Artikler om livskvalitet
Artikler, analyser og publikasjoner
2024
Livskvaliteten øker blant unge Artikkel 29. oktober
Tilfredsheten med livet fortsetter å øke etter nedgangen under koronapandemien. Økningen skjer i hovedsak for unge, mens tilfredsheten er mer stabil i resten av befolkningen. Unge har likevel lavere livskvalitet enn eldre.
Flere psykiske plager blant studenter Artikkel 17. september
Studenter har flere psykiske plager enn yrkesaktive i samme alder. Differansen i forekomst av psykiske plager mellom studenter og yrkesaktive øker med alderen. Det er imidlertid unge utenfor studier og arbeid som har dårligst psykisk helse.
Lavere livskvalitet hos dem med forbruksgjeld Analyse 21. februar
Livskvalitetsundersøkelsene viser at det å ha gjeld i form av forbrukslån eller kredittgjeld øker sannsynligheten for å rapportere lav livskvalitet, særlig hos unge. Men tallene viser også at det å ha vanlig pantsikret gjeld har lite å si for opplevd livskvalitet.
Lavere livskvalitet blant ikke-heterofile Artikkel 4. januar
Ikke-heterofile oppgir lavere tilfredshet med livet enn heterofile. De har også mer negative følelser og opplever mindre mening og engasjement. Sammensetning av alder, utdanning, yrkesaktivitet, inntekt og samliv kan forklare noe av forskjellen i livskvalitet.
2023
Dårligere livskvalitet blant enslige Artikkel 18. januar
Livskvalitetsundersøkelsen viser at sosiale relasjoner er viktig for livskvaliteten. Enslige har dårligere livskvalitet enn de med partner, og særlig er enslige menn mindre tilfreds med sine sosiale relasjoner sammenliknet med enslige kvinner.
2022
Hvor fornøyde er vi med livet i Norge? Artikkel 1. desember
På spørsmål om man er fornøyd med livet alt i alt, svarer befolkningen i Norge i gjennomsnitt 7 på en skala fra 0–10.
Betydelig bedre livskvalitet blant de med kjæreste enn blant single Artikkel 1. desember
4 av 10 single oppgir å være lite tilfreds med livet. Forskjellen i livskvalitet mellom de med og uten kjæreste er størst i aldersgruppen 25-44 år.
En av fem opplever diskriminering Artikkel 7. november
Unge voksne, innvandrere, ikke-heterofile og personer med dårlig helse eller lav sosioøkonomisk status opplever mest diskriminering. De fleste som føler seg diskriminert sier at det er på bakgrunn av sykdom, kjønn eller alder.
Negative livshendelser – hvem rammes mest? Analyse 14. september
Mest utsatt for negative livshendelser er personer med lav utdanning, mottakere av sosialhjelp, enkelte grupper blant skeive og de som har nedsatt funksjonsevne. Økonomiske problemer og psykisk vold er livshendelsene som er forbundet med størst risiko for psykiske helseproblemer på kort sikt. I tillegg ser det ut til at psykisk vold og andre voldshendelser også har langsiktige konsekvenser, knyttet til økt risiko for utenforskap og nedsatt psykisk helse.
Leietakere mindre fornøyd med livet Analyse 11. mars
Å leie bolig en periode i løpet av livet er svært vanlig. Samtidig har personer som leier bolig oftere levekårsproblemer og dårligere boforhold enn eiere. Dette er særlig tilfellet for personer som leier senere i livet og for barnefamilier. Disse gruppene leieboere har også lavere opplevd livskvalitet enn eiere.
Store forskjeller i innvandreres livskvalitet Analyse 1. mars
Innvandrere har i snitt like høy opplevd livskvalitet som den øvrige befolkningen. Blant innvandre og i øvrige befolkning finner vi lavere livskvalitet blant yngre, personer med lav inntekt, arbeidsledige, uføre, og blant eneboende og enslige forsørgere. Det er visse forskjeller i livskvalitet mellom innvandrere fra ulike landgrupper.
2021
Vi har blitt mindre fornøyd med livet under pandemien Artikkel 2. november
Nesten 1 av 3 svarte at de var lite fornøyde med livet ett år etter pandemien kom til Norge. Det er flere enn ett år tidligere. Oslofolk skiller seg ut med en større nedgang i livskvalitet enn resten av landet.
Store sosiale forskjeller i livskvalitet Artikkel 2. november
Personer med høy inntekt, utdanning og jobb er blant de med best livskvalitet. Utsatte grupper som skeive, arbeidsledige og personer med nedsatt funksjonsevne eller psykiske plager er de med dårligst livskvalitet.