Se Julia Skretting, forsker i Statistisk sentralbyrå, legge frem sin analyse om hvordan valutakursen har bidratt til ulik rente i Norge og Sverige:

Etter perioden med nullrente under pandemien, har den kraftige inflasjonsøkningen ført til markante rentehevinger fra både Norges Bank og den svenske Riksbanken. Økt internasjonal usikkerhet bidro samtidig til svekkelse av begge valutaer, men den norske kronen har i tillegg svekket seg relativt til den svenske.

SSB har benyttet den makroøkonomiske modellen KVARTS for å analysere hvordan den norske renten ville utviklet seg dersom kronen hadde fulgt utviklingen til den svenske siden 2020 (PDF).

– Våre beregninger viser at pengemarkedsrenten i Norge i så fall ville vært 0,8 prosentpoeng lavere i første kvartal i år, sier forsker i Statistisk sentralbyrå, Julia Skretting. 

Frem til mai 2024 har den norske og svenske renten utviklet seg relativt likt, med noe høyere nivå i Norge. Siden mai i fjor har Riksbanken redusert styringsrenten med 1,75 prosentpoeng, til 2,25 prosent, mens Norges Bank har holdt renten uendret på 4,5 prosent. 

– Valutakursdifferansen mellom Norge og Sverige er med på å forklare forskjellene i pengepolitikken mellom landene, men de siste årene har andre forhold, som svakere innenlandsk etterspørsel og lavere industriproduksjon i Sverige, fått større betydning. Dette har åpnet for en mer ekspansiv pengepolitikk enn i Norge, sier Julia Skretting.