Eiendomsskatt

Oppdatert: June 15, 2021

Neste oppdatering: June 15, 2022

Kommuner med eiendomsskatt

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Om statistikken

Statistikken omfatter opplysninger om hvordan kommunene har innrettet eiendomsskatten, som opplysninger om skattesats, hvilke områder i kommunen som har eiendomsskatt, årstall for siste taksering av eiendommer med mer.

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som den enkelte kommune skriver ut med hjemmel i lov om eiendomsskatt av juni 1975 nr. 29 (eigedomsskattelova). Etter loven er det kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Kommunestyret kan velge å skrive ut eiendomsskatt på en av følgende 7 områder: 1) fast eiendom i hele kommunen, 2) fast eiendom i hele kommunen unntatt næringseiendom, kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg, 3) bare på fast eiendom i områder utbygd på byvis, 4) både på fast eiendom i områder utbygd på byvis og på næringseiendom, kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg, 5) både på fast eiendom i områder utbygd på byvis og på kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg, 6) bare på næringseiendom, kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg, eller 7) bare på kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg,.

Eiendomsskatteloven §§ 11 til 13 regulerer hvilke skattesatser kommunene kan benytte ved utskriving av eiendomsskatt. Utgangspunktet er at kommunestyret fastsetter en generell skattesats som gjelder for alle typer eiendommer. Unntak fra dette utgangspunktet forutsetter hjemmel i loven. Her skal den generelle skattesatsen oppgis. Adgangen til å fastsette forskjellige (differensierte) skattesatser for ulike typer eiendommer reguleres av eiendomsskatteloven § 12. Dette spørsmålet skal kun besvares dersom kommunen har en skattesats for boligeiendommer som avviker fra den generelle satsen.

Eiendomsskatten på en bolig skal gi informasjon om eiendomsskattetrykket for en bolig i kommunen. Nedenfor er det noen stikkord som skal være retningsgivende for angivelsen av størrelsen på eiendomsskatten:

  • En bolig på 120m2 (bruksareal) en etasje uten kjeller
  • Ikke garasje
  • Tomt: 1000m2

Kommunen kan bruke følgende metode for beregning:

{[(Sjablongverdi (m2-pris) for eneboliger uten å korrigere for sonefaktor, byggeår eller skjønnsmessige faktorer x 120) + (tomtepris pr m2 x 1000)] x0,7}x skattesats.

Eksempel: {[(12000 x 120) + (75 x 1000)] x 0,7} x 0,005 = 5302,5 kroner. Dersom kommunen har innført bunnfradrag, trekkes dette i fra før man multipliserer med skattesatsen.

Eiendomsskatt føres i driftsregnskapet som en inntekt på kontoklasse 1, funksjon 800, art 874 og 875.

De 356 kommunene (i 2021) er gruppert i 17 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen baseres på data for 2018, men er tilpasset den nye kommunestrukturen som gjelder fra og med 2020. Les mer i Kringlebotten og Langørgen: «Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2020». Rapporter 2020/48, Statistisk sentralbyrå.

Landets 11 fylkeskommuner er inndelt i seks regionale grupper der Oslo er egen gruppe.

Navn: Eiendomsskatt

Emne: Offentlig sektor

June 15, 2022

Seksjon for offentlige finanser

Kommuner - Data publiseres for alle kommuner.

Årlig. Tall for inneværende år, med unntak av regnskapstall som publiseres året etter regnskapsåret.

Foreløpige tall publiseres 15. mars i KOSTRA, tabell 12843.

Reviderte tall publiseres 15. juni i KOSTRA, tabell 12843. Statistikken oppdateres også med statistikkside og tabell med landstall (tabell 06980) i tilknytning til KOSTRA-publiseringen i juni.

Ikke relevant.

For KOSTRA-data lagres mikrodataene i ISEE-databasen på Oracle. Data lagres også på Linux.

Statistikken gir tall for kommunenes eiendomsskatteinntekter samt opplysninger om hvordan kommunene har innrettet eiendomsskatten. For eksempel opplysninger om skattesats, hvilke områder i kommunen som har eiendomsskatt, årstall for siste taksering av eiendommer med mer.

Statistikken kan brukes for å belyse omfanget og de økonomiske virkningene av eiendomsskatt, både over tid og ved sammenlikninger mellom kommunene.

Statistikken gir styringsinformasjon om kommuners bruk av eiendomsskatt til bruk for politikere og statlige styringsorganer. Dessuten gir statistikken informasjon til media og allmennheten.

Blant viktige eksterne brukere finner vi sentrale aktører som Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Blant andre viktige brukere er forskningsinstitusjoner og Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS).

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Ikke relevant.

Lov om kommuner og fylkeskommuner av 22. juni 2018 nr 83 § 16-1, med tilhørende Forskrift av 18. oktober 2019 nr 1412 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner.

Ikke relevant.

Statistikken dekker alle landets kommuner. Kommunene er svært ulike både når det gjelder geografi, areal og folketall. Om lag halvparten av kommunene har mindre enn 5 000 innbyggere, mens det bare er 16 kommuner som har mer enn 50 000 innbyggere.

I KOSTRA rapporteres data om eiendomsskatt gjennom filuttrekk fra kommuneregnskapet og skjema 33 "Eiendomskatt i kommunene". Fra og med regnskapsåret 2007 føres eiendomsskatten på to inntektsarter, 874 "Eiendomsskatt, annen eiendom" og 875 "Eiendomsskatt, boliger og fritidsboliger".

Skjema 33 "Eiendomsskatt i kommunene" ble rapportert av kommunene første gang i 2008 (for regnskapsåret 2007). I skjemaet rapporterer kommunene blant annet om de benytter eiendomsskatt, den generelle skattesatsen, om de har et bunnfradrag og hvor mye eiendomsskatt det er på en bolig på 120 kvm.

Populasjonen er alle kommuner.

Data rapporteres elektronisk til SSB både som online skjema hvor kommunene registrerer opplysningene om eiendomsskatt, og som filuttrekk fra kommunens fagsystem for økonomi. Frist for rapportering er 15. februar for både skjemaet og filuttrekket.

Med editering menes kontroll, gransking og endring av data.

Det er noe ulik kontroll og editering med tanke på det elektroniske skjemaet og filuttrekket.

I det elektroniske skjemaet, er det lagt inn kontroller som aktiveres ved utfylling, slik at den som fyller ut skjemaet kan rette opplysninger før skjemaet sendes inn. Data editeres så i SSB ved ulike kontroller og analyser.

Filuttrekket kontrolleres før innsending ved hjelp av kontrollprogram. Det kjøres en rekke konsistenskontroller og sumkontroller, som må tilfredsstilles for at regnskapsrapportene skal kunne sendes inn. Internt i SSB foretas det ytterligere kontroller, som blant annet at det er ført beløp på sentrale funksjoner (utgiftsområder) samt at det foretas rimelighetskontroller ved å sammenligne sentrale regnskapsdata mot forrige årgang og mot sammenlignbare kommuner.

Ved store og/eller mange feil og avvik kontaktes oppgavegiver og rettinger foretas ordinært ved innsending av nytt og opprettet skjema og/eller ny og opprettet regnskapsrapport.

Dataene publiseres som grunnlagsdata. Grunnlagsdata er absolutte tall.

Ikke relevant.

Ikke relevant.

Tidsseriebrudd mellom 2019 og 2020 for kommuner som slås sammen eller blir delt fra og med 1.1.2020. 109 kommuner er berørt av dette, og er fra og med 1.1.2020 redusert til 43 kommuner. Totalt er antall kommuner redusert fra 422 i 2019 til 356 i 2020. Tidsseriebruddet gjelder kommuner som slår seg sammen men også aggregerte tall for landet og fylker. Det er også brudd i tidsserien for KOSTRA-grupper som følge av ny kommunegruppering fra og med 2020.

Tidsseriebrudd mellom 2018 og 2019. Kategorien 'verk og bruk' er ikke lenger i bruk. Eiendom som fram til og med 2018 var definert som verk og bruk vil fra og med 2019 enten være definert som næringseiendom eller som kraftanlegg, vindkraftverk eller petroleumsanlegg. Bruddet vil gjelde kategori 5 og 7 nevnt over: 5) både på fast eiendom i områder utbygd på byvis og på kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg, 7) bare på kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg,.

Til publisering av foreløpige tall 15. mars gjennomføres kun elektroniske kontroller. Disse kontrollene fanger ikke opp alle typer feil og det kan derfor forekomme feil i statistikken som publiseres den 15. mars. Ved publiseringen av reviderte tall den 15. juni er tallene editert både av kommunene/fylkeskommunene selv og av SSB.

Skjema 33 er rapportert til SSB for første gang i 2008 (for 2007).

Partielt frafall forekommer. Innrapportering av skjema 33 og kommuneregnskapet er i prinsippet fulltelling, men særlig ved publisering av foreløpige tall den 15. mars vil det være et til dels betydelig frafall. De landstallene som publiseres 15. mars i KOSTRA er basert på tall for de kommunene/fylkeskommunene som har rapportert samt estimat (fjorårstall) for kommuner som ikke har levert.

Ved publisering av reviderte kommuneregnskapstall den 15. juni vil det erfaringsmessig også være noe frafall, men betydelig mindre enn for foreløpige tall. Til publiseringen den 15. mars kan frafallet komme opp i 30 prosent av de rapporteringspliktige oppgavegiverne, mens frafallet til publiseringen den 15. juni normalt er under to prosent.

I forbindelse med den omfattende regionreformen i 2020, der 109 kommuner slås sammen til 43 kommuner, vil statistikken i årene 2020-2023 være ufullstendig. Dette fordi kommunene som slås sammen, får 3 år til å harmoniserre eiendomsskatten. Noen kommuner starter harmoniseringen i 2020 og noen vil starte i 2021.

Foreløpige tall publiseres 15. mars og reviderte tall publiseres 15. juni, begge deler som ledd i publiseringen av KOSTRA.

De reviderte tallene baserer seg på tilnærmet fulltelling samt at data er editert, mens de foreløpige tallene hovedsakelig baseres på lavere svarprosent og kun maskinelle hovedkontroller av innkomne data.

Kontakt