Bruker Norge mye på helse?

Publisert:

Helseutgiftene utgjorde 60 000 kroner per innbygger i 2015. Justert for forskjeller i kjøpekraft brukte Norge mest per innbygger av alle de nordiske landene. Ser vi derimot på helseutgifter som andel av BNP er Norges helseutgifter på nivå med eller litt under de andre.

Helseregnskapet er basert på et sett med internasjonale retningslinjer som gjør det mulig å sammenligne helseutgifter på tvers av landegrenser. Retningslinjene, A system of Health Accounts, ble gitt ut for første gang i 2000. Her defineres det blant annet hva som skal inngå i begrepet helseutgifter. I 2011 ble retningslinjene oppdatert, og det ble tydeliggjort hvilke utgifter som skal regnes som helseutgifter, spesielt på området pleie- og omsorgstjenester. For noen land, for eksempel Sverige, medførte de nye retningslinjene en betydelig økning av helseutgiftene. For Norges del ble ikke nivået på helseutgiftene påvirket i vesentlig grad.

60 000 kroner per innbygger til helse i Norge

Det er store variasjoner mellom OECD-landene når det gjelder hvor mye penger som brukes på helse. I 2015 ble det brukt 311 milliarder på helse i Norge. Dette tilsvarer 60 000 kroner per innbygger. For å sammenligne helseutgifter mellom ulike land regner man ofte om helseutgiftene per innbygger til USD PPP. Det vil si at helseutgiftene er omregnet til en felles valuta og justert for forskjeller i kjøpekraft. Figur 1 viser helseutgiftene i en rekke OECD land, målt i USD PPP. Hvis vi ser på denne figuren ser vi at USA har det klart høyeste helseforbruket, mens Mexico og Tyrkia bruker minst. USA bruker hele ni ganger så mye på helse som Mexico. Av de nordiske landene er det Norge som bruker mest.

Det er viktig å være klar over at når OECD justerer for forskjeller i kjøpekraft er det kjøpekraftspariteten for totaløkonomien som er brukt. I enkelte land kan helsetjenester være relativt sett dyrere enn andre varer og tjenester i økonomien. Dette kan være en forklaring på hvorfor noen land har spesielt høye helseutgifter. Det kan hende at det er prisene på helsetjenester som er høye, ikke nødvendigvis at det brukes mer helsetjenester målt i volum.

Figur 1. Helseutgifter per innbygger i utvalgte OECD-land. 2015
Figur 1. Helseutgifter per innbygger i utvalgte OECD-land. 2015
Private utgifter Offentlige utgifter
Mexico¹ 511 541
Tyrkia¹ 242 821
Latvia¹ 543 827
Polen¹ 475 1201
Chile 679 1049
Hellas¹ 886 1360
Korea 1104 1384
Portugal 894 1737
Slovenia 734 1910
Spania¹ 949 2204
Italia¹ 802 2470
OECD-snitt 993 2821
Finland 975 3009
Storbritannia¹ 840 3163
Island 729 3283
Frankrike¹ 943 3464
Danmark¹ 783 4160
Sverige 852 4375
Tyskland 790 4477
Nederland 1030 4312
Norge 969 5598
Sveits 2223 4711
Luxembourg 1245 6520
USA¹ 4779 4672

10 prosent av BNP til helse

Det er ikke overraskende at land med et høyt inntektsnivå bruker mer på helse enn land med lavere inntektsnivå. En annen vanlig måte å sammenligne helseutgifter er derfor å se på disse som andel av BNP. Denne andelen kan si noe om hvor stor del av de tilgjengelige ressursene som brukes på helse. I 2015 utgjorde helseutgiftene i Norge 10,0 prosent av BNP. Til sammenligning var gjennomsnittet i OECD-landene 9,0 prosent i samme år, ifølge OECD, men her er det store variasjoner mellom landene. Av OECD-landene er det USA som har den største andelen, med 16,9 prosent. I den andre enden av skalaen har vi Tyrkia og Latvia med BNP-andeler på henholdsvis 5,2 og 5,6 prosent. I de nordiske landene varierer BNP-andelen mellom 8,8 prosent for Island og 11,1 prosent for Sverige.'

