Nye tall for siktelser og innvandrerbakgrunn

Av i alt nesten 633 000 siktelser for lovbrudd avgjort i rettsvesenet i årene 2015-2018 var 16 prosent mot innvandrere og under 3 prosent mot norskfødte med innvandrerforeldre. Øvrige bosatte sto for 71 prosent av siktelsene, mens ikke-bosatte sto for 10 prosent. Det viser nye tabeller fra statistikken Etterforskede lovbrudd.

For oppklarte lovbrudd begått i Oslo sto innvandrere for 26 prosent av siktelsene, en andel som må ses i forhold til den relativt høye konsentrasjonen av denne befolkningsgruppen i Oslo og omegn. For å beregne sammenlignbare rater for under- og overrepresentasjon i forhold til befolkningsstørrelse, må imidlertid gjerningspersonenes folkeregistrerte bosted, ikke lovbruddets gjerningssted, være grunnlaget. Med utgangspunkt i folkeregistrert bosted er det likevel en klar tendens til høyere overrepresentasjon av siktelser mot innvandrere som er bosatt i Oslo.

Excel-Tabell 1a. Siktelser 2015-2018, etter innvandringskategori, bosted, landbakgrunn (verdensdel) og type hovedlovbrudd. Antall og andel.

Excel-Tabell 1b. Siktelser 2015-2018, etter gjerningssted, innvandringsbakgrunn, landbakgrunn (verdensdel) og type hovedlovbrudd. Antall og andel.

Excel-Tabell 2. Siktelser 2015-2018, etter innvandringsbakgrunn, bosted, landbakgrunn (verdensdel og enkeltland) og gruppe/utvalgte typer hovedlovbrudd. Antall, per 1000 innbyggere og menn 15-24 år per tusen innbyggere.

Excel-Tabell 3. Siktede personer, etter innvandringsbakgrunn, landbakgrunn (verdensdel og enkeltland) og antall siktelser. Gjennomsnitt for 2016-2018. Antall og andel

Siktelsesrater, ikke andeler siktede personer

I likhet med en rekke tidligere analyser gjort av SSB over flere tiår, viser de nye tallene en samlet overrepresentasjon for registrert kriminalitet blant innvandrere og store ulikheter med tanke på landbakgrunn. Det er også betydelig variasjon mellom ulike typer lovbrudd.

De nye oversiktene over antallet siktelser knyttet til personer med innvandrerbakgrunn angir vel å merke ikke andelen personer i ulike befolkningsgrupper som har blitt siktet, men antallet straffbare forhold knyttet til personer i de ulike befolkningsgruppene. Det er derfor mulig med flere siktelser enn det er personer i en angitt befolkningsgruppe, selv om det er noen veldig få personer som står for majoriteten av lovbruddene (se tekstboks over). De nye tallene over siktelser er også supplert med en tabell over antall lovbrudd per siktede, men kun for antall lovbrudd i løpet av ett år (gjennomsnitt for 2016-2018).

Mens det var rundt 140 siktelser per tusen innvandrere bosatt i 2015-2018, var raten litt over 100 per tusen for øvrig befolkning og 110 per tusen for norskfødte med innvandrerforeldre. Med andre ord er det en overrepresentasjon på litt under 40 og 10 prosent for henholdsvis innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i forhold til antall bosatte personer i disse befolkningsgruppene.

Kjønn og alder påvirker ratene mye

Særlig norskfødte med innvandrerforeldre har en spesiell demografisk struktur, med mange veldig unge og nesten ingen veldig gamle. De samlede ratene uten noen kontroll for kjønn og alder gir derfor et lite relevant sammenligningsgrunnlag hvis man ønsker å si noe om hva innvandrerbakgrunn har å si for registrert kriminalitet. I tabellene publisert her er det ikke gjort en fullstendig justering for kjønn og alder, men egne rater er oppgitt for menn i alderen 15-24 år, som gir mer sammenlignbare tall.

I de nye tabellene har unge mannlige innvandrere samlet sett en rate på 580 siktelser per tusen innbyggere, mens den tilsvarende raten for norskfødte med innvandrerforeldre er 600 per tusen. Begge deler utgjør en overrepresentasjon på over femti prosent i forhold til øvrig befolkning, der raten er 380 siktelser per tusen menn i alderen 15-24 år.

