Barn og unge deltar oftere i kulturaktiviteter enn resten av befolkningen. De drar oftere enn voksne på kino eller teater, bruker biblioteket mer og går oftere på museum, ifølge Norsk kulturbarometer for 2023.
Likevel er ikke kulturbruken jevnt fordelt. Hvem som deltar påvirkes blant annet av familiens ressurser, hvor man bor og hvilken type tilbud som finnes i nærområdet. For mange barn er det kulturopplevelsene i skolen som gir et møte med kunst og kultur – uavhengig av bakgrunn og økonomi. Hele 72 prosent av barn og unge under 16 år brukte et kulturtilbud i skoletiden i 2023, med et gjennomsnitt på 2,4 besøk. Trøndelag utmerker seg som den delen av landet med størst andel besøk i skoletiden, her oppgir 93 prosent at de har brukt kulturtilbud i skoletiden.
Skolen er altså en nøkkelaktør for å utjevne forskjeller i kulturbruk. Mens fritidsbruk i større grad preges av økonomi, bosted og familiens ressurser, fungerer skolebaserte kulturtilbud som et felles grunnlag. Den kulturelle skolesekken og andre lignende tiltak gir barn og unge en mulighet til å møte kunst og kultur på tvers av sosiale skiller.
Kulturopplevelser i skoletiden kan dermed ses som et uttrykk for sosial utjevning i praksis. For mange barn er det her de får sitt første møte med teater, dans, konserter eller kunstutstillinger – opplevelser som kan vekke nysgjerrighet og skape tilhørighet.
Vi tar utgangspunkt i Norsk kulturbarometer, hvor de nyeste tallene er fra 2023 og sammenstiller dette med utfyllende tall fra andre statistikker. Vil du vite mer om barn og unges mediebruk, se Norsk mediebarometer. I denne artikkelen bruker vi også tall fra statistikkene Kulturtilbod og Museum og samlingar. I tillegg inkluderer vi tall fra Kulturtanken, som har det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS) (kulturtanken.no). Norsk kulturbarometer. Kulturbruksundersøkelsen 2023 er datagrunnlaget for publikasjonen. Til undersøkelsen i 2023 trakk Statistisk sentralbyrå (SSB) et representativt landsomfattende utvalg på 6 000 personer i alderen 9 år og eldre. Bruttoutvalget bestod av 5 969. Vi fikk intervjuet 3 415 personer, tilsvarende 57,2 prosent av bruttoutvalget. I denne artikkelen ser vi kun på aldersgruppen 9 — 15 år, som i undersøkelsen i 2023 bestod av 167 personer mellom 9 — 12 år, og 216 personer mellom 13 — 15 år. Bostedsstrøk: De som har svart på kulturbruksundersøkelsen er gruppert etter om de bor i spredtbygd eller tettbygd strøk, etter Standard for bostedsstrøk. Tettbygd/spredtbygd: Tettbygd strøk er et område med flere enn 200 bosatte, og hvor avstanden mellom husene som regel ikke er mer enn 50 meter. Spredtbygd strøk er områder hvor avstand mellom hus er mer spredt, og i boligområder med færre enn 200 bosatte. Husholdningsinntekt: Husholdningsinntekt er hentet fra Inntektsstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå. Variabelen inkluderer yrkes- og kapitalinntekter før skatt, skattepliktige overføringer og skattefrie overføringer. Kulturtilbod (KOSTRA). Denne statistikken ser på fylkeskommuner og kommuners aktivitet og virksomhet innen kulturformål, primært til barn og unge. Statistikken inneholder tall for bibliotekstjenester, kinotilbud og kulturskoler, samt barne- og ungdomstiltak og støtte til frivillige lag og foreninger. Statistikkåret brukt i denne artikkelen er 2024. Museum og samlingar. Statistikken gir en oversikt over status på samlingene og noen av aktivitetene i de norske museene. Oversikten inkluderer kun de museene som er åpne for allmenheten og har minst ett årsverk. Museumsstatistikken baserer seg på data fra Kulturdirektoratet. Statistikkåret brukt i denne artikkelen er 2024. Den kulturelle skolesekken. Disse tallene er hentet fra Kulturtanken som er en statlig fagetat for kunst og kultur til barn og unge. Etaten har det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS). For mer informasjon se Kulturtankens egne nettsider (kulturtanken.no). Statistikkåret brukt i denne artikkelen er 2024.
