I 2024 leste én av fire nordmenn papirbøker daglig, og samtidig har lydbøker og e-bøker fått et visst fotfeste. I 2024 leste tre prosent e-bøker en gjennomsnittsdag og åtte prosent hørte på lydbok. Kvinner, eldre og personer med høy utdanning leser mest, mens unge voksne og personer med lavere utdanning leser minst, viser tall fra Norsk mediebarometer.
Som beskrevet i Leselyststrategien 2024-2030 (regjeringen.no), gir boklesing oss tilgang til historier som både underholder, utfordrer og beriker. Lesing spiller en sentral rolle for vår evne til å uttrykke oss tydelig og utvikle kritisk sans. Samtidig har det de senere årene blitt uttrykt bekymring for utviklingen i boklesing i den norske befolkningen (nrk.no).
Et spørsmål som er verdt å undersøke, er hvordan lesingen har utviklet seg over tid. Leser nordmenn færre bøker nå enn tidligere? Er det noen grupper som leser mer enn andre? Og, har formatet vi leser bøker på endret seg? I denne artikkelen ser vi nærmere på den norske befolkningens forhold til bøker de siste 30 årene og forsøker å besvare noen av disse spørsmålene.
Kort fortalt er svaret på spørsmålene at vi leser mer bøker enn før. De yngste og eldste leser aller mest, og vi supplerer papirboka med lydbok og e-bok.
Datagrunnlaget bygger på resultater fra spørreundersøkelsene Mediebruksundersøkelsen og Kulturbruksundersøkelsen, som SSB presenterer i rapportene Norsk mediebarometer og Norsk kulturbarometer. Norsk mediebarometer publiseres hvert år, og denne artikkelen bruker derfor 2024-tallene. Norsk kulturbarometer publiseres derimot hvert andre år, og vi bruker derfor de nyeste tallene som er fra 2023-undersøkelsen i artikkelen. SSB har publisert Mediebruksundersøkelsen årlig siden 1991, med unntak av året 1993. I denne artikkelen ser vi på boklesing fra 1994 frem til 2024. Mediebruksundersøkelsen 2024 og kulturbruksundersøkelsen 2023 har ingen øvre aldersgrense. Fra og med 2022 består utvalgene av personer i alderen 9 år og eldre. Tidligere årganger har undersøkelsen vært begrenset til respondenter i alderen 9-79 år. Dette kan muligens påvirke sammenlignbarhet over tid.
Én av fire nordmenn leser papirbøker en gjennomsnittsdag
Boklesingen i den norske befolkningen har vært relativ stabil fra 1994 til 2024. I 2024 leste 24 prosent av befolkningen papirbøker daglig.
Tilbake i 1994 var leserandelen for papirbøker noe lavere enn i 2024, med 18 prosent, før den sank til sitt laveste nivå på 17 prosent i 1997. Deretter økte lesingen gradvis, og nådde et toppunkt i 2011. Da leste 27 prosent av befolkningen en papirbok i løpet av en gjennomsnittsdag
Mønsteret for boklesing blant henholdsvis menn og kvinner over tid er det samme som for hele befolkningen. 24 prosent av kvinner leste papirbok daglig i 1994. I likhet med menn så gikk leserandelen ned mot slutten av 90-tallet også blant kvinner, før den økte utover 2000-tallet. I 2024 leste 29 prosent av kvinner papirbøker daglig.
Siden 1994 har kvinner vært noe mer aktive lesere av papirbøker enn menn. 12 prosent av menn leste papirbok daglig i 1994, før andelen økte utover 2000-tallet, til en leserandel på 19 prosent i 2024.
Har papirboken blitt erstattet av e-bøker og lydbøker?
Andel av befolkningen som lytter til lydbøker økte betraktelig omkring 2022 og har ligget stabilt på åtte prosent siden. Kvinner lytter dobbelt så mye som menn til lydbøker daglig. For E-bøker er andelene svært små. I gjennomsnitt leste tre prosent av nordmenn E-bøker i løpet av en gjennomsnittsdag. Ut fra tallene kan vi si at papirboken holder seg populær, og at vi også har brukt lydboka mer siden 2020.
