Elvefiske

Oppdatert: 27. januar 2023

Neste oppdatering: 26. januar 2024

Laks sleppt ut att
Laks sleppt ut att
2022
27 189
Elvefiske etter laks, sjøaure, sjørøye, regnbogeaure og pukkellaks
Elvefiske etter laks, sjøaure, sjørøye, regnbogeaure og pukkellaks
Stk
20192020202120221
Avliva fisk
Atlantisk laks83 17994 59256 86570 111
Sjøaure30 98834 18222 48724 734
Sjørøye4 8415 0884 2123 381
Regnbogeaure12481170177
Pukkellaks13 92547111 80381
Fisk sleppt ut att
Atlantisk laks21 17228 75221 35727 189
Sjøraure10 75611 52311 12410 539
Sjørøye1 0691 5451 0451 344
12022: Førebelse tal
Standardteikn i tabellar

Utvalde tabellar og figurar frå denne statistikken

  • Fylkesfordelt fangst av avliva laks, sjøaure og sjørøye. Førebelse tal
    Fylkesfordelt fangst av avliva laks, sjøaure og sjørøye. Førebelse tal
    Stk
    Fangst i altAtlantisk laks, vektklasserSjøaureSjørøye
    I altUnder 3 kg3 - 7 kgOver 7 kg
    2022
    Heile landet1 98 22670 11137 14924 5518 41124 7343 381
    Oslo og Viken1 6271 0912655722545360
    Vestfold og Telemark3 5833 4931 3571 667469900
    Agder5 6194 9933 2161 6431346260
    Rogaland11 64711 5186 2444 0911 1831290
    Vestland6 4874 8841 6512 6116221 5976
    Møre og Romsdal10 7759 2934 9143 7236561 4820
    Trøndelag - Trööndelage18 43815 9737 4435 5422 9882 4650
    Nordland11 3373 8652 7629701336 4061 066
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku28 71315 0019 2973 7321 97211 4032 309
    1Det blei ikkje opna for laksefiske i Tanavassdraget.
    Standardteikn i tabellar
  • Fangst av laks i utvalde elvar/vassdrag. Førebelse tal
    Fangst av laks i utvalde elvar/vassdrag. Førebelse tal
    KgStk
    Laks i altAvliva laksLaks sleppt ut attLaks i altAvliva laksLaks sleppt ut att
    2022
    Drammenselva5 2685 26809369360
    Numedalslågen14 44713 9954523 3293 223106
    Otra3 1803 101791 2381 20038
    Mandalselva9 0368 2058313 1442 859285
    Bjerkreimselva9 9249 4324923 8943 697197
    Ogna2 4522 396561 00598322
    Håelva2 0661 703363849709140
    Figgjo2 0981 85324578870385
    Etneelva2 4121 998414576453123
    Lærdalselva1 635401 5952407233
    Bondalselva3 1473 14701 0351 0350
    Drivavassdraget3 6533 6015268967514
    Surna m/Rinna4 0363 280756812626186
    Stordalselva i Åfjord1 5171 4833443642610
    Orkla32 02410 09421 9306 3162 1124 204
    Gaulavassdraget34 31613 04621 2706 4202 2424 178
    Namsenvassdraget21 77520 3301 4455 1274 758369
    Stjørdalsvassdraget10 0906 7243 3662 3091 411898
    Årgårdsvassdraget2 0821 94214099293260
    Vefsnavassdraget7 0431 7215 3221 4613871 074
    Beiarvassdraget5 4277524 6751 114286828
    Målselvvassdraget11 82311 1576662 2562 122134
    Reisavassdraget (Nordreiselva)306330373271
    Vestre Jakobselv4 6911 7232 9681 397633764
    Altavassdraget18 52911 7356 7942 9762 130846
    Repparfjordelva m/Skaidijohka8 4726 2062 2663 1572 326831
    Stabburselva Vesterbotn2 2631 1511 112528303225
    Lakselva i Porsanger5 5542 2373 317933413520
    Tana m/bielver (norsk del)1 431211
    Neidenelva (norske del)3 1162 0041 112839604235
    1Det blei ikkje opna for laksefiske i Tanavassdraget.
    Standardteikn i tabellar
  • Fylkesfordelt fang og slepp av laks, sjøaure og sjørøye. Førebelse tal
    Fylkesfordelt fang og slepp av laks, sjøaure og sjørøye. Førebelse tal
    Stk
    Fangst i altAtlantisk laks, vektklasserSjøaure og sjørøye
    I altUnder 3 kg3 - 7 kgOver 7 kg
    2022
    Heile landet1 39 07227 18911 0369 9826 17111 883
    Oslo og Viken22717175672956
    Vestfold og Telemark14310639491837
    Agder86145830413024403
    Rogaland2 0101 302620432250708
    Vestland4 2232 3285291 1746251 895
    Møre og Romsdal2 6281 5145417562171 114
    Trøndelag - Trööndelage12 88110 6443 9203 9602 7642 237
    Nordland6 5593 9971 4291 6449242 562
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1 9 5406 6693 5791 7701 3202 871
    1Det blei ikkje opna for laksefiske i Tanavassdraget.
    Standardteikn i tabellar
  • Fangst av pukkellaks og regnbogeaure dei siste 4 åra
    Fangst av pukkellaks og regnbogeaure dei siste 4 åra
    PukkellaksRegnbogeaure
    KgStkKgStk
    201921 11313 925103124
    2020714713281
    2021190 968111 803204170
    202212281187177
    Standardteikn i tabellar

Om statistikken

Statistikken gjev ei oversikt over fangst av laks, sjøaure, sjørøye, regnbogeaure og pukkellaks i elvar og vassdrag. Det er skilt mellom fisk som er avliva og fisk som er sett levande ut i elva att.