Dans er mest populært blant jenter
Til sammen er teater, ballett- og danseforestillinger blant de mest brukte kulturarenaene for barn og unge i Norge. Selv om tallet totalt sett er høyt, varierer deltakelsen tydelig etter kjønn, alder og bosted.
Skolen er viktig, særlig for å se teaterforestillinger. Teater er den mest utbredte delen av Scenekunst omfatter teater, dans og ballettforestillinger.. Rundt 6 av 10 barn og unge hadde vært på teaterforestillinger de siste 12 månedene. For dans er andelen 30 prosent.
En stor del av scenekunstbruken skjer i skoletiden. For teater gjelder det omtrent 34 prosent av besøkene. Det gir teaterforestillinger en spesiell posisjon som den mest inkluderende kunstformen blant barn og unge. Dans har en lavere andel skolebaserte arrangementer, men likevel et klart innslag av skoleformidling. At mange teater, ballett- og danseforestillinger er knyttet til skolen, bidrar til relativt jevn deltakelse på tvers av inntekts- og utdanningsgrupper. Når scenekunst oppsøkes på fritiden, blir mønstrene mer fragmenterte, og enkelte grupper deltar vesentlig mer enn andre.
Dans er den delen av scenekunsten med de tydeligste kjønnsforskjellene. 41 prosent av jentene hadde sett dans de siste 12 månedene, mot 20 prosent av guttene. Forskjellen er til stede i alle aldersgrupper, men øker med alderen. Dette viser at danseforestillinger er en kunstform der besøkene varierer betydelig etter kjønn. Kjønnsforskjellene vi ser innen dans står i kontrast til teaterforestillinger, der besøkene er mer balansert for gutter og jenter.
Besøkene på både teater- og danseforestillinger faller tydelig fra barneskole- til ungdomsskolealder. For teater faller deltakelsen på forestillinger fra 77 prosent blant 9 — 12-åringer til 45 prosent blant 13 — 15-åringer. For dans synker besøkene fra 33 prosent til 27 prosent mellom de to aldersgruppene.
Barn i mellomstore byer går oftere på danseforestillinger enn barn i storbyene
Bostedsstrøk er en beskrivelse på om en person bor i spredtbygd eller tettbygd strøk. spiller en tydelig rolle for scenekunstbruk, særlig for danseforestillinger. Et av de mest interessante funnene er at barn i mellomstore byer (20 000–99 000 innbyggere) deltar mer enn barn i storbyene. For dans ligger besøkene i disse mellomstore byene på 41 prosent.
Teaterbesøkene er litt høyere i storbyer enn på mindre steder, men forskjellene er mindre markerte enn for dans. At dans og teater følger ulike geografiske mønstre, viser at scenekunstfeltet ikke er ensartet. Funnene indikerer at lokale kulturarenaer og institusjonstetthet kan påvirke hvordan kunst brukes i ulike deler av landet.
Sosiale forskjeller påvirker barns besøk på kunstutstillinger
Kunstutstillinger inkluderer ikke kunstmuseer. Kunstutstillinger arrangeres av andre enn kunstmuseene, gjerne gallerier eller andre visningssteder som ikke er et museum og derfor ikke har egne samlinger. skiller seg fra scenekunst både i hvem som besøker utstillingene og i hvordan deltakelsen fordeler seg mellom sosiale grupper. Antall besøk er moderat, men mindre påvirket av kjønnsforskjeller enn dans, og mer påvirket av sosial bakgrunn enn teater. Nesten 3 av 10 barn var på kunstutstilling de siste 12 månedene.
Barn og unges besøk på kunstutstillinger er tydeligere preget av inntekts- og utdanningsforskjeller. Barn og unge med foreldre med høyere utdanning deltar i større grad enn de som har foreldre med lavere utdanning. Vi ser tegn til at høyere inntekt hos foreldrene generelt øker sannsynligheten for at man har vært på en kunstforestilling. Det er likevel ett unntak: personer med foreldre i inntektsgruppen 450 000–699 000 kroner oppgir oftest at de har deltatt på kunstforestillinger. Utenom denne gruppen øker deltakelsen jevnt med foreldrenes inntekt.
Datamaterialet gir dermed et tydelig bilde av at deltakelse på kunstutstillinger er mer preget av sosiale forskjeller i utdanning og inntekt enn for andre kulturarenaer. Tallene viser at sosial bakgrunn spiller en større rolle for barns besøk på kunstutstillinger.
Avstand hindrer flere barn fra å besøke museer
Museum er et populært kulturtilbud blant barn og unge under 16 år, og har den høyeste andelen besøkende blant alle aldersgrupper. 63 prosent av barn og unge besøkte et museum i løpet av de siste 12 månedene, og i 2023 var museumsbesøkene på et høyere nivå enn i 2016.
Det finnes en rekke ulike typer museer, og flest barn og unge har svart at de besøkte et kulturhistorisk museum de siste 12 månedene og 25 prosent besøkte da et slik museum. Kunstmuseer var mest populært når vi ser hele befolkningen under ett, med 35 prosent av museumsbesøkene de siste 12 måneder.
Blant barn og unge oppga 28 prosent at de gjerne skulle besøkt et museum oftere. Avstand ble oppgitt som hovedårsak til at de ikke gjorde det, med en andel på 29 prosent. Andre årsaker er mangel på tid og utvalg, med henholdsvis 26 og 25 prosent. Det er verdt å merke seg at 14 prosent av barn og unge opplever økonomi som et hinder for å dra oftere på museum eller kunstutstillinger.
59 prosent av barn og unge som var på museum siste 12 måneder hadde minst ett museumsbesøk i skoletiden. Andelen var noe større for barn i alderen 9 — 12 år enn blant 13 —15-åringene. Aller flest museumsbesøk i skoletiden hadde Trøndelag, med 55 prosent.
Tall for 2024 viser at mange barnehager og skoler besøkte museene
Hvor mange barn besøker egentlig museer? Tallene SSB får fra Kulturdirektoratet, innrapportert fra museene i Norge, inneholder også tall for besøk fra barn og unge. Dette er ikke tall vi vanligvis publiserer i statistikken om museer og samlinger. I alt fikk museene 1,7 millioner enkeltbesøk og nesten 1 million gruppebesøk av barn og unge i 2024. Naturlig nok var de høyeste besøkstallene i Oslo, etterfulgt av Vestland fylke, med henholdsvis 550 000 og 214 777 enkeltbesøk av barn og unge.
Det er nærliggende å tro at majoriteten av gruppebesøk av barn og unge skjedde i regi av barnehage og skole. Også for gruppebesøk var det flest besøk i Oslo, med 308 456, og det var Rogaland som hadde nest flest gruppebesøk av barn og unge med 108 331.
Kulturtanken er en statlig fagetat for kunst og kultur til barn og unge, og har det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS). beskriver i sine årlige rapporter aktiviteten blant barn og unge, fordelt på kulturuttrykk og skoletype. I 2024 holdt Den kulturelle skolesekken mer enn 8 000 Kulturarv i DKS rommer mange fagområder og emner. Det omfatter eksempelvis fortellerkunst, tradisjonshåndverk og kulturminner, industriarv og minoriteters arv. Immateriell og materiell kulturarv er sidestilt i DKS-sammenheng. for elever på grunnskolenivå. Elever på videregående fikk tilbud om 900 arrangementer med kulturarv som hovedtema. Ikke alle arrangementer med kulturarv som hovedtema foregikk i et museum, men det er naturlig å anta at en stor andel av disse arrangementene var ved eller i regi av et museum.
