I denne artikkelen kan du også se videoer der forskerne presenterer prognosene. 

Veksten i norsk økonomi, som gjennom 2023 og 2024 var dempet av høy inflasjon og påfølgende renteøkninger, har i år tatt seg opp, blant annet som følge av sterk vekst i husholdningenes konsum.

– Vi venter at veksten fortsetter i årene framover. Grunnen til det er lavere renter, fortsatt høy lønnsvekst, økt satsing på forsvar og et omslag i boligbyggingen, sier Thomas von Brasch, forskningsleder i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Siden publiseringen av forrige konjunkturrapport i mars, har utsiktene for den økonomiske aktiviteten hos mange av våre handelspartnere blitt forverret.

– Økte handelskonflikter og en uforutsigbar amerikansk politikk trekker ned den økonomiske aktiviteten, også her hjemme. Etter et lite hvileskjær i 2026, kommer norsk økonomi tilbake til en mer normal situasjon i 2027, sier Thomas von Brasch.

Se Thomas von Brasch, forskningsleder i Statistisk sentralbyrå, legge frem de økonomiske prognosene frem mot 2028:

Veksten i norsk økonomi fortsetter

I tillegg til økte handelsbarrierer internasjonalt og økt usikkerhet generelt, dempes også vekstutsiktene på fastlandet til neste år. Dette skjer som en følge av nedgangen i petroleumsinvesteringene. Andre innenlandske forhold vil likevel bidra til å holde veksten oppe.

- Husholdningenes konsum utgjør omtrent halvparten av BNP Fastlands-Norge. Fortsatt god lønnsomhet i frontfaget holder lønns- og inntektsveksten oppe, som sammen med lavere styringsrente vil løfte konsumet i årene framover, sier Thomas von Brasch.

Foreløpige tall fra nasjonalregnskapet viser at boliginvesteringene falt med nærmere 20 prosent i både 2023 og 2024. Et så markant fall har vi ikke sett siden boligkrisen på 1990-tallet. Boliginvesteringene står for om lag en femtedel av de samlete investeringene i Fastlands-Norge.

- Vi venter at omslaget i boliginvesteringene først kommer mot slutten av året. Omslaget må ses i sammenheng med en ventet rentenedgang og at nyboligsalget har tatt seg klart opp siden 2024, sier Thomas von Brasch.

Fortsatt vekst i husholdningenes konsum, omslag i boliginvesteringene og økt satsing på forsvar løfter aktiviteten i norsk økonomi. Veksten i BNP Fastlands-Norge tar seg opp fra 0,6 prosent i 2024 til rundt 1,5 prosent i år og neste år, før den øker videre til rundt 2 prosent fra og med 2027.

Reallønnsveksten holder seg oppe

LO og NHO ble 31. mars enige om en anslått ramme for årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området på 4,4 prosent i 2025. Lønnskostnadsandelen, som er et mål på hvor stor prosentandel av verdiskapingen i økonomien som tilfaller lønnstakerne, er ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall beregnet til rundt 72 prosent for industrien i 2024. Dette er mye lavere enn gjennomsnittet på omtrent 80 prosent i perioden 2010–2024.

- Lønnsomheten i industrien tilsier at lønnsveksten holder seg godt oppe i årene framover, selv om den forventes å avta noe fra fjorårets høye nivå, sier Thomas von Brasch.

Den nominelle årslønnsveksten ventes å falle fra 5,6 prosent i fjor til 4,4 prosent i år og videre ned mot rundt 3,5 prosent i 2028. Reallønnsveksten ventes å holde seg oppe, men vil avta litt fra fjorårets unormalt høye nivå på 2,4 prosent, til ned mot 1 prosent i 2028.

Rentekutt til høsten

Prisveksten, målt ved konsumprisindeksen (KPI), var historisk høy i 2022 og 2023, men avtok betydelig i 2024. Årsveksten i KPI endte på 3,1 prosent i 2024, noe som tilsvarer en nedgang på 2,4 prosentpoeng sammenliknet med året før. I mai var 12-månedersveksten i KPI 3,0 prosent. 12-månedersveksten i den underliggende inflasjonen, målt ved KPI-JAE, falt fra 3,4 prosent i mars, til 3,0 prosent i april og videre til 2,8 prosent i mai.  

Til tross for at prisveksten har avtatt siden toppen i 2022, ventes det at den forblir over inflasjonsmålet i årene framover. Dette skyldes blant annet vedvarende følgeeffekter av kronesvekkelsen siden 2023, som har bidratt til betydelig nominell lønnsvekst.

Ifølge prognosene vil inflasjonen målt ved KPI falle fra 2,8 prosent som årsgjennomsnitt i år til rundt 2,5 prosent i 2028. 

Norges Bank setter styringsrenta i hovedsak for å stabilisere inflasjonen rundt 2 prosent samt for å sikre finansiell stabilitet. Sentralbanken tar også hensyn til at en høyere rente påvirker aktiviteten i norsk økonomi. Arbeidsledigheten, målt ved Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), har steget fra et lavt nivå på 3,2 prosent i 2022 til drøyt 4,0 prosent så langt i 2025.

- Vi venter to rentekutt i år og tre til neste år. Flere arbeidsledige, lavere underliggende prisstigning, samt lavere etterspørsel og lavere renter internasjonalt, trekker i retning av lavere rente her hjemme, sier Thomas von Brasch.

Styringsrenta har siden desember 2023 vært 4,5 prosent, som er den høyeste siden desember 2008. Anslagene tilsier at styringsrenta kommer ned til 3,25 prosent i slutten av 2026.

Forverret internasjonal økonomi

De økonomiske utsiktene for flere av Norges handelspartnere har svekket seg de siste månedene, som følge av økte handelskonflikter.

- Økt usikkerhet om amerikansk økonomisk politikk har bidratt til svakere vekstutsikter og større svingninger i finansmarkedene. Den økonomiske utviklingen i USA har dessuten vært svakere enn ventet, og prognosene for euroområdet og flere asiatiske økonomier er nedjustert, sier Roger Hammersland, forsker i SSB.

BNP-veksten hos Norges handelspartnere har i gjennomsnitt ligget på om lag 2 prosent årlig siden 2005. Prognosene viser at veksten vil avta til i underkant av 1,5 prosent i år og neste år, før den gradvis tar seg opp igjen til nær 2 prosent i 2028.

Se Roger Hammersland, forsker i Statistisk sentralbyrå, forklare hvordan Trumps politikk påvirker den internasjonale økonomien: