Samlede utgifter til helse i Norge utgjorde 85 845 kroner per innbygger i 2023. Helseregnskapet viser også samlede utgifter til helserelaterte pleie- og omsorgstjenester. Alle helseutgifter er omfattet, uavhengig av om tjenestene er elevert av offentlige eller private aktører og uavhengig av hvem som finansierer utgiftene. Oppstillingen gjøres basert på en internasjonal mal (oecd.org) som skal gjøre helserelaterte tall mer internasjonalt sammenlignbare og nyttes blant annet av OECD i de årlige publiseringene av Health at a Glance (oecd.org).

Denne publiseringen av helseregnskapet inneholder nye tall for 2023. Tallene for 2023 er utarbeidet etter en hovedrevisjon i nasjonalregnskapet. De foregående årgangene er ikke oppdatert etter den nye tallstandarden, og tall for 2023 vil derfor ikke være direkte sammenlignbare med de tidligere publiserte årgangene. 

Halvparten av utgiftene knyttet til medisinsk behandling og rehabilitering

Tjenesteområdet «Medisinsk behandling» omfatter behandling på sykehus, legetjenester, tannlege tjenester med mer. Disse tjenestene utgjorde 49 prosent av de samlede helseutgiftene i 2023. Heldøgnsopphold på sykehus utgjorde 50 prosent av tjenesteområdet, og tilsvarer 25 prosent av de totale utgiftene. Legetjenester utgjorde 46 prosent av tjenesteområdet, som tilsvarte 23 prosent av de samlede utgiftene for 2023. 

Figur 1. Fordeling av helseutgifter på de ulike tjenesteområdene. 2023


Norge bruker også mye penger på helserelaterte pleie- og omsorgstjenester, som hovedsakelig består av sykehjemstjenester og hjemmesykepleie. Disse utgjorde om lag 27 prosent av Norges samlede helseutgifter i 2023.

Det offentlige finansierer 86 prosent av totale helserelaterte utgifter.  I det norske helsevesenet blir en høy andel av helsetjenester produsert innen offentlig forvaltning, men det er også mange private tjenesteleverandører. I tillegg blir det importert helsetjenester fra utlandet. I Norge har det offentlige et «sørge for ansvar» på mange helseområder, og kan da enten produsere tjenestene selv eller kjøpe tjenester fra private leverandører. Det offentlige finansierer dermed også en stor del av  utgiftene knyttet til tjenesteproduksjonen som tilbys av private leverandører. I 2023 sto offentlig forvaltning for nær 86 prosent av finansieringen av samlede helserelaterte utgifter. Husholdningene betaler selv 14 prosent av utgiftene.

Sammenligning med andre land 

Det er store variasjoner i helseutgifter mellom OECD-landene. Dette har sammenheng med forskjellene mellom ressurs- og inntektsnivået til de ulike landene. De landene med høyere ressurs- og inntektsnivå har mer å bruke på helse enn andre land. Det er derfor vanlig å se på helseutgifter som andel av BNP for å sammenlikne landenes helseutgifter.

Figur 2. Totale helseutgifter i prosent av BNP for et utvalg OECD-land i 2023

I 2023 utgjorde helseutgiftene i Norge 8,9 prosent av BNP. I de nordiske landene varierte helseutgiftene i prosent av BNP fra 8,7 prosent i Island til 11,3 prosent i Sverige. Mens USA brukte hele 16,7 prosent av BNP på helse i 2023, var andelen i Tyrkia kun 4.3 prosent. 

Siden tidvis store variasjoner i produksjon og priser på olje og gass påvirker helseutgiftenes andel av Norges BNP relativt mye, er det mer relevant å vurdere helseutgiftene som andel av BNP Fastlands-Norge. I 2023 utgjorde helseutgiftene 11,8 prosent av BNP Fastlands Norge. 
Det er også store forskjeller i hvordan helseutgifter i ulike land finansieres. I Norge er andelen offentlig finansiering relativt stabil, og har de siste årene ligget på om lag 86 prosent. Generelt har de nordiske landene en høy andel offentlig finansiering. Andelen for de øvrige nordiske landene varierer mellom 69 prosent for Finland og 84 prosent Island i 2023. 

En høy andel av BNP knyttet til helserelaterte utgifter sier imidlertid ikke noe om fordelingen av tjenestene i befolkningen og om kvalitet på tjenestene.  I de landene der en høy andel av tjenestene er finansiert av husholdningene selv er omfang og kvalitet på tjenestene som nyttes av den enkelte husholdning mer opp til den enkelte husholdnings økonomiske muligheter og prioritering enn i de landene der det offentlige finansierer en større andel av utgiftene og tilbyr tjenestene til befolkningen etter behov.