Figur 2. Helseutgifter som andel av BNP i utvalgte OECD-land. 2015
Figur 2. Helseutgifter som andel av BNP i utvalgte OECD-land. 2015
Andel av BNP
Tyrkia¹ 5.2
Latvia¹ 5.6
Luxembourg 7.2
Island 8.8
OECD-snitt 9.0
Finland 9.6
Storbritannia¹ 9.8
Norge 10.0
Danmark¹ 10.6
Nederland 10.8
Frankrike¹ 11.0
Sverige 11.1
USA¹ 16.9

Norges BNP-andel på 10 prosent er relativt høy sammenliknet med tidligere år. I 2013 og 2014 var andelen på henholdsvis 8,9 og 9,3 prosent. Figur 3 viser utviklingen i de nordiske landenes BNP-andel fra 2011 til 2015. Vi ser at Norges BNP-andel har økt relativt kraftig de to siste årene sammenlignet med de andre landene. Økningen må imidlertid sees i sammenheng med den generelle økonomiske utviklingen. Norges økonomi er i større grad enn de andre landene påvirket av produksjon og priser på olje og gass. Som en følge av fallet i petroleumsprisene var nivået på BNP i Norge lavere i 2015 enn i 2014. Når nivået på BNP faller, samtidig som helseutgiftene vokser, vil BNP-andelen øke relativt kraftig.

Figur 3. Helseutgifter som andel av BNP i nordiske land.
Figur 3. Helseutgifter som andel av BNP i nordiske land.
2011 2012 2013 2014 2015
Danmark¹ 10.2 10.3 10.3 10.6 10.6
Finland 9.0 9.3 9.5 9.5 9.6
Island 8.6 8.7 8.8 8.9 8.8
Norge 8.8 8.8 8.9 9.3 10.0
Sverige 10.7 10.9 11.1 11.2 11.1

Det vanlig å analysere økonomisk utvikling i Norge ved å se på BNP utenom petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart, dvs. BNP Fastlands-Norge. Hvis vi ser på helseutgiftene som andel av BNP Fastlands-Norge, er denne mer stabil, siden den ikke er påvirket av de nevnte produksjons- og prisendringene. Helseutgiftenes andel av BNP Fastlands-Norge økte moderat fra 11,6 i 2014 til 11,9 prosent i 2015.

Hvem betaler helseutgiftene?

Når det gjelder hvem som betaler helseutgiftene skiller OECD mellom to hovedgrupper av finansieringsordninger: Offentlige (kalt obligatoriske) og private (kalt frivillige) finansieringsordninger. De private finansieringsordningene inkluderer hovedsakelig husholdningenes egenbetalinger, betalinger fra bedrifter og frivillige helseforsikringer.

De offentlige finansieringsordningene inkluderer utgifter som dekkes av offentlig forvaltning, enten direkte eller gjennom offentlige trygde- og forsikringsordninger. I tillegg til dette inngår helseforsikringer som er pålagt av myndighetene, selv om personen er forsikret gjennom private forsikringsselskap. Man kan tenkte seg at myndighetene i enkelte land kan pålegge innbyggerne å tegne en privat helseforsikring, fremfor å drive et offentlig forsikrings- eller trygdesystem hvor trygdeavgifter eller forsikringspremier kreves inn gjennom skatter.

I Norge er andelen offentlig finansiering relativt stabil, og har de siste årene ligget på om lag 85 prosent. Dette er godt over snittet i OECD-landene, som var på 72,9 prosent i 2015. USA er det eneste landet i OECD hvor over halvparten av helseutgiftene betales gjennom private finansieringsordninger. Her står frivillig helseforsikring for en stor del av utgiftene.

Generelt har de nordiske landene en høy andel offentlig finansiering. Andelen for de øvrige nordiske landene varierer mellom 75,5 prosent for Finland og 84,2 prosent for Danmark i 2015. Alle de nordiske landene har dermed en offentlig finansieringsandel som ligger over snittet i OECD.

Husholdningene betaler tannlegen selv

Hvem som betaler for helsetjenestene varierer mellom ulike tjenestetyper. I Norge er tannlegetjenester en tjenestetype som i stor grad betales av husholdningene selv, mens opphold på sykehus med få unntak finansieres av det offentlige.

Hvilke helsetjenester husholdningene dekker selv varierer mellom land. Totalt sett har f.eks. Tyskland en veldig lik andel offentlig finansiering som Norge, men hvis vi ser på de enkelte tjenestene er det store forskjeller. I Norge betales 70 prosent av tannlegeregningen av husholdningene, mens det motsatte er tilfellet i Tyskland. Her betales 70 prosent av det offentlige. I Tyskland betales imidlertid en større andel av utgiftene til helserelaterte pleie- og omsorgstjenester gjennom private finansieringsordninger.

Les mer om Helseregnskap

Kontakt