Minste antall straffedommer på 30 år

Det ble registrert 277 000 rettskraftige straffereaksjoner i 2017, som er en nedgang på 4,7 prosent fra 2016. I alt 249 000 personer fikk én eller flere av disse straffereaksjonene. Det viser nye tall fra statistikken Straffereaksjoner. Forenklede forelegg ilagt av politi og tollvesen med delegert påtalemyndighet, sto for nesten 210 000 av reaksjonene og påvirker den totale endringen mest. I tillegg var det nærmere 50 000 andre reaksjoner ilagt av påtalemyndigheten, som innebærer en nedgang på 7,4 prosent fra året før.

Størst var likevel den relative nedgangen, på 11 prosent, for reaksjoner ilagt av domstolene. De 17 700 straffedommene i 2017 er det minste antallet i statistikken siden 1980-tallet, og vi må helt tilbake til 1960-tallet for å finne et år med færre straffedommer i forhold til innbyggertallet, slik figur 1 viser. 

Særlig nedgang for fengselsdommer

For de fleste reaksjonstypene har det vært en nedgang i flere år. Sammenliknet med 2007 var det over 20 prosent færre av både forenklede forelegg, forelegg og straffereaksjoner ilagt ved dom i 2017. Det fallende antallet dommer det siste tiåret er særlig preget av færre dommer på betinget fengsel, som har blitt nær halvert siden toppåret 2005. Dette framgår av figur 2. 

Mens antallet dommer på ubetinget fengsel har holdt seg nokså stabilt i overkant av 10 000 dommer i året fra 2005 til 2016, er det en nedgang på 13 prosent fra 2016, til 9 200 i 2017. Nedgangen i ubetingede fengselsstraffer står for nesten to tredjedeler av reduksjonen i straffedommer dette året.

To unntak fra den generelle nedgangen i straffereaksjoner i 2017 er betingede påtaleunnlatelser og særreaksjoner. De nesten 3 700 betingede påtaleunnlatelsene registrert dette året er 13 prosent flere enn året før, og mer enn en dobling siden 2007. Dette er i tråd med trenden beskrevet i tidligere artikler. I 2017 ble det også registrert til sammen 55 strafferettslige særreaksjoner, et større antall enn noe år siden disse reaksjonsformene ble innført i 2002.

Færre av de fleste typer lovbrudd

Nedgangen i det totale antallet straffereaksjoner det siste tiåret er særlig påvirket av færre trafikksaker, også når vi ser bort ifra forenklede forelegg. Siden 2010 har det i tillegg vært en tydelig reduksjon av saker hvor tyverier og heleri er hovedlovbrudd, og siden 2015 har det vært en nedgang i straffereaksjoner for rusmiddellovbrudd samt ordens- og integritetskrenkelser på over 18 prosent.

Spesielt for nedgangen i 2017 er at den også gjelder for flere typer lovbrudd der det har vært en stabil eller oppadgående trend de foregående årene, slik som for bedrageri og trusler. Unntakene i 2017 gjelder først og fremst visse særlig alvorlig lovbrudd, slik som voldtekt, grove typer vold og grove bedragerier, jamfør figur 3. Det er også 4,6 prosent økning i reaksjoner for smugling, på grunn av flere forenklede forelegg ilagt av tollvesenet.

Færre dommer for vold og mishandling

Antall straffereaksjoner gitt i saker med vold og mishandling som hovedlovbrudd gikk samlet sett ned med 7 prosent fra 2016 til 2017. Domstolene avgjør i mer enn halvparten av disse sakene, og de 3 100 avsagte dommene for vold og mishandling i 2017 er 15 prosent færre enn i 2016 og det minste antallet siden 2002.

Sammenliknet med året før er det i 2017 særlig reduksjon i antall dommer gitt for trusler samlet sett, samt for kroppsskade og kroppskrenkelse, på henholdsvis 35, 24 og 18 prosent. I tillegg går antallet dommer for mishandling i nære relasjoner for første gang ned, med 17 prosent. Denne nedgangen i dommer for trusler og voldslovbrudd bør ses i sammenheng med oppklaringsprosenten og mengden ferdig etterforskede lovbrudd i 2017.

Selv om det har vært en økning i antall dommer for noen av de mest alvorlige voldslovbruddene, er nedgangen for andre typer større, også målt i samlet idømt fengselsstraff. Vold og mishandling er den lovbruddsgruppen som bidrar mest til at det totalt ble idømt 8,5 prosent færre dager ubetinget fengsel i 2017 enn året før.

Høyere bøtesatser for fartsovertredelser

I alt ila påtalemyndighet og domstol 264 000 straffereaksjoner med bøter i 2017, som er færre enn alle år siden 2003, slik det framgår av figur 4. Utover de forenklede foreleggene var litt over 46 000 av bøtene i 2017 gitt ved forelegg. I tillegg var 8 000 bøter ilagt ved dom, og av disse kom over tre fjerdedeler i kombinasjon med en fengselsstraff. Det var en nedgang i alle de ulike formene for strafferettslige bøter i 2017.

Tross nedgangen i antallet bøter økte totalsummen kroner til innkreving på bakgrunn av disse bøtene med 16 prosent sammenlignet med 2016. Denne mengden vil variere noe fra år til år på grunn av enkelte, spesielt store bøter gitt til foretak. Økningen i 2017 skyldes imidlertid først og fremst at satsene for forenklet forelegg i trafikksaker ble hevet betydelig fra 1. januar dette året. Det ga en tydelig endring i fordelingen av bøtenes størrelse sammenlignet med årene før, slik det framgår av figur 4. Totalt ble det ilagt nærmere 1,3 milliarder kroner i bøter i 2017.