Eiendomsskatt

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som den enkelte kommune utskriver med hjemmel i lov om eiendomsskatt av juni 1975 nr. 29 (eigedomsskattelova). Etter loven er det kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Kommunestyret kan velge å skrive ut eiendomsskatt på en av følgende 7 områder: 1) fast eiendom i hele kommunen, 2) fast eiendom i hele kommunen unntatt verk og bruk og annen næringseiendom, 3) bare på fast eiendom i områder utbygd på byvis, 4) både på fast eiendom i områder utbygd på byvis og på næringseiendom, inklusive verk og bruk, 5) både på fast eiendom i områder utbygd på byvis og på verk og bruk,  6) bare på næringseiendom, inklusive verk og bruk eller 7) bare på verk og bruk.

Skillet mellom eiendomsskatteinntekter fra verk og bruk og fra annen fast eiendom tilsvarer skillet i lov om eigedomsskatt til kommunane § 4 annet ledd: Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk. Til verk og bruk vert m. a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot,fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstaden Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket.

Eiendomsskatteloven §§ 11 til 13 regulerer hvilke skattesatser kommunene kan benytte ved utskriving av eiendomsskatt. Utgangspunktet er at kommunestyret fastsetter en generell skattesats som gjelder for alle typer eiendommer. Unntak fra dette utgangspunktet forutsetter hjemmel i loven. Her skal den generelle skattesatsen oppgis. Adgangen til å fastsette forskjellige (differensierte) skattesatser for ulike typer eiendommer reguleres av eiendomsskatteloven § 12. Dette spørsmålet skal kun besvares dersom kommunen har en skattesats for boligeiendommer som avviker fra den generelle satsen.

Eiendomsskatten på en bolig skal gi informasjon om eiendomsskattetrykket for en bolig i kommunen. Nedenfor er det noen stikkord som skal være retningsgivende for angivelsen av størrelsen på eiendomsskatten:

• En bolig på 120m2 (bruksareal) en etasje uten kjeller
• Ikke garasje
• Tomt: 1000m2

Eiendomsskatt føres i driftsregnskapet som en inntekt på kontoklasse 1, funksjon 800, art 874 og 875. Driftsregnskapet omfatter løpende inntekter og utgifter medregnet avdrag på lån mv. og spesifiseres i henhold til kontoklasse, funksjon og art. Funksjon angir hvilke formål inntektene og utgiftene knytter seg til, som for eksempel administrasjon, førskole, grunnskole, barneverntjeneste og avløpsrensing. Det er til sammen ca. 70 funksjoner for kommunene, og det samme antallet for fylkeskommunene. Oversikt over funksjonsinndelingene er gitt i Veileder for rapportering

Artsinndelingen for kommunene beskriver hva slags utgift eller inntekt det gjelder.

De 422 kommunene (i 2018) er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, Løkken og Aaberge (2015): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2013. Rapporter 2015/19, Statistisk sentralbyrå.

Kommuner - Data publiseres for alle kommuner.

Årlig. Tall for inneværende år, med unntak av regnskapstall som publiseres året etter regnskapsåret.

Foreløpige tall publiseres 15. mars i KOSTRA, tabell 06811.
Reviderte tall publiseres 15. juni i KOSTRA, tabell 06811. Statistikken oppdateres også med artikkel og tabeller med landstall (tabell 06980) i statistikkbanken ca. en uke etter KOSTRA-publiseringen i juni.

Ikke relevant.

For KOSTRA-data lagres mikrodataene i ISEE-databasen på Oracle. Data lagres også på Linux.

Statistikken gir tall for kommunenes eiendomsskatteinntekter samt opplysninger om hvordan kommunene har innrettet eiendomsskatten. For eksempel opplysninger om skattesats, hvilke områder i kommunen som har eiendomsskatt, årstall for siste taksering av eiendommer med mere.

Statistikken kan brukes for å belyse omfanget og de økonomiske virkningene av eiendomsskatt, både over tid og ved sammenlikninger mellom kommunene.

Forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner § 1 jf. § 8 2. ledd, angir KOSTRA-kontoplan gjeldende fra 2001.

Oppdragsgiver for statistikken er Kommunal- og regionaldepartementet.

Statistikken gir styringsinformasjon om kommuners bruk av eiendomsskatt til bruk for politikere og statlige styringsorganer. Dessuten gir statistikken informasjon til media og allmennheten.

Blant viktige eksterne brukere finner vi sentrale aktører som Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Blant andre viktige brukere er forskningsinstitusjoner og Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS).

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Ikke relevant

Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr 107 § 49, med tilhørende Forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner § 1 jf. § 8, 2. ledd.

Ikke relevant.

Statistikken dekker alle landets kommuner. Kommunene er svært ulike både når det gjelder geografi, areal og folketall. Over halvparten av kommunene har mindre enn 5 000 innbyggere, mens det bare er 12 kommuner som har mer enn 50 000 innbyggere.

