Statistikk innhold
Statistikk om
Landbrukseiendommer
Statistikken omfatter tall for antall landbrukseiendommer, arealressurser, antall og type bygninger, bosetting på landbrukseiendommer samt eieropplysninger.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- LandbrukseiendommerLast ned tabell som ...Landbrukseiendommer1
2024 Antall Prosent av alle eiendommer I alt 182 528 100 Type eiendom Eiendom med jordbruksareal 160 330 88 Eiendom med produktivt skogareal 130 988 72 Eiendom med boligbygning 143 162 78 Eiendom med boligbygning uten fast bosetting 32 827 18 Type eier Mann 120 833 66 Kvinne 48 073 26 Dødsbo/upersonlig/uoppgitt 13 622 7 1Omfatter eiendommer som har minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Landbrukseiendommer, innbyggere og bosatte, etter kommunenes folketall og type landbrukseiendomLast ned tabell som ...Landbrukseiendommer, innbyggere og bosatte, etter kommunenes folketall og type landbrukseiendom
2024 Personer i Norge Personer bosatt på landbrukseiendom Landbrukseiendommer i alt Landbrukseiendommer med bolighus Ubebodde landbrukseiendommer med bolighus Øvrige landbrukseiendommer Hele landet 5 550 203 349 894 182 528 143 162 32 827 39 366 Kommunenes folketall1 Færre enn 2 500 innbyggere 154 989 38 428 26 787 20 167 6 632 6 620 2 500 - 4 999 innbyggere 249 211 50 240 30 549 23 745 6 609 6 804 5 000 - 9 999 innbyggere 494 557 73 112 40 771 32 007 7 842 8 764 10 000 - 24 999 innbyggere 1 038 964 102 292 47 520 38 358 7 332 9 162 25 000 innbyggere og over 3 612 482 85 822 36 901 28 885 4 412 8 016 1Basert på folketallet 1. januar for gjeldende år. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Bygninger på landbrukseiendommerLast ned tabell som ...Bygninger på landbrukseiendommer
Bebygde landbrukseiendommer Bebygde landbrukseiendommer med byggeaktivitet siste 10 år (prosent) Bygninger i alt Bygninger med SEFRAK-registrering (prosent) Boligbygninger i alt Driftsbygninger Seterhus, skogskoier, naust mm Øvrige bygninger 2024 Hele landet 164 707 26,3 927 698 21,1 199 675 436 498 83 848 207 677 Østfold 5 753 28,1 31 671 18,4 7 785 17 743 413 5 730 Akershus 7 652 27,6 45 022 22,9 10 998 20 516 692 12 816 Oslo 122 28,7 2 196 24,6 320 220 99 1 557 Innlandet 27 278 28,6 182 760 24,2 35 847 95 639 15 618 35 656 Buskerud 8 361 26,8 62 417 29,0 11 234 33 363 4 652 13 168 Vestfold 3 979 29,5 21 434 22,4 5 058 10 357 413 5 606 Telemark 7 521 27,3 45 621 25,1 9 238 21 623 2 815 11 945 Agder 11 684 28,8 52 226 27,3 12 258 23 086 3 292 13 590 Rogaland 9 335 38,4 54 022 11,0 13 123 26 217 3 167 11 515 Vestland 22 286 25,2 133 217 24,7 27 534 64 159 18 377 23 147 Møre og Romsdal 12 503 23,3 66 204 26,5 14 417 28 473 9 120 14 194 Trøndelag - Trööndelage 19 048 31,2 111 237 14,9 23 968 54 649 10 808 21 812 Nordland - Nordlánnda 15 924 17,3 64 501 10,8 15 118 21 683 7 797 19 903 Troms - Romsa - Tromssa 10 397 17,4 43 715 13,3 10 009 14 929 5 886 12 891 Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 2 864 13,6 11 455 7,4 2 768 3 841 699 4 147 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Landbrukseiendommer, bebyggelse og fast bosettingLast ned tabell som ...Landbrukseiendommer, bebyggelse og fast bosetting1
