Enslige mer utsatt for fattigdomsproblemer

Publisert:

Endret:

Selv om de fleste i Norge har romslig økonomi, er det grupper som strever med å få endene til å møtes. Sosialhjelpsmottakere, personer med lav inntekt og enslige går igjen blant dem som opplever fattigdomsproblemer.¹

Levekårsundersøkelsen 2017 viser at de færreste i Norge opplever husholdningens økonomi som trang, og de færreste har problemer med boligrelaterte utgifter. De fleste har også råd til grunnleggende materielle goder som møbler, klær og å gå til tannlege når de har behov for det. Økonomi er heller ingen hindring for sosial deltakelse for de fleste, for eksempel å gå ut å spise eller drikke med familie og venner.

Tematikken fattigdomsproblemer er mangfoldig og kompleks, og den kan belyses på mange måter. Den vanligste tilnærmingen er å bruke lavinntektsdefinisjoner. Mål som tar utgangspunkt i befolkningens opplevelse av sin situasjon, er et supplement til dette. Den nyopprettede statistikken Fattigdomsproblemer, levekårsundersøkelsen belyser hvilke økonomiske utfordringer som er vanlige i Norge ved å kartlegge befolkningens økonomiske romslighet samt tilgang til materielle og sosiale goder.

Fire av ti sosialhjelpsmottakere strever med å få endene til å møtes

Sosialhjelp er en økonomisk stønad til personer som er ute av stand til å forsørge seg selv, med det formål å sikre midlertidige inntekter til et forsvarlig livsopphold. Tall fra Levekårsundersøkelsen 2017 bekrefter deres vanskelige økonomiske situasjon.

Personer som har mottatt sosialhjelp, er den gruppen som i størst grad oppgir å være utsatt for fattigdomsproblemer. Fire av ti sosialhjelpsmottakere opplever det som vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes, og syv av ti har så stram økonomi at de ikke har mulighet til å betale en uforutsett utgift på 10 000 kroner. Tilsvarende gjelder dette henholdsvis 5 og 17 prosent² av befolkningen 16 år og over sett under ett. Sosialhjelpsmottakere har også i større grad vanskeligheter med å håndtere boutgifter enn befolkningen som helhet.

Figur 1. Økonomisk romslighet blant personer som bor i en husholdning som mottar sosialhjelp. Personer 16 år og over. 2017

Bor i en husholdning med svært tyngende boutgifter Bor i en husholdning som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift Bor i en husholdning som har vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes Bor i en husholdning med høy boutgiftsbelastning
Hele befolkningen 5 17 5 20
Sosialhjelpsmottakere 26 70 42 50

Når det gjelder materielle og sosiale goder, mangler sosialhjelpsmottakere oftere slike grunnleggende goder av økonomiske årsaker. 23 prosent av sosialhjelpsmottakere har ikke råd til å spise kjøtt eller fisk annenhver dag, og 50 prosent har ikke råd til å erstatte utslitte møbler, for å nevne noe. I befolkningen 16 år og over gjelder det henholdsvis 3 og 7 prosent. Personer som mottar sosialhjelp, er også i større grad forhindret fra å delta sosialt eller dra på ferie på grunn av dårlig økonomi.

Enslige mer utsatt enn par

Enslige i alle aldre, foruten unge enslige som bor med foreldre, har i større grad enn par problemer med å få endene til å møtes og i mindre grad økonomisk likviditet til å klare en uforutsett utgift. De har også i større grad tyngende boutgifter og i noe større grad problemer med å betale boligrelaterte boutgifter. 20 prosent av enslige i alderen 45 til 66 år og 8 prosent enslige som er 67 år eller eldre, mangler minst ett materielt gode. Til sammenligning gjelder dette 4 og 3 prosent blant par uten barn i samme alder. Enslige, særlig enslige i alderen 16 til 66 år, mangler også i større grad sosiale goder sammenlignet med par uten barn i samme alder. Mellom 17 og 21 prosent enslige i alderen 16–66 år mangler minst ett sosialt gode av økonomiske årsaker, den tilsvarende andelen blant par uten barn er 4–7 prosent.

Figur 2. Andel som mangler minst en materiell gode, etter familiefase. 2017

Mangler minst en materiell gode
Enslige 16-24 år som bor hos foreldre 9
Enslige 16-24 år ellers 39
Enslige 25-44 år 28
Par 16-44 år u/ barn 19
Enslige forsørgere 38
Par m/barn 0-6 år, yngste barn 10
Par m/barn 7-19 år, yngste barn 5
Par u/barn, 45-66 år 4
Par u/barn, 67 år eller eldre 3
Enslige 45-66 år 20
Enslige 67 år eller eldre 8

Betydningen av å være to forsørgere i stedet for én kommer også tydelig fram hvis vi ser på barnefamilier. Par med barn kommer generelt godt ut av det økonomisk, mens enslige forsørgere oftere uttrykker at de har økonomiske vansker.