I KOSTRA rapporteres data om eiendomsskatt gjennom filuttrekk fra kommuneregnskapet og skjema 33 "Eiendomskatt i kommunene". Fra og med regnskapsåret 2007 føres eiendomsskatten på to inntektsarter, 874 "verk og bruk" og 875 "annen fast eiendom". Før 2007 ble all eiendomsskatten ført på én art, 874 "eiendomsskatt". Fra og med regnskapsåret 2009 har innholdet og navnene på de to artene som kommunene skal rapportere eiendomskatt på, blitt endret. Fra og med regnskapsåret 2009 heter art 874 "Eiendomsskatt annen eiendom" og art 875 "Eiendomsskatt boliger og fritidseiendommer". Innholdet er endret ved at art 875 kun skal inneholde eiendomsskatten betalt fra boliger og fritidseiendommer. Eiendomsskatt fra næringseiendommer som tidligere ble ført på 875, skal nå altså føres på 874. Eiendomskatten fra alle andre eiendommer, inkludert verker og bruk, skal dermed føres på art 874.

Skjema 33 "Eiendomsskatt i kommunene" ble rapportert av kommunene første gang i 2008 (for regnskapsåret 2007). I skjemaet rapporterer kommunene blant annet om de benytter eiendomsskatt, den generelle skattesatsen, om de har et bunnfradrag og hvor mye eiendomsskatt det er på en bolig på 120 kvm.

Populasjonen er alle kommuner.

Data rapporteres elektronisk til SSB både som online skjema hvor kommunene registrerer opplysningene om eiendomsskatt, og som filuttrekk fra kommunens fagsystem for økonomi. Frist for rapportering er 15. februar for både skjemaet og filuttrekket.

Med editering menes kontroll, gransking og endring av data.

Det er noe ulik kontroll og editering med tanke på det elektroniske skjemaet og filuttrekket.

I det elektroniske skjemaet, er det lagt inn kontroller som aktiveres ved utfylling, slik at den som fyller ut skjemaet kan rette opplysninger før skjemaet sendes inn. Data editeres så i SSB ved ulike kontroller og analyser.

Filuttrekket kontrolleres før innsending ved hjelp av kontrollprogram. Det kjøres en rekke konsistenskontroller og sumkontroller, som må tilfredsstilles for at regnskapsrapportene skal kunne sendes inn. Internt i SSB foretas det ytterligere kontroller, som blant annet at det er ført beløp på sentrale funksjoner (utgiftsområder) samt at det foretas rimelighetskontroller ved å sammenligne sentrale regnskapsdata mot forrige årgang og mot sammenlignbare kommuner.

Ved store og/eller mange feil og avvik kontaktes oppgavegiver og rettinger foretas ordinært ved innsending av nytt og opprettet skjema og/eller ny og opprettet regnskapsrapport.

Dataene publiseres som grunnlagsdata. Grunnlagsdata er absolutte tall.

Ikke relevant.

Ikke relevant

Tidsseriebrudd mellom 2008 og 2009. Grunnet endring i KOSTRA-kontoplanen, som kommunene skal følge når de rapporterer regnskap til Statistisk sentralbyrå, er det et tidsseriebrudd mellom 2008 og 2009. Endringen som er gjort, er at den enkelte kommune fra og med regnskapsåret 2009 skal rapportere eiendomsskatten fra boliger og fritidseiendommer som en egen størrelse. Tidligere ble eiendomsskatten fra blant annet næringseiendommer rapportert sammen med inntektene fra boliger og fritidseiendommer. For statistikken betyr dette at tallene for 2007 og 2008 ikke er helt sammenlignbare med 2009-tallene. Variablene det gjelder, er eiendomsskatt fra annen eiendom samt eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer. Tidsseriebruddet gjelder ikke kommunenes totale inntekter fra eiendomsskatt.

Til publisering av foreløpige tall 15. mars gjennomføres kun elektroniske kontroller. Disse kontrollene fanger ikke opp alle typer feil og det kan derfor forekomme feil i statistikken som publiseres den 15. mars. Ved publiseringen av reviderte tall den 15. juni er tallene editert både av kommunene/fylkeskommunene selv og av SSB.

Skjema 33 er rapportert til SSB for første gang i 2008 (for 2007). Dette er en kilde til måle- og bearbeidingsfeil, idet kommunene ikke har noen etablert praksis for å registrere de etterspurte data og fordi man ikke har tilsvarende fjorårstall å sammenlikne med.

Partielt frafall forekommer. Innrapportering av skjema 33 og kommuneregnskapet er i prinsippet fulltelling, men særlig ved publisering av foreløpige tall den 15. mars vil det være et til dels betydelig frafall. De landstallene som publiseres 15. mars i KOSTRA er basert på tall for de kommunene/fylkeskommunene som har rapportert.

Ved publisering av reviderte kommuneregnskapstall den 15. juni vil det erfaringsmessig også være noe frafall, men betydelig mindre enn for foreløpige tall. Til publiseringen den 15. mars kan frafallet komme opp i 30 prosent av de rapporteringspliktige oppgavegiverne, mens frafallet til publiseringen den 15. juni normalt er under to prosent.

Foreløpige tall publiseres 15. mars og reviderte tall publiseres 15. juni, begge deler som ledd i publiseringen av KOSTRA.

De reviderte tallene baserer seg på tilnærmet fulltelling samt at data er editert, mens de foreløpige tallene hovedsakelig baseres på lavere svarprosent og kun maskinelle hovedkontroller av innkomne data.