Husholdningenes og statsforvaltningens finansielle nettoformue fortsatte å øke ifølge finansregnskapet for i 2. kvartal 2025. Økningen forklares av nettogevinster og høye nettofinansinvesteringer som i hovedsak følger trenden for investeringene fra de siste årene. Utviklingen i 7 ½ -årsperioden fra og med 2018 er illustrert i figurene 1 og 2. Hovedbildet for de to sektorene i 2. kvartal 2025 er oppsummert i kulepunktene.
- Husholdningenes I finansregnskapet beregnes nettofinansinvesteringene som differansen mellom finansielle investeringer og økningen i gjelda. økte betydelig fra 29 milliarder kroner i 2. kvartal 2024 til 62 milliarder kroner i 2. kvartal 2025. Børsnoterte verdipapirer bidro til at husholdningene fikk nettogevinster på 116 milliarder kroner i det siste kvartalet. Den finansielle nettoformuen økte med 178 milliarder kroner til 2 870 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet. Den sesongjusterte Nettofordringene (den finansielle nettoformuen) i prosent av disponibel inntekt. økte med 5,8 prosentpoeng fra utgangen av 1. kvartal 2025 til 128,2 prosent av disponibel inntekt ved utgangen av 2. kvartal 2025.
- Statsforvaltningens nettofinansinvestering falt fra 196 milliarder kroner i 2. kvartal 2024 til 146 milliarder kroner i 2. kvartal 2025. Kronekursen styrket seg i det siste kvartalet og reduserte verdien av utenlandske Statsforvaltningens fordringer i utlandet omfatter hovedsakelig aksjer og obligasjoner. i norske kroner. Kursutviklingen i verdipapirmarkedene bidro imidlertid til at statsforvaltningen fikk nettogevinster på 862 milliarder kroner. Verdien av den finansielle nettoformuen økte med 1 008 milliarder kroner i 2. kvartal 2025 til 22 423 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet. Nettoformuen er nå 5,4 ganger høyere enn Med BNP i Fastlands-Norge menes bruttoproduktet for all innenlandsk produksjonsaktivitet utenom næringene utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart..
Ny toppnotering
Husholdningenes nettofinansinvestering nådde en ny toppnotering i den siste 4-kvartalsperioden fra og med 3. kvartal 2024 til og med 2. kvartal 2025; nettoinvesteringene er anslått til 5 prosent av disponibel inntekt. Til sammenligning er gjennomsnittet for investeringsraten i 24-årsperioden fra og med 2001 til og med 2024 anslått til -0,4 prosent av disponibel inntekt.
Utviklingen i den siste 4-kvartalsperioden kan sees i sammenheng med økt sparing i sektoren, samtidig som Husholdningene investerer i finansiell og ikke-finansiell kapital, blant annet boliger .Tall for boliginvesteringene er publisert i tabellene 09189 og 09190 i statistikkbanken. har avtatt. De årlige nettofinansinvesteringene i 5-årsperioden, fra og med 2020 til og med 2024, er beregnet til å være betydelig høyere enn nettofinansinvesteringene i årene før 2020. Hovedbildet i finansregnskapet tyder på at husholdningenes sparing utvikler seg på et høyt og stabilt nivå i også denne 5-årsperioden.
Sterk vekst i bankinnskuddene
Både Netto anskaffelser av finansielle eiendeler, for eksempel innskudd minus uttak av bankinnskudd, kjøp minus salg av aksjer eller nytegning minus innløsning av verdipapirfondsandeler. og Opptak av ny gjeld pluss forfalte ikke-betalte renteutgifter minus betalte avdrag. økte i 4-kvartalsperioden. Investeringene økte fra 254 milliarder kroner i 2024 til 310 milliarder kroner i 2. kvartal 2025, mens gjeldstransaksjonene økte fra 180 milliarder kroner i 2024 til 196 milliarder kroner i siste kvartal.
Den finansielle investeringsveksten kan forklares av en kraftig økning i bankinnskudd i 2. kvartal 2025. Bankinnskuddene økte med hele 132 milliarder kroner i 4-kvartalsperioden mot en økning på 78 milliarder kroner i 2024. Innskuddsveksten er nå høyere enn i 2020, da veksten i bankinnskuddene også var Innskuddsveksten ble beregnet til 121 milliarder kroner i 2020. Det tilsvarer 7,4 prosent av disponibel inntekt som er den høyeste andelen som er beregnet. I 2. kvartal 2025 er andelen anslått til 6,1 prosent.. Innarbeiding av årsstatistikk for forsikringsselskaper og pensjonskasser i 2024 har oppjustert anslagene for opptjente reserver i livs- og pensjonsforsikring både i 2024 og i første halvår i 2025. Dette har bidratt til å trekke opp husholdningenes finansinvesteringer i den siste 4-kvartalsperioden.
Gjeldsveksten tiltok i noen grad løpet av 2024 og utviklingen har fortsatt i perioden til og med 2. kvartal 2025. Det er lån med pant i fast eiendom som driver utviklingen, og pantelånene økte med 157 milliarder kroner i 4-kvartalsperioden mot 130 milliarder kroner i 2024. Den samlede gjeldsveksten er anslått til 4,2 prosent i 2. kvartal 2025 mot 3,9 prosent i 2024. Den sesongjusterte Gjeld i prosent av disponibel inntekt. falt med 2,5 prosentpoeng fra utgangen av 2024 til 217,2 prosent av disponibel inntekt ved utgangen av siste kvartal. Gjeldsveksten i 1. halvår vurderes til å være moderat.
Stabilt for SPU
Statsforvaltningens nettofinansinvestering i prosent av BNP er anslått til 17,7 prosent i den siste 4-kvartalsperioden. Dette er 2,3 prosent høyere enn gjennomsnittet for andelen i 24-årsperioden fra og med 2001 til og med 2024 som er beregnet til 15,4 prosent. BNP-andelen i 2024 er anslått til 18,1 prosent.
Statsforvaltningens nettofinansinvestering er i stor grad bestemt av investeringene til Statens pensjonsfond utland (SPU). I finansregnskapet er fondets nettofinansinvestering beregnet til 216 milliarder kroner i 2. kvartal 2025 mot 219 milliarder kroner i 2. kvartal 2024. Pris- og kursutviklingen i valuta- og verdipapirmarkedene bidro til en samlet nettogevinst på 835 milliarder kroner. SPUs nettofordringer utgjorde 19 586 milliarder kroner ved utgangen av 2. kvartal 2025.
