Eiendomsskatten følger kraftprisen

Eiendomsskatteinntekten fra næringseiendom samlet sett for alle kommuner har økt i alle år fra 2007 til 2018.

Noen kommuner har imidlertid hatt en nedgang i eiendomsskatteinntekten fra næringseiendom de siste årene. Spesielt gjelder dette de såkalte kraftkommunene; kommuner med inntekter fra konsesjonskraft fra vannkraftverk.

Figur 1 viser utviklingen i eiendomsskatteinntekt fra næringseiendom for noen kommuner med forholdsvis høye kraftinntekter.

Disse kommunene har hatt en forholdsvis stabil inntekt fram til 2011, deretter økning i årene 2011–2013 og så en stabil eller noe fallende inntektsutvikling for årene 2013–2016. Spesielt har disse kommunene hatt en markert nedgang i inntekten fra 2016 til 2017, noe som for de fleste fortsetter inn i 2018.

Lavere kraftpriser forklarer mye av nedgangen

Det er flere faktorer som kan forklare endringer i eiendomsskatteinntekten til kommunene. Endringer i eiendomsskattesatser, området for eiendomsbeskatning og re-taksering av eiendom er faktorer som kommunene selv kan justere innenfor gitte rammer.

Men for kommunene vist i figur 1 finner vi at eiendomsskatteinntekten fra næringseiendom endres også uten at disse faktorene er endret. Det viser seg at endringen for disse og andre kraftkommuner først og fremst skyldes endringer i kraftpriser og andre faktorer som inngår i beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt for vannkraftverk.

Eiendomsskatten følger kraftprisen – etter hvert

Eiendomsskatten i for eksempel 2018 beregnes ut fra formuesverdien for kraftverkene i 2016. I tillegg er en stor del av inntektene og kostnadene som ligger til grunn for denne formuesverdien, basert på gjennomsnittet av de siste fem årene.

Det betyr at utslaget av for eksempel endrede kraftpriser fases gradvis inn i grunnlaget for eiendomsskatten. Det vil derfor være kraftprisene i perioden 2012–­2016 som får betydning for eiendomsskatten i 2018, og tilsvarende bakover i tid.

I figur 2 viser vi utviklingen i kraftprisene og da som femårig rullerende gjennomsnitt. Det vil si at kraftprisen som vises i figuren for 2018, er et gjennomsnitt av prisene for årene 2014–2018, og tilsvarende for resten av tidsserien. 

Sammenligner vi kurvene i figur 1 og 2, ser vi at kurvene for eiendomsskatten ikke følger kraftprisen år for år selv om vi bruker en femårig gjennomsnitts-kraftpris.

I årene 2007–2011 er eiendomsskatten forholdsvis stabil, mens kraftprisen er stigende. Dette har antakelig noe å gjøre med at kommunene må forholde seg til gitte maksimums- og minimumsgrenser ved eiendomsbeskatningen av kraftverk.

Vi kan bruke Eidfjord kommune som eksempel. Ifølge økonomiplanen for Eidfjord kommune, skyldes den tilnærmet uendrede eiendomsskatten i årene 2007–2011 at kraftverkene i Eidfjord hadde nådd maksimumsverdien for eiendomsskatt, og at økte kraftpriser dermed ikke fikk betydning for eiendomsskatten.

Holder vi oss til Eidfjord, ser vi at eiendomsskatten økte fra 2011 til 2013, og dette selv om kraftprisene var svakt synkende. Økningen i eiendomsskatten i disse årene skyldes at Stortinget vedtok å øke maksimumsverdien med 5 prosent med virkning for eiendomsskatten for 2012 og med 11 prosent med virkning fra 2013. I tillegg ble reglene for fastsetting av kapitaliseringsrenten endret fra og med 2011, noe som i realiteten medførte at renten ble redusert fra 2010 til 2011, noe som også bidro til økning i eiendomsskatteinntekten i 2012.

De fallende kraftprisene fra 2012 til 2016 gjenspeiler seg i fallende eiendomsskattekurve for Eidfjord fra 2013. Fallende kraftpris i denne perioden, sammen med forholdsvis høy kapitaliseringsrente, gjorde at formuesverdien av alle kraftverkene i Eidfjord etter hvert kom under maksimumsgrensen. Dermed ga fallende kraftpriser i disse årene seg gradvis utslag i lavere eiendomsskatt fra verkene.

Med den sammenhengen mellom eiendomsskatteinntekt og kraftpriser som vi her har vist, så regner vi med at kurven for eiendomsskatteinntekten fra kraftverk vil stige igjen fra 2020, selv om økt grunnrenteskattesats kan trekke i motsatt retning.