I 2024 var de statlige utgiftene til kultur over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett på rett i overkant av 25 milliarder kroner, en økning på ca. 1,3 milliarder kroner sammenlignet med 2023. Dette er det høyeste nivået siden 2021. De netto fylkeskommunale utgiftene til kultur var på litt over 2,1 milliarder kroner og de netto kommunale utgiftene var på nær 19 milliarder kroner i 2024.
Flest kvinner innenfor oversettelses- og tolkevirksomhet
Totalt var det 92 800 Omfatter både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Der en person er registrert med flere jobber er hovedjobben valgt. innenfor kulturell og kreativ næring i 2024, noe som utgjorde tre prosent av alle sysselsatte i Norge. Sammenlignet med 2023 er dette en nedgang på 700 sysselsatte. Andelen sysselsatte innenfor kulturell og kreativ næring har ligget stabilt på omtrent tre prosent de siste syv årene. Den største næringen i 2024, målt i antall sysselsatte, var trykte og digitale medier, etterfulgt av drift av bibliotek, museum og annen kulturvirksomhet. Tilsvarende var det dataspill som hadde færrest sysselsatte.
Til tross for en høy grad av stabilitet de siste årene hadde kulturell og kreativ næring en sysselsettingsnedgang på 0,8 prosentpoeng fra 2023 til 2024. Det var likevel en del variasjon mellom de ulike næringene. Den største nedgangen ble observert innenfor dataspill med 15 prosentpoeng. Den største veksten i andel sysselsatte var innenfor øvrig kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet, og oversettelses- og tolkevirksomhet med en vekst på henholdsvis 6,1 og 4,7 prosentpoeng
Halvparten av de sysselsatte i 2024 var kvinner, en andel som har vært stabil siden 2008. Samtidig er det forskjeller innad i de ulike kulturnæringene. Den høyeste andelen kvinner var innenfor oversettelse- og tolkevirksomhet, etterfulgt av bibliotek og litteratur. Tilsvarende hadde næringene dataspill, musikk og film den største andelen menn.
Økende besøk ved norske bibliotek og museum, nedgang for kinoer
I 2024 ble det igjen observert en økning i fysiske besøk på norske folkebibliotek, fra 26 millioner besøk i 2023 til nær 27 millioner i 2024. Sammenlignet med tidligere år er dette det høyeste antall besøkende siden 2015 og dermed over nivået før pandemien. Økningen i antall besøk reflekteres i antall utlån av bøker, som økte fra 5,4 millioner bøker for voksne i 2023 til 5,6 millioner i 2024. Geografisk er det en viss variasjon i utlån av bøker per innbygger. Personer i Buskerud lånte flest bøker og de i Finnmark lånte færrest, henholdsvis 3,6 og 1,4 bøker per innbygger.
Det var også en økning i museumsbesøk. Totalt var det 11,5 millioner besøk ved norske museer i 2024, som er det høyeste siden 2015 og en halv million flere besøkende enn i 2023.
Ved norske kinoer ser vi imidlertid en nedgang i antall besøk. I 2024 var det 8,2 millioner kinobesøk, en nedgang på cirka 1,2 millioner besøk sammenlignet med 2023. Kinobesøk er ikke tilbake til det samme nivået som før pandemien, hvor gjennomsnittlig besøk lå på 12 millioner årlig i perioden 2015 – 2019. Årsakene til at folk ikke går mer på kino er sammensatte, og ifølge tall fra Norsk kulturbarometer 2023 oppgir 39 prosent at de ikke har tid og 30 prosent oppgir privatøkonomi som viktigste årsak til at de ikke går på kino oftere.
En av fire leste papirbok
En av fire i den norske befolkningen oppga å ha lest papirbok i løpet av en gjennomsnittsdag i 2024. Andelen boklesere gikk noe ned på slutten av 1990-tallet, men har stabilisert seg på rundt en fjerdedel de siste årene. I gjennomsnitt bruker befolkningen 17 minutter på å lese papirbøker hver dag. Blant personer som leser hver dag brukes det i gjennomsnitt 69 minutter til lesing av papirbøker.
Det er variasjoner mellom de eldste og yngste i befolkningen. De som leser mest er i aldersgruppen 67-79 år og 80 år eller eldre, begge grupper med en andel på 35 prosent. Videre leser kvinner generelt mer papirbøker enn menn. 29 prosent av kvinnene leser papirbøker, sammenlignet med 19 prosent av mennene. Blant de yngste oppgir 33 prosent av guttene og 37 prosent av jentene at de leser papirbok en gjennomsnittsdag
I motsetning til stabiliteten som ble observert for papirboklesing faller fortsatt andelen av den norske befolkningen som leser papiraviser og er på det laveste nivået siden målingen startet. I 1994 leste 85 prosent av befolkningen papiraviser, men siden den gang har andelen sunket. I 2024 leste 15 prosent av den norske befolkningen papiraviser, en reduksjon på 6 prosentpoeng siden 2023. I alle aldersgrupper har det vært en nedgang og det er de eldste som leser mest. Blant personer over 80 år leser 57 prosent papiravis hver dag, for personer mellom 25 og 44 er denne andelen på 5 prosent.
Samtidig leser et flertall av den norske befolkningen nettaviser hver dag, 58 prosent i 2024. Dette er en reduksjon på 6 prosentpoeng sammenlignet med 2022. I motsetning til papiraviser er det de mellom 45 og 66 år som i størst grad leser nettaviser hver dag, 71 prosent. Nettavisenes posisjon reflekteres opplaget for rene nettaviser i Norge, som har økt fra 42 000 i 2020 til 105 000 i 2024.