2024 Landbrukseiendommer i alt Bebygde landbrukseiendommer Bebygde landbrukseiendommer (prosent) Landbrukseiendommer med boligbygning Landbrukseiendommer med boligbygning og bosetting Landbrukseiendommer med boligbygning uten bosetting (prosent) Personer i alt bosatt på landbrukseiendommer med boligbygg Hele landet 182 528 164 707 90,2 143 162 110 335 22,9 349 894 Fylke Østfold 6 500 5 753 88,5 5 235 4 697 10,3 16 074 Akershus 8 715 7 652 87,8 6 938 6 250 9,9 23 296 Oslo 147 122 83,0 91 76 16,5 500 Innlandet 30 005 27 278 90,9 24 109 19 856 17,6 60 205 Buskerud 9 211 8 361 90,8 7 243 6 163 14,9 20 987 Vestfold 4 376 3 979 90,9 3 677 3 383 8,0 12 017 Telemark 8 260 7 521 91,1 6 512 5 074 22,1 15 117 Agder 13 258 11 684 88,1 10 197 7 397 27,5 21 005 Rogaland 10 313 9 335 90,5 8 317 6 902 17,0 27 229 Vestland 23 727 22 286 93,9 19 702 14 244 27,7 44 829 Møre og Romsdal 13 418 12 503 93,2 11 065 8 522 23,0 26 038 Trøndelag - Trööndelage 20 784 19 048 91,6 16 808 13 755 18,2 47 223 Nordland - Nordlánnda 18 304 15 924 87,0 12 691 7 343 42,1 18 756 Troms - Romsa - Tromssa 11 968 10 397 86,9 8 265 5 141 37,8 12 480 Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 3 542 2 864 80,9 2 312 1 532 33,7 4 138 Eier Mann 120 833 111 983 92,7 100 083 80 473 19,6 257 769 Kvinne 48 073 43 479 90,4 37 705 27 473 27,1 82 982 Dødsbo/upersonlig/uoppgitt 13 622 9 245 67,9 5 374 2 389 55,5 9 143 Eid jordbruksareal 0 - 4 dekar 22 198 13 407 60,4 6 606 3 626 45,1 9 365 5 - 49 dekar 98 152 90 389 92,1 77 995 53 676 31,2 144 388 50 - 99 dekar 28 381 27 580 97,2 26 185 22 444 14,3 71 994 100 - 199 dekar 21 397 21 032 98,3 20 391 19 026 6,7 70 925 200 - 299 dekar 7 118 7 050 99,0 6 869 6 602 3,9 27 782 300 - 499 dekar 4 009 3 983 99,4 3 885 3 769 3,0 18 344 500 dekar og mer 1 273 1 266 99,5 1 231 1 192 3,2 7 096 Produktivt skogareal 0-24 dekar 51 540 45 841 88,9 39 441 29 307 25,7 85 880 25-99 dekar 46 017 39 394 85,6 33 051 24 198 26,8 71 355 100-249 dekar 34 200 31 218 91,3 27 512 21 126 23,2 66 379 250-499 dekar 22 196 20 847 93,9 18 767 15 065 19,7 50 561 500-999 dekar 15 621 14 925 95,5 13 511 11 290 16,4 39 857 1 000-1 999 dekar 8 038 7 721 96,1 6 958 5 986 14,0 21 829 2 000-4 999 dekar 3 636 3 517 96,7 3 056 2 659 13,0 10 338 5 000-19 999 dekar 1 034 1 003 97,0 726 612 15,7 2 828 20 000 dekar eller mer 246 241 98,0 140 92 34,3 867 1Omfatter eiendommer som har minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 26. juni 2025.
Landbrukseiendom
Eiendom som benyttes eller kan benyttes til jord- og/eller skogbruk. Alt som tilhører samme eier i en kommune hører til samme landbrukseiendom uten hensyn til om den omfatter flere matrikkelnumre (grunneiendommer). Noen eiendommer følger ikke hovedregelen. Det gjelder f.eks. en del offentlig eide eiendommer som tilhører ulike forvaltningsområder. En landbrukseiendom må ha minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal.