Ser vi på bruk av lydbok i en gjennomsnittsuke fremfor daglig, blir det enda tydeligere at det å lytte til lydbok er relativt utbredt. I løpet av en gjennomsnittsuke lyttet 15 prosent av befolkningen til lydbøker, ifølge tall fra Norsk kulturbarometer 2023. Lytterandelene blant kvinner og menn er noe jevnere for ukentlig lytting, og blant aldersgruppene er det i størst grad personer mellom 25 og 44 år som ukentlig lytter til lydbøker.
Bruker vi mindre tid på boklesing nå enn før?
I gjennomsnitt brukte befolkningen 17 minutter daglig på å lese papirbøker i 2024, en liten økning sammenlignet med tidligere år.
Tidsbruken blant hele befolkningen har et mønster som ligner utviklingen i andelen papirboklesere, men med større variasjoner:
- Vi ser at det ble brukt minst tid på boklesing mot slutten av 1990-tallet, med et gjennomsnitt på omkring 10 minutter per dag.
- Tiden økte deretter gradvis, og i 2024 var tidsbruken på 17 minutter i snitt per dag. Det er tydelige forskjeller mellom kjønnene.
- I gjennomsnitt brukte kvinner omtrent 17 minutter daglig på boklesing for årene 1994-2024, mens mennene brukte ca. 10 minutter.
- Den største forskjellen mellom kjønnene var i 2016, hvor kvinner gjennomsnittlig brukte 15 minutter mer hver dag på boklesing enn menn.
Leser folk med høyere utdannelse mest?
Papirboklesing varierer med utdanningsnivå. I 2024 var andelen daglige lesere høyest blant personer med lang universitets- og høgskoleutdanning, der 36 prosent oppga å lese papirbøker en gjennomsnittsdag. Deretter fulgte personer med kortere høyere utdanning, hvor andelen var 29 prosent.
Lesing er mindre utbredt blant dem med lavere utdanning. Blant personer med videregående opplæring eller fagskole som høyeste utdanning leste 19 prosent papirbøker daglig, mens andelen var 15 prosent blant dem med grunnskole som høyeste utdanningsnivå.
For årene 1996–2024 var det altså alltid slik at man leste mer i papirboka jo høyere utdanning man hadde.
De eldste og yngste leser mest
35 prosent av 9–15 åringene og personer 80 år eller eldre leste papirbok en gjennomsnittsdag i 2024, tett etterfulgt av 67–79 åringene med en leserandel på 33 prosent.
Tilbake i 1994 var det de yngste som leste mest papirbøker. 31 prosent av 9–15 åringene leste papirbøker daglig i 1994, og i resten av befolkningen lå andelen på mellom 16 og 18 prosent. Ett unntak var de nest eldste (mellom 67 og 79 år), hvor 13 prosent leste en papirbok hver dag.
Derimot var det en nedgang blant 16–24 åringene fra 1996 til 2024. I 1996 leste 24 prosent av 16–24 åringene papirbøker daglig, med høyest andel blant aldersgruppene. Leselysten sank til 15 prosent fram mot 2008 for 16–24-åringene, men har gått noe opp igjen de siste årene.
Flest minutter med papirbok for de aller eldste
De aller eldste i befolkningen bruker mest tid på papirboklesing i løpet av en gjennomsnittsdag, sammenlignet med andre aldersgrupper. I 2024 brukte personer som er 80 år eller eldre i snitt 30 minutter daglig på papirboklesing, mens de nest eldste, i alderen 67–79 år, brukte 27 minutter i snitt.
Tidsbruken blant de nest eldste har økt betydelig siden 1994, da 67–79-åringene i snitt brukte 7 minutter per dag på lesing. Denne gruppen holdt et stabilt nivå frem til 2012, da gjennomsnittlig lesetid steg til 24 minutter.
Blant de yngste leserne, 9–15 åringene, var gjennomsnittlig lesetid i 2024 på 19 minutter per dag. I motsatt ende av skalaen finner vi aldersgruppen 25–44 år. I 2024 brukte disse minst tid av alle på papirboklesing, med et daglig gjennomsnitt på 12 minutter.
