I notatets første del beskrives metoden for konstruksjon av tilbakefallsstatistikk etter ilagt straffereaksjon. Datagrunnlaget er straffereaksjoner, unntatt forenklede forelegg, med alle straffbare forhold, i de seks statistikkårgangene 2019-2024. En utgangspopulasjon er konstruert for «hovedreaksjonen» til alle personer med minst en reaksjon ilagt i 2019. For denne populasjonen er det konstruert ulike varianter av tilbakefallsrater basert på nye lovbrudd (straffbare forhold) begått i en gitt periode etter ilagt hovedreaksjon – «tilbakefallsperioden» – som er gitt en reaksjon registrert i politiets reaksjonsregister (SSP) innen en gitt periode – «registreringsperioden». I tillegg til generelt tilbakefall til hvilket som helst lovbrudd, er det konstruert tilbakefall avgrenset til mer alvorlige typer lovbrudd, i hovedsak basert på lovbruddenes strafferamme.

I notatets andre del er det gitt eksempler på tilbakefallsstatistikk basert på 6 ulike varianter av tilbakefall etter ilagt straffereaksjon: generelt og mer alvorlig tilbakefall etter henholdsvis 1, 2 og 3 år etter ilagt straffereaksjon.

Tilbakefallsratene etter hovedtype reaksjon og etter reaksjoner for ulike typer hovedlovbrudd tegner et liknende bilde som de eksisterende og sammenliknbare tilbakefallsstatistikkene for siktede:

  • I snitt er tilbakefallet noe høyere for personer med hovedreaksjon ilagt av domstolen enn de med hovedreaksjon ilagt av påtalemyndigheten.
  • Det er stor variasjon i tilbakefall etter hovedlovbruddet for reaksjonen, med høyest tilbakefall for lovbruddsgruppen vold og mishandling.
  • Menn har generelt høyere tilbakefall enn kvinner, og yngre høyere tilbakefall enn eldre.

Tilbakefallsratene basert på reaksjonsstatistikken gir noen flere nyanser om ulike forhold:

  • Type reaksjon har relativt liten betydning sammenlignet med andre faktorer.
  • Personer som har mottatt en tidligere straffereaksjon, før hovedreaksjonen i 2019, har betydelig høyere tilbakefall enn andre.
  • Personer registrert som arbeidsledige har generelt betydelig høyere tilbakefallsrate enn andre straffede. Betydningen av tilknytning til arbeidsmarkedet for tilbakefallsraten øker med alder.

Noen forbehold er særlig viktige ved bruk av tilbakefallsstastikk etter typer reaksjon:

  • Forskjeller i tilbakefall etter ulike typer reaksjon er rent deskriptive og viser ikke den spesifikke effekten i bruk av ulike reaksjonstyper og straffeutmåling.
  • Alle lovbrudd fanges ikke opp av rettsvesenet og gis en straffereaksjon. Dette gjelder særlig ved særreaksjoner.
  • For personer under 18 år er terskelen for strenge reaksjoner høy, og tallene små. Det særpregede reaksjonsbildet for personer under 18 år gjør at disse tallene, herunder tilbakefall etter ungdomsstraff og andre aldersspesifikke reaksjoner, må tolkes med varsomhet.