Bygningstype
Bygningstype blir fastlagt etter hvilken funksjon en bygning skal ha. I denne statistikken omfatter kategorien boligbygninger bygningskodene 111 – 199, med unntak av kodene 161, 171, 172, 181, 182 og 183, driftsbygninger består av bygningskodene 231 – 249 og seterhus, skogskoier, naust med mer av bygningskodene 171,172 og 183. "Øvrige bygninger" utgjør resten av bygningskodene.
Byggeaktivitet siste 10 år
Opplysninger hentes fra bygningsdelen av Eiendomsregisteret. "Byggeaktivitet siste 10 år" er knyttet til bygninger som er gitt igangsettingstillatelse eller som er ferdigstilt for nybygg/tilbygg/ombygging i tiårsperioden.
Bosetting
En landbrukseiendom regnes som bosatt dersom minst en person i Det sentrale folkeregisteret er registrert med fast adresse på eiendommen.
Navn: Landbrukseiendommer
Emne: Næringsliv og teknologi
Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk
Fylke og kommune.
Årlig
Ikke relevant
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.
Formålet med statistikken er å gi et bilde av bebyggelse, bosetting og arealer på landbrukseiendommer. Statistikken skal også gi opplysninger om eierne av landbrukseiendommer og næringsaktivitet på eiendommene.
Statistikken benyttes av offentlige etater og ulike næringsorganisasjoner. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner og media er andre brukere av statistikken.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.
Statistikken "Skogeiendommer" omfatter landbrukseiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal og statistikken Strukturen i jordbruket omfatter landbrukseiendommer med aktiv jordbruksdrift i egen regi.
Enhetene i statistikken Skogeiendommer følger hovedregelen for hva som er en landbrukseiendom (se Definisjoner). Det fører til at antall eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal er noe lavere i skogstatistikken enn i statistikken for landbrukseiendommer.
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Landbruk, fiskeri og akvakultur, delområde Landbrukseiendommer.
Ikke relevant
Fram til og med 2010 omfattet statistikken alle landbrukseiendommer i Landbruksregisteret per desember for aktuell årgang med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal .
Fra og med 2012 bygger deler av statistikken på endret datagrunnlag. Eiendomsregisteret, som er Kartverkets offentlige register over grunneiendommer, eiendommer og eiere, har også et digitalt eiendomskart. Dette har sammen med data fra Landbruksregisteret og Arealressurskart fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) vært grunnlaget for en GIS-analyse som har ført fram til et nytt datagrunnlag for arealer og eiendomsstruktur. Den kartbaserte informasjonen har ført til at vi har bedre kontroll med de ulike arealtypene på eiendommene. Noen av eiendommene i Landbruksregisteret er tatt ut fordi de ikke oppfyller kravene til en landbrukseiendom, mens andre eiendommer har kommet til. Statistikken omfatter landbrukseiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal som blir nyttet eller kan nyttes til landbruksformål.
Statistikkene for 2015, 2016 og 2017 bygger på en ny utgave av GIS-analysen med data for 2015. Statistikken for 2018-2021 bygger på GIS-analyse med data for 2018. GIS-analysen er kjørt på nytt med data for 2022.
Det er i en del tilfeller vanskelig å avgjøre om en eiendom skal regnes som en landbrukseiendom. Vi har til nå brukt skjønn for en del eiendommer som vi er usikre på. Fra og med 2022 har vi etablert en mer fast linje med mindre bruk av skjønn. Vi tar utgangspunkt i eiendommene i Landbruksregisteret og supplerer med alle eiendommer eid av enkeltpersoner og et utvalg eiendommer eid av upersonlige eiere fra arealressurskartet. Eiendommene som hentes fra arealressurskartet oppfyller kravene til en landbrukseiendom, men finnes ikke i Landbruksregisteret.
Statistikken bygger på data fra Landbruksregisteret, Eiendomsregisteret, Virksomhets- og foretaksregisteret, Folkeregisteret, SEFRAK-data om bygninger bygd før 1900 og fredete bygninger samt SSBs Totalpopulasjon for jordbruksbedrifter. Tall for bosetting og eieropplysning er per 1. januar gjeldene år.
Landbruksregisteret er landbrukets registerkjerne for tilskuddsforvaltning og administrasjon. Landbruks- og matdepartementet er registereier, mens Landbruksdirektoratet har forvaltningsansvaret.
