pensjonister hadde derimot ikke opplevd en nedgang i tilfredshet med økonomisk situasjon i samme periode.
Fra 2024 til 2025 var det en svak positiv endring i indikatorene tilfredshet med økonomisk situasjon og opplevelse av mening. Tilfredshet med økonomisk situasjon økte fra 6,2 i 2024 til 6,3 i 2025, som tydet på at det for mange har vært en svak bedring i deres økonomiske situasjon. Statistikk om fattigdomsproblemer viste også at noe færre hadde dårlig råd i 2025 sammenlignet med 2024, selv om utbredelsen av økonomiske problemer fortsatt lå på et høyt nivå. Bedringen i tilfredshet med økonomisk situasjon gjaldt imidlertid ikke alle grupper i befolkningen, og spesielt enslige forsørgere, arbeidsledige, uføre og unge i alder 18-24 opplevde i stedet en svak forverring av sin økonomiske situasjon mellom 2024 og 2025.
Fra 2025 til 2026 ser vi igjen en negativ utvikling i tilfredshet med økonomisk situasjon, og nedgangen fra 6,3 til 6,0 i gjennomsnittlig tilfredshet er relativt stor. Den markante nedgangen mellom 2025 og 2026 tyder på at mange det siste året har opplevd en betydelig forverring av deres økonomiske situasjon.
Størst endring i tilfredshet med fysisk helse, økonomisk situasjon, og fritid til rådighet
Sammenligner vi det gjennomsnittlige nivået på hver av livskvalitetsindikatorene i 2026 med nivået i 2020, ser vi at det er noen indikatorer som har endret seg mer enn andre de siste syv årene. Den største endringen finner vi i gjennomsnittsskårene for tilfredshet med fysisk helse, tilfredshet med sin økonomiske situasjon, og med fritid til rådighet. Disse ligger i 2026 på et nivå 0,4 poeng lavere enn i 2020.
Endringene i gjennomsnittsskår gjenspeiles også i andelen som er lite tilfredse med disse områdene, som har økt med 5-6 prosentpoeng fra 2020 til 2026. Økonomisk situasjon, fysisk helse og fritid til rådighet er også de områdene som befolkningen er minst tilfredse med. Den gjennomsnittlige tilfredsheten med økonomisk situasjon er i 2026 6,0, og andelen med lav tilfredshet er 38 prosent (mot 6,4 i gjennomsnitt og 33 prosent med lav tilfredshet i 2020). Tilfredsheten med fysisk helse er i 2026 i gjennomsnitt 6,2, og andelen med lav tilfredshet er 35 prosent (mot 6,6 i gjennomsnitt og 29 prosent med lav tilfredshet i 2020).
Også tilfredshet med psykisk helse har endret seg en del, den har sunket med 0,3 poeng. Tilfredshet med psykisk helse er 6,9 i 2026, mot 7,2 i gjennomsnitt i 2020. Andelen med lav tilfredshet har økt med 6 prosentpoeng, fra 22 til 28 prosent i 2026.
Indikatorene som i 2026 har endret seg minst sammenlignet med 2020, er opplevelsen av sosiale relasjoner som støttende og givende, tilfredshet med livet alt i alt og stedet man bor, optimisme for fremtiden og opplevelsen av mening. Disse hadde en negativ utvikling under pandemien eller de første årene etterpå, men har deretter økt til omtrent samme nivå igjen. Opplevelsen av sosiale relasjoner er på samme nivå i 2026 som i 2020, mens de fire andre indikatorene har gjennomsnittsskårer i 2026 som ligger 0,1 poeng under gjennomsnittsskåren i 2020.
Statistikken Livskvalitet er basert på data fra den nasjonale Livskvalitetsundersøkelsen som har blitt gjennomført årlig av SSB siden 2020. Undersøkelsen er en webbasert spørreundersøkelse som inneholder en rekke spørsmål om livskvalitet og levekår. I tillegg er det påkoblet registerinformasjon som gir bakgrunnsinformasjon om blant annet utdanningsnivå, inntekt og landbakgrunn. Livskvalitetsundersøkelsen har hvert år et representativt utvalg på 40 000 personer 18 år og over, og mellom 38 og 44 prosent av utvalget har svart på undersøkelsen. På grunn av noe frafallsskjevhet blir svarene vektet slik at de skal være representative for befolkningen i Norge.
Referanser
Barstad, A. (2016). Opphopning av dårlige levekår. Rapporter 2016/32. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-
Helliwell, J. F., Layard, R., Sachs, J. D., De Neve, J.-E., Aknin, L. B., & Wang, S. (Eds.). (2026). World Happiness Report 2026. University of Oxford: Wellbeing Research Centre. Hentet fra: https://www.gallup.com/analytics/349487/gallup-global-happiness-center.aspxpublikasjoner/_attachment/285523?_ts=1588ffd8b60
Sandvik, L. (2018). Enslige mer utsatt for fattigdomsproblemer. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/enslige-mer-utsatt-for-fattigdomsproblemer
Støren, K. S., Dalen, H. B. & Arnesen, H. S. (2024). Sosial ulikhet i livskvalitet. Analyser av Livskvalitetsundersøkelsen 2022 og 2023. Rapporter 2024/22. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/sosial-ulikhet-i-livskvalitet
Støren, K. og Rønning E. (2021). Livskvalitet i Norge 2021. Rapporter 2021/27. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/livskvalitet-i-norge-2021