Kino topper listen over kulturaktiviteter på fritiden
Kino er det mest populære kulturtilbudet blant barn og unge utenom skoletiden. Andelen kinogjengere blant barn og unge har vært stabil høy siden starten av 90-tallet, med et toppår på 92 prosent i 1996, og 91 prosent i årene 2000, 2004, 2016 og 2023. Den laveste andelen var i pandemiåret 2021, med 75 prosent.
Barn og unge oppga at de var på kino i gjennomsnitt 3,3 ganger de siste 12 månedene og at 1,3 av besøkene var i skoletiden. Dette viser at kino er det kulturtilbudet som barn og unge oppsøker oftest utenom skoletiden.
21 prosent av barn og unge hadde vært på kino i skoletiden de siste 12 månedene. Fordelingen mellom barneskoleelever og ungdomsskoleelever var ganske jevn, med en andel på 22 prosent for førstnevnte og 19 prosent for sistnevnte. Trøndelag var landsdelen med særlig høy andel med kinobesøk i skoletiden, med en andel på 45 prosent i den aktuelle aldersgruppen. Til sammenligning var andelen 15 prosent på Vestlandet, og i Agder og Sør-Østlandet. 21 prosent av de som var på kino i skoletiden bodde i tettbygde strøk og samme andel bodde i spredtbygde strøk. Dette tilsier at mulighetene for kinobesøk i skoletiden er like gode om man bor i tettbygde eller spredtbygde strøk.
Foreldres utdanningsnivå og inntekt har en viss betydning for kinobesøket til barn og unge, men forskjellene er ikke spesielt store mellom de ulike utdannings- og inntektskategoriene. 80 prosent av barn og unge med grunnskoleutdannete foreldre hadde vært på kino de siste 12 månedene, mens andelene for barn av foreldre med kort eller lang høyskole- eller universitetsutdanning var henholdsvis 96 og 89 prosent. 89 prosent av de som tilhører en husholdning med samlet inntekt under 450 000 hadde vært på kino, mens andelen var 96 prosent av de med en inntekt på 1 550 000 eller mer.
74 prosent av barn og unge ønsket å besøke kino oftere. Hovedårsakene til færre besøk enn ønsket var mangel på tid og økonomi.
Over halvparten var på konsert
I aldersgruppen 9— 15 år var det 56 prosent som hadde vært på konsert de siste 12 månedene. 30 prosent var på konsert i skoletiden. Blant de som sa at de hadde vært på konsert de siste 12 månedene var det 53 prosent som hadde vært på det i skoletiden. Igjen var Trøndelag landsdelen med størst andel skolebesøk, med 47 prosent. Nest størst andel hadde Vestlandet med 37 prosent. Når det gjelder antall besøk oppga barn og unge under 16 år at de hadde vært 3,3 ganger på konsert de siste tolv månedene og at 1,8 av besøkene var i skoletiden. Dette viser at konsert, i likhet med kino, er et kulturtilbud som barn og unge i stor grad oppsøker på fritiden. Litt flere jenter enn gutter under 16 år var på konsert i løpet av det siste året, med henholdsvis 62 og 50 prosent.
Det var ingen markant forskjell i konsertbesøkene etter bostedsstrøk. 56 prosent av dem som bor i tettbygd strøk med 100 000 innbyggere eller flere hadde vært på konsert de siste 12 månedene. Prosentandelen var den samme for dem som bor i spredtbygde strøk. 31 prosent av dem som var bosatt i tettbygde strøk hadde vært på konsert i skoletiden, mens tallet var 25 prosent for dem som bodde i spredtbygde strøk.
