Politiet og påtalemyndigheten etterforsket ferdig noe flere lovbrudd i 2020 enn i de tre foregående årene, men fortsatt betydelig færre enn i den foregående 20-års perioden – som det fremgår av Statistikken over etterforskede lovbrudd i 2020 og figur 1.

Figur 1. Etterforskede lovbrudd, etter politiets avgjørelse. Absolutte tall


Flere trafikklovbrudd, og påtaleunnlatelser

Resultatene av etterforskningen følger flere av trendene fra årene før. Det er imidlertid også noe som er annerledes i koronaåret 2020. Dette har vi sett i statistikken over de anmeldte lovbruddene, hvor det blant annet er noe flere trafikkovertredelser samtidig med en ytterligere reduksjon for tyverier og narkotikalovbrudd. I statistikken over straffereaksjoner har vi også sett at påtaleunnlatelse er brukt langt oftere i 2020 enn tidligere år, og da særlig overfor de som har begått mindre grove narkotikalovbrudd.

Mange av de anmeldte trafikklovbruddene, tyveriene og brudd på narkotikabestemmelsene i legemiddelloven etterforskes og avgjøres relativt raskt. Flere av utviklingstrekkene i det anmeldte kriminalitetsbildet, samt de ilagte straffereaksjonene, gjenfinner vi derfor også i statistikkene over de ferdig etterforskede lovbruddene. Sammenliknet med 2019 er det blant annet 7,2 prosent flere trafikkovertredelser og 6,5 prosent flere tilfeller av ruspåvirket kjøring – samt hele 28 prosent flere lovbrudd som er avgjort i kategorien påtaleavgjørelse og andre oppklarte.

Flere uten oppklaring, i sør begrunnet med kapasitetsmangel

Hvilke avgjørelser som tas av politi og påtalemyndigheten, og hvorvidt lovbrudd ender opp med å bli oppklart eller ikke, er svært ulikt i de forskjellige lovbruddsgruppene og deres underliggende typer av lovbrudd. Utviklingen i kriminalitetsbildet og anmeldelsene har derfor stor betydning for mange av de endringene i oppklaringsprosent vi ser fra år til år. I 2020 er det noen flere av både oppklarte og ikke oppklarte lovbrudd enn i 2019, men samlet sett gikk oppklaringsprosenten noe ned – fra 49,0 til 48,1 prosent.

At stadig flere anmeldelser henlegges som uoppklart med en begrunnelse i manglende saksbehandlingskapasitet, har vi også sett i statistikkene for de foregående årene. I det første pandemiåret er det imidlertid en merkbar økning, da nesten 18 600 lovbrudd ble henlagt på denne måten. Det er 44 prosent flere enn i 2019 – og mer enn en dobling siden 2016.

Å avslutte straffeforfølgelsen av anmeldelser med en begrunnelse i manglende saksbehandlingskapasitet er også ulikt praktisert i politidistriktene. I Oslo politidistrikt (ny grense i 2020, se tekstboks) er 11 prosent av alle ferdig etterforskede lovbrudd avgjort på denne måten, og i Innlandet politidistrikt 9,4 prosent. Det geografiske skillet er svært tydelig, da alle de syv sørligste distriktene henlegger et økende antall lovbrudd på denne måten. Samtidig ser vi at så å si ingen anmeldelser henlegges med en begrunnelse i manglende saksbehandlingskapasitet i de fem nordligste politidistriktene.

Med region- og kommunereformen gikk vi 1. januar 2020 fra 18 til 11 fylker, og fra 422 til 356 kommuner. Det gir utfordringer for bruken av et stort antall av SSBs statistikker. I SSBs statistikkbanktabeller med fylkesfordeling kan man velge å ta med tall for kun nye, kun gamle eller både gamle og nye fylker. Fylkene som heter det samme vil ligge med tidsserier som strekker seg før og etter 2020, selv om også disse tidsseriene kan inneholde brudd på grunn av endringer i grensene mellom fylkene. Tilsvarende gjelder for tabellene med fordelinger på politidistrikt, hvor det fra og med 1.1.2020 er noen grensejusteringer mellom Troms, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal og Vest – og en mer betydningsfull utvidelse i Oslo og reduksjon i Sør-Øst politidistrikt. Se denne oversiktsartikkelen samt kodelister i Klass for oversikt over endringene i korrespondansene mellom kommuner, fylker og politidistrikt.