For personer bosatt i Oslo er forskjellene mellom de med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning enda større. Her har unge menn i øvrig befolkning lavere rater enn i resten av landet, på 260 siktelser per tusen innbyggere, mens tilsvarende rater for både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er betydelig høyere, på henholdsvis 720 og 750 siktelser per tusen menn i alderen 15-24 år.

Det er verdt å merke seg at sammenligningen av disse siktelsesratene mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre ikke gjelder forholdet mellom en gruppe innvandrere og barna deres, men mellom jevngamle unge menn med innvandrerbakgrunn, hvor forskjellen er om de selv er født i utlandet eller i Norge.

Stor variasjon i siktelsesrater for etterkommere

Selv om den tidligere observerte hovedtendensen til likhet i ratene for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre kan gjenfinnes i de nye tabellene, viser de nye oversiktene også flere nyanser. For eksempel har norskfødte menn i alderen 15-24 år med svenske innvandrerforeldre en høyere siktelsesrate (810 per tusen) enn de med pakistanske (730 per tusen) eller tyrkiske innvandrerforeldre (500 per tusen). Samtidig er siktelsesratene for unge norskfødte menn med bosniske (320 per tusen), indiske (320 per tusen) og vietnamesiske innvandrerforeldre (240 per tusen) alle underrepresenterte i forhold til raten for øvrig befolkning (380 per tusen).

Det må også understrekes at ratene for noen av disse landene baserer seg på svært få hendelser og personer. For barn av svenske innvandrere kan det også bemerkes at SSBs definisjon for norskfødte med innvandrerforeldre, som krever alle foreldre og besteforeldre født i utlandet, gjør at mange med delvis bakgrunn fra de andre nordiske landene faller utenfor denne kategorien og telles som del av øvrig befolkning.

Oppklarte lovbrudd kun et utsnitt av kriminalitetsbildet

Statistikk over siktelser gir et mer helhetlig bilde av mengden og ulike typer lovbrudd som de siktede personene er antatt skyldige i. Siktelsesstatistikken forholder seg som siktedestatistikken likevel bare til oppklarte lovbrudd, det vil si saker hvor påtalemyndigheten har ansett en person som beviselig skyldig etter endt etterforskning. I hvilken grad lovbrudd blir oppdaget, anmeldt og oppklart varierer imidlertid mye med ulike typer av lovbrudd og på bakgrunn av faktorer som ikke er mulig å lese ut fra statistikken. For de fleste lovbrudd utgjør de oppklarte sakene kun få prosenter eller promiller av alle de lovbruddene vi kan anta blir begått.

I siktelsesstatistikken veier ikke bare siktede med mange forhold tungt, slik at enkelte belastede personer eller miljøer kan påvirke statistikken mye. Også i hvilken grad politi og påtalemyndighet fokuserer på og setter inn ressurser på å avdekke og etterforske lovbrudd i bestemte miljøer eller geografiske områder kan være av stor betydning. Over- og underrepresentasjon for befolkningsgrupper med ulik landbakgrunn må derfor også tolkes i lys av slike faktorer.

Overrepresentasjonen for innvandrere er imidlertid ikke knyttet spesielt til lovbruddstyper hvor kontrollinnsatsen er av særlig stor betydning, slik som narkotika eller trafikklovbrudd. Det er i stedet voldslovbrudd hvor andelene generelt er høyest. Blant voldslovbruddene er andelen siktelser mot innvandrere relativt stor (25 prosent) for drap, inkludert drapsforsøk, hvor oppdagelsesrisiko og oppklaringsprosent er høyere enn for de fleste andre typer lovbrudd.

Ikke-bosatte: alt fra transportarbeidere til utvandrere

For drap og drapsforsøk er også andelen siktelser mot ikke-bosatte relativt stor, på 20 prosent. Ikke-bosatte omfatter vel å merke mange ulike personer med ulike oppholdsgrunnlag, også norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn som har utvandret fra Norge. Som tidligere studier av de siktedes statsborgerskap har vist utgjør asylsøkere eller personer med ulovlig opphold kun en liten andel av de ikke-bosatte.