Det var heller ingen markant forskjell i konsertbesøkene på barneskoletrinnet og ungdomsskoletrinnet. Tallene viser at ungdomsskoleelevene var marginalt oftere på konsert generelt, mens det var litt flere konsertbesøk i skoletiden for barneskoleelevene.
54 prosent av barn og unge ønsket å gå på konsert oftere. Hovedårsakene til færre besøk enn ønsket var mangel på interessante konserter og økonomi. Ellers indikerer tallene at foreldrenes utdanningsnivå og inntekt har liten betydning for hyppigheten av konsertbesøk.
I regi av Den kulturelle skolesekken var det 7 040 musikkarrangementer i 2024, med til sammen 582 165 deltakere. Det var 83 deltakere per enkeltarrangement.
Barn besøker oftest biblioteket sammen med familien
Folkebiblioteket er en av de mest varierte og populære kulturtilbudene for barn og unge og 69 prosent besøkte et folkebibliotek de siste 12 månedene. For denne gruppen holdt bruken av folkebibliotek seg relativt godt gjennom koronapandemien, og var i 2023 tilbake på samme nivå som i 2016.
Folkebibliotekene tilbyr en rekke ulike aktiviteter og barn og unge brukte hovedsakelig biblioteket til å låne og levere bøker de siste 12 månedene, med 62 prosent. Ellers viser resultatene fra Norsk kulturbarometer at folkebibliotekene også tas i bruk som en sosial arena for mange barn og unge. 21 prosent svarte at de brukte biblioteket i sosial sammenheng, og 16 prosent brukte biblioteket til å slappe av.
Blant barn og unge som besøkte et folkebibliotek de siste 12 månedene, var 24 prosent på bibliotek med klassen. Halvparten var der sammen med familien, mens 22 prosent sa at de var der med venner.
19 prosent i denne aldersgruppen ønsket å besøke folkebibliotek oftere, og manglende tid ble oppgitt som den største hindringen, med en andel på 46 prosent. Avstand til biblioteket var den nest viktigste hindringen blant barn og unge.
Fra KOSTRA-Kulturtilbod vet vi at det er 631 folkebibliotek rundt om i Norge. Antall folkebibliotek sier lite om størrelse på samlinger og aktivitet. Men fylkenes areal tatt i betraktning, kan kanskje antall folkebibliotek i fylkene si noe om tilgjengelighet. Fylket med aller flest folkebibliotek-filialer er Vestland fylke, færrest finner vi i Finnmark og Vestfold.
Fra Norsk kulturbarometer ser vi som tidligere nevnt, at barn og unge ofte bruker folkebibliotekene til å låne og levere bøker. La oss nå se nærmere på barn og unges tilgang til aldersbestemt litteratur, ved å sammenligne bestand og utlån av barnebøker på papir sammenlignet med bøker for voksne i folkebibliotekene. Gjennom KOSTRA-Kulturtilbod kan vi se at bestanden av barnebøker i bibliotekene har holdt seg relativt stabilt fra 2019 til 2024, fra 5,6 millioner til 5,4 millioner. Samtidig har antall utlån av barnebøker økt med mer enn 1 million i samme tidsrom. For voksenbøker viser statistikken at bestanden av papirbøker har gått ned fra 9 millioner i 2019 til 8 millioner i 2024. For voksenbøker på papir viser statistikken at antall utlån har holdt seg relativt stabilt.
Vi vet ikke hvor mange låntakere som har brukt biblioteket. Men vi vet fra Norsk kulturbarometer at de som besøkte et folkebibliotek siste 12 måneder, gjorde dette hele 8,3 ganger. For barn og unge i alderen 9 –12 år var tilsvarende tall 8 ganger, mens de mellom 13 og 15 år besøkte biblioteket 10 ganger. Det er kun unge mellom 16 og 19 år og de over 80 år som besøker folkebibliotekene oftere.