Færre utenlandske, men ikke redusert antall lovbrytere i alt

Lange perioder med lokale og nasjonale restriksjoner og nedstengninger i samfunnet, inkludert redusert mobilitet over de nasjonale grensene, har kun i begrenset grad medført endringer i hvem som er tatt for hvilke lovbrudd i Norge. Blant annet er det totale antallet lovbrytere noenlunde det samme som i de to foregående årene, selv om antallet siktede utenlandske statsborgere er noe færre i 2020.

Aldersfordelingen til de siktede, og utviklingen vi der har sett i de to-tre foregående årene, er heller ikke markant annerledes – som det fremgår av figur 2. Vi ser imidlertid også noen vesentlige endringer, da særlig i de yngste aldersgruppene.

Figur 2. Siktede for lovbrudd, etter alder


De fleste har ett, og noen få har mange, lovbrudd

De 69 900 gjerningspersonene har begått svært mange forskjellige typer, og antall, lovbrudd. Mer enn to tredeler av dem er tatt for kun ett lovbrudd. Disse står da bak om lag en tredel av alle mot personer. De 1 750 gjerningspersonene som er tatt for ti eller flere lovbrudd utgjør kun 2,5 prosent av alle siktede, men ut fra siktelsene har de begått mer enn en femdel av alle de oppklarte lovbruddene.

Mye trafikk og rus

En trafikkovertredelse eller , i all hovedsak i veitrafikken, er til 27 900 gjerningspersoner. Det er 7,8 prosent flere enn året før, og samlet sett utgjør de 40 prosent av alle siktede for lovbrudd i 2020.

I tillegg har 9 700 personer ett narkotikalovbrudd som sitt groveste lovbrudd. Av disse har 4 100 ett brudd på legemiddellovens bestemmelser om ulovlig bruk eller besittelse av mindre mengder narkotika – som er 11 prosent færre enn i året før, og 31 prosent færre enn i 2014.

Fremdeles flest 18-19 åringer tatt for lovbrudd

I hele perioden fra 2002 til 2020 er det flest siktede i alderstrinnene 18 eller 19 år, selv om det samtidig har vært en stor nedgang i omfanget av gjerningspersoner rundt denne alderen.

Andelen siktede i alderen 18 og 19 år er noe større enn året før, og tilsier at om lag 4 prosent av alle i denne alderen ble siktet for ett eller flere lovbrudd i 2020. Fordeles gjerningspersonene i denne alderen på kjønn, er andelene rundt 1,2 prosent blant kvinner og 6,5 prosent blant menn.

De i alderen 18-21 år har fremdeles størst andel siktede for rusmiddellovbrudd, trafikkovertredelser og ordensforstyrrelser, og blant disse alderstrinnene var det også størst andel siktede i lovbruddsgruppen vold og mishandling frem til og med 2017.

Økning blant de yngste

Blant gjerningspersonene i 2020 er det registrert 3 055 barn som har begått lovbrudd før de fylte 15 år. Halvparten av disse var 14 år, og nær en tredel 13 år, ut fra gjerningstidspunktet for hovedlovbruddet.

Alderstrinnet 14 år har i lengre tid hatt flest siktede for både skadeverk og tyveri, da særlig de mindre grove typene – blant annet tyveri fra butikk. I de siste tre årene gjelder dette også for lovbruddsgruppen vold og mishandling, og i 2020 også for seksuallovbrudd.

At de i alderen 14 år har høyest andel gjerningspersoner blant siktede for vold og mishandling, har dels sammenheng med en stor nedgang i gruppen med noe eldre ungdom og unge voksne – som det fremgår av figur 3. At alderstrinnene rundt 14 år skiller seg så markant ut i de aller siste årene, har imidlertid også sammenheng med det økende antallet som er tatt for kroppskrenkelser, trusler, ran og annen hensynsløs atferd i denne aldersgruppen.

Figur 3. Siktede med vold og mishandling som hovedlovbrudd, etter alder. Utvalgte år