Enslige forsørgere i alt, uavhengig av hvilket inntektskvartil de tilhører, opplever vel så ofte økonomiske vansker som barnefamilier i laveste inntektskvintil (med to forsørgere). Eksempelvis rapporterer 16 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 19 prosent av enslige forsørgere at det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes. Disse gruppene er også i større grad forhindret fra sosial deltakelse av økonomiske årsaker, som å dra på ferie og å delta i regelmessige fritidsaktiviteter.

38 prosent av enslige forsørgere mangler minst ett materielt gode, og 33 prosent mangler minst ett sosialt gode. Blant barnefamilier med lav inntekt er tilsvarende andeler henholdsvis 22 og 25 prosent.

Én av fire med lav inntekt hindret fra å delta sosialt

Fattigdomsproblemer er, ikke overraskende, også mer utbredt blant personer i husholdninger med de 25 prosent laveste inntektene (laveste inntektskvartil). Dette er personer som bor i de husholdningene som er registrert med lavest inntekt i Norge, men det er interessant å se på hvordan de selv opplever sin egen økonomi og hvorvidt de er utsatt for fattigdomsproblemer.

For de kartlagte økonomiske utfordringene samt tilgang til materielle og sosiale goder synker andelen med fattigdomsproblemer med økende inntekt. I den fjerdedelen av befolkningen som har lavest inntekt, opplever 14 prosent at det er vanskelig å få endene til å møtes. Dette er 10 prosentpoeng høyere enn blant personer som tilhører andre inntektskvartil. I den fjerdedelen med høyest inntekt, oppgir 1 prosent at de har problemer med å få endene til å møtes. Den samme tendensen gjelder for de andre indikatorene for økonomisk romslighet. Blant personer med høyest inntekt har 8 prosent høy boutgiftsbelastning, mot 45 prosent av personer som har lavest inntekt. For befolkningen som helhet gjelder dette 20 prosent.

De aller fleste i Norge har råd til å holde boligen passe varm. Dette gjelder også for personer med lavest inntekt. Når det gjelder de andre grunnleggende godene oppgir likevel de med lavest inntekt i større grad at de ikke har råd til godet. 21 prosent med lav inntekt har ikke råd til å erstatte utslitte møbler. 11 prosent har ikke råd til å erstatte utslitte klær. Dette er på samme nivå som for gjennomsnittet av befolkningen i Europa i 2015, men betydelig høyere enn for befolkningen i Norge i 2017 generelt (4 prosent).

Figur 3. Sosiale mangler, etter inntektskvartil. Personer 16 år og over. 2017

Ikke råd til en ukes ferie i løpet av et år Ikke råd til å bruke litt penger på seg selv en gang i uken Ikke råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter Ikke råd til å spise og drikke ute med venner og familie minst en gang i måneden
Laveste inntektskvartil 19 10 10 8
Andre inntektskvartil 4 3 4 4
Tredje inntektskvartil 2 1 1 1
Høyeste inntektskvartil 0 0 1 0

Personer i laveste inntektskvartil opplever også i større grad at de ikke har råd til å bruke litt penger på seg selv sammenlignet med andre inntektsgrupper. Én av fire personer med lavest inntekt mangler minst ett sosialt gode som for eksempel å ha råd til å spise og drikke ute med venner og familie minst en gang i måneden. Blant dem med høyest inntekt gjelder dette én av hundre personer.

¹ Tall i statistikkbanken ble revidert 16. august 2022 pga endring i vektene.

² Tallene i artikkelen er rettet.

Ny statistikk om fattigdomsproblemer

Denne statistikken publiseres for første gang av Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2018 med data fra 2017. Formålet er å belyse fattigdomsproblemer i Norge gjennom indikatorer på økonomisk sårbarhet, materielle mangler og sosiale mangler, basert på data fra den årlige Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Statistikken Fattigdomsproblemer beskriver hvilke økonomiske utfordringer som er vanlige i Norge, enten det er problemer med å betale løpende eller mer uforutsette utgifter, subjektiv oppfatning av egen økonomisk situasjon og mangel på ulike materielle og sosiale goder.

Eurostat publiserer årlig indikatorer over inntekt, sosial inkludering og levekår for de 28 EU-landene, samt Island, Norge, Sveits og Tyrkia. Hovedkilden til indikatorene er data samlet inn i forbindelse med EU-Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC). Norge har siden 2003 gjennomført Levekårsundersøkelsen EU-SILC, en kombinert undersøkelse som både dekker krav fra Eurostat (EU-SILC) og nasjonale statistikkbehov (Levekårsundersøkelsen). SSB har imidlertid ikke publisert offisiell statistikk basert på data samlet inn i forbindelse med EU-SILC, med unntak av statistikken om boforhold. Fra og med 2018 vil SSB publisere offisiell statistikk på utvalgte indikatorer fra EU-SILC i statistikken om fattigdomsproblemer. Flere av indikatorene SSB publiserer i statistikken Fattigdomsproblemer, publiseres også av Eurostat. Her kan man finne tall for de 28 EU-landene, samt Island, Norge, Sveits og Tyrkia. SSB leverer mikrodata til Eurostat. Det kan derfor være små avvik mellom tallene Eurostat publiserer og tallene SSB publiserer.

Kontakt