Eiendomsregisteret er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiere, digitale eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Kartverket er registereier.
SEFRAK er Riksantikvarens landsdekkende register over eldre bygninger og fredede bygninger.
Statistikken bygger på direkte utnyttelse av registre nevnt i avsnittet Datakilder og utvalg.
Det blir gjennomført kontroller av dubletter og flere logiske kontroller.
Ikke relevant
Ansatte i SSB har taushetsplikt.
SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.
SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Statistikken landbrukseiendommer ble første gang publisert i 2006. Tilsvarende statistikk er utarbeidet for 2000 . Ved sammenligning av statistikk for 2000 med årgangene fra 2006, kan kvalitetsheving av registrene og ulik populasjonsavgrensning være årsak til en del endringer på lokalt nivå. Det er ikke publisert tall for 2011. Det skyldes dels at ny metodikk for å bestemme populasjonen ble utviklet under Landbrukstelling 2010 og dels forsinkelse ved Bolig- og folketelling 2011 knyttet til adresser og bosetting.
Resultatene for 2000 ble blant annet presentert ved indikatoren "bosetting på bebygde landbrukseiendommer". For 2006 blir indikatoren "bosetting på landbrukseiendommer med boligbygninger" benyttet. Skifte av indikator førte til en endring i andelen ubebodde eiendommer.
Bygningstypene "helårsboliger benyttet som fritidsbolig" og "våningshus benyttet som fritidsbolig" inngår fra og med 2006-tallene som boligbygninger, mens de i 2000-tallene ikke var definert som boligbygninger.
Innføring av eiendomsskatt i en del kommuner har i enkelte tilfeller medført endringer i klassifisering av bygninger etter bygningstype. Spesielt kan omkoding av fritidsbolig til våningshus eller enebolig ha betydning for andel bebodde eiendommer med bolighus.
Et omfattende arbeid med oppdatering av gårdskart ble avsluttet i 2014. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet utarbeidet kart som viser arealressurser og arealtall for hver enkelt landbrukseiendom. Dette ajourføres årlig.
Opplysninger om eier av landbrukseiendom blir fra og med 2007 hentet fra Eiendomsregisteret, det vil si tinglyste hjemmelshavere. Dette omfatter både personer og selskap. Snaut 38 000 landbrukseiendommer har mer enn en eier, mange av disse er ektefeller. Som referanseeier for eiendommen har en i slike tilfeller valgt den som har størst eierandel, ved like andeler den eldste. Fra og med 2015 er det foretatt en justering i de tilfellene der det er flere eiere og der eieren med størst eierandel er død. I slike tilfeller velges den av øvrige eiere som har størst eierandel som referanseeier. Før 2007 er det eieropplysninger fra Landbruksregisteret som er benyttet. I en del tilfeller er det i Landbruksregisteret ført en kontaktperson eller et driftsselskap som eier, likeså er det uklart hvordan eieropplysningene behandles når kun deler av en eiendom har skiftet eier.
Bygninger som er ført som meldingssak etter at Eiendomsregisteret i 2008 ble tatt i bruk som erstatning for GAB-registeret (Grunneiendom, Adresse, Bygning), har blitt mangelfullt registrert i 2008 og 2009. I 2010 er meldingssakene registrert, og de omfattet da 5000-6000 nye bygninger i landbruket.
Metoden for å beregne byggeaktivitet har blitt endret fra og med 2024. Det har resultert i at andelen landbrukseiendommer med byggeaktivitet har økt, og tallene er derfor ikke sammenlignbare med tidligere år.
Metoden for å beregne antall bosatte personer på landbrukseiendommene ble endret fra og med 2024. Det resulterte i at det ble færre bosatte landbrukseiendommer, men flere bosatte på eiendommene. Datakvaliteten både i Folkeregisteret og Eiendomsregisteret (tidligere Matrikkelen) har blitt hevet, og det har ført til at opplysningene fra disse registrene nå blir benyttet for å si hvor personer er bosatt. Tidligere ble familier flyttet til andre boliger på eiendommen eller til andre eiendommer med samme gårdsnummer hvis det var flere familier som var registrert bosatt i samme bolig. Denne flyttingen førte til at flere eiendommer ble regnet som bosatte.
Fram til og med 2010 omfattet statistikken landbrukseiendommer i Landbruksregisteret per desember for aktuell årgang med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Det nye GIS-baserte opplegget fra og med 2012 (se avsnittet Produksjon) medførte en liten økning i totalt antall landbrukseiendommer. Datagrunnlaget for 2013 og 2014 bygger i stor grad på de samme arealoppgavene som for 2012, men med noen justeringer basert på nye eiendommer i Landbruksregisteret eller eiendommer som er fjernet fra registeret. Deling av landbrukseiendommer (tun/bebyggelse, landbruksarealer som selges til andre landbrukseiendommer) er vanskelig å fange opp. Det betyr at endringer i publiserte tall fra 2014 til 2015 også kan omfatte noen endinger som faktisk skjedde i perioden 2012-2013 eller 2013-2014. Tilsvarende vil gjelde for overgang fra 2015- data til nytt 2018-datagrunnlag.
Feilkilder er feilføringer og manglende opplysninger ved innlegging av data i de ulike registrene som statistikken bygger på. Under kontroll av dataene i de ulike registrene kan det også oppstå feil.
De registrerte arealene i ulike registre kan være feil. Over tid skjer det omdisponering, tilkjøp og frasalg av arealer. Selv om registerdataene generelt er av god kvalitet, kan det forekomme feil på grunn av feilklassifisering, manglende oppdatering eller oppdatering til ulike tidspunkt. For eksempel kan en landbrukseiendom ha tilknyttet grunneiendom som er blitt omdisponert til annet enn landbruk. For upersonlige eiere, som fylker og kommuner, kan innslaget av feil grunneiendommer ha betydning, spesielt i forhold til antall bosatte. Alders- og sykehjem og utleieboliger kan ha blitt talt sammen med grunneiendommer til landbrukseiendommer. I slike tilfeller blir antall bosatte korrigert på grunneiendomsnivå. Dette gjøres ved at grunneiendommer med bygningstype som sykehjem, bo- og servicesenter, boligblokker osv, eller som totalt omfatter bygninger med mer enn seks boenheter, blir korrigert i forhold til bosetting. Oppsummert til landbrukseiendom utgjør dette om lag 10 000 personer på i alt ca 200 landbrukseiendommer.
Det gjenstår fremdeles en del kommuner som ikke har foretatt overgang fra matrikkeladresser til offisiell adresser (gateadresser). For noen kommuner tar dette mange år, i andre kommuner skjer det fort. I slike overgangsfaser kan ulike tidspunkt for ajourhold av informasjon i ulike registre få en viss betydning. Ulikt tidspunkt for oppdateringa i befolkningsregisteret og i Matrikkelen kan medføre manglende kopling av bosatte.
Den største feilkilden fra og med 2012 er mangelfull eiendomsidentifikasjon i Eiendomsregisteret. Det er ikke alle eiendomsteiger det er mulig å finne eier eller eiere til i Eiendomsregisteret. I andre tilfeller kan eiendomskartet mangle grunnleggende identifikasjon som gårdsnummer eller bruksnummer. Andre eiendomsteiger er det knyttet usikkerhet til med hensyn til hvem som eier og hvor eiendomsgrensene går. Det kan også være teiger som har tilknyttet mange matrikkelnummer og eiere. I opplegget for landbrukseiendommene er det gjort registerkoblinger med inntil fire eiere. I noen tilfeller vil det ikke være mulig å definere en eller flere eiendomsteiger som en egen landbrukseiendom. Disse eiendomsteigene, uten en klart definert eier, er tatt med i datagrunnlaget fordi de har jordbruksareal eller skogareal, og kommer som et tillegg til arealstatistikken for landbrukseiendommene. Restgruppen for 2015 av eiendomsteiger, uten en klart definert eier, hadde et totalareal på 44 666 km2, hvorav 81,6 km2 var jordbruksareal og 1 752 km2 var produktivt skogareal. I alt 87 prosent av arealet på teigene uten en klart definert eier besto av åpen fastmark, vann og bart fjell.
Ikke relevant