Anadrome laksefisk : Laksefisk som vandrar mellom sjø og ferskvatn og som er avhengig av ferskvatn for å reprodusere seg, samt rogn og ungar av slik fisk. Rømt eller utsett oppdretta laksefisk som kan vandre frå sjø til ferskvatn reknast som anadrom laksefisk når dei lever fritt i sjø eller vassdrag.

Vekt : Vekta av fisken gjeld kilo rund fisk.

Fang og slepp: Fisk som blir fanga og sett levande ut i elva igjen.

Pukkellaks: Pukkellaks er ein stillehavslaks som blei sett ut på Kolahalvøya frå 1956 til 1998. Den spreidde seg fyst til dei nordlege elvane i Noreg, der det no er påvist sjølvreproduserande bestandar. Den har ein toårig livssyklus og kjem tilbake til vassdraga annakvart år.

Før 1993 er talet på Atlantisk laks og vekta av laksen spesifisert på gruppene laks under 3 kg og laks 3 kg og over. Frå og med 1993 er laksen fordelt etter desse gruppene: Laks under 3 kg, laks mellom 3 og 6,9 kg og laks 7 kg og over

Elvefiske

26. januar 2024

426 Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Tal for kvar enkelt elv og fylkestal.

Årleg. Førebelse tal blir publisert i januar året etter fisket har gått føre seg. Statistikkbanken blir oppdatert med endelege tal i april.

Miljødirektoratet rapporterer til NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organization).

Grunnmaterialet blir langtidslagra i Statistisk sentralbyrå. Registerdata og fangstdata ligg i Oracle-tabellar. Endeleg datafil lagrast på Linux.

Statistikken representerer ein tidsserie frå 1876 og er eit sentralt element i det nasjonale og internasjonale overvakings- og forvaltningsarbeidet med anadrome laksefisk.

Fangststatistikken er ei viktig informasjonskjelde for naturforvaltning, presse, interesseorganisasjonar og andre aktørar. Forskingsmiljø nyttar statistikken til mellom anna å vurdere bestandsutvikling og til å gjere utrekningar av den samfunnsøkonomiske verdien av laksefiske.

Noreg har også forplikta seg til årleg å rapportere fangststatistikk til NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organization).

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før han er publisert til same tid for alle kl. 08.00 på ssb.no etter førhandsvarsling seinast tre månader før i Statistikkalenderen. Les meir om prinsippet for lik handsaming av statistikkbrukarar på ssb.no.

Talet på registrerte fiskarar i vassdraga henta frå DN si oversikt over betalt fiskaravgift.

2008: 7 5 000

2009: 75 300

2010: 6 8 000

2011: 69 900

Tal for sjøfiske etter laks og sjøaure blir presenterte i eigne artiklar frå SSB.

Offentleg register, Statistikkloven § 10.

Ikkje relevant

Statistikken til og med 2018 omfattar fangst av laks, sjøaure og sjørøye teke med stong i elvane. Rømt oppdrettsfisk skal reknast med i statistikken. Frå og med 2009 er det rapportert tal for gjenutsett fisk (fang og slepp). Frå og med 2019 skal all fangst av avliva regnbogeaure og pukkellaks rapporterast. Desse artane skal ikkje settast ut i elva igjen.

Fiskerettshavarane samlar inn fangstmelding frå den enkelte fiskar.

Totaltelling. Alle som fiskar etter laksefisk i elvane skal rapportere.

Fangstmelding frå den enkelte fiskar samlast inn av fiskerettshavar. Fiskerettshavar sender samla fangstmelding til fylkesmannen eller legg tala inn i rapporteringsløysinga for elvefangst i Lakseregisteret. Fylkesmannen er ansvarleg for at det blir registrert rapportar for kvar elv i Lakseregisteret (tidlegare Elvefangstregisteret). Frå og med 2004 kan fiskerettshavar eller fiskeforvaltar nytte elektronisk rapportering via Internettadressa http://www.fangstrapp.no.

Data frå Lakseregisteret blir lasta ned og overført til eit kontroll og rettesystem. For å identifisere feilføring og feiltasting er det lagt inn maskinelle kontrollar. På dette grunnlaget blir det gjort opprettingar for logiske feil og uriktige oppgåver. Om naudsynt, blir fylkesmennene kontakta for å drøfte datagrunnlaget.

Ikkje relevant
Ikkje relevant

Fram til 1993 vart statistikken samla inn av laksestyra, og statistikken var knytt til innbetaling av lakseskatt. Dette gjorde at det var vanskeleg å få inn rapportar ein kunne lite på. Frå 1993 vart lakseskatten borte, og fylkesmennene overtok ansvaret for å samle inn fangstrapportane og rapportere vidare til Statistisk sentralbyrå. Etter det er det grunn til å tru at kvaliteten har vorte betre.

Kor mange elvar og vassdrag det blir fiska i har variert over tid. Frå byrjinga av 1800-talet omfatta statistikken berre 54 av dei viktigaste elvane. Talet på elvar med registrert fangst auka monnaleg på midten av 1900-talet, og det var omkring 170 elvar med registrert fangst i 1960-åra. Dei seinare åra har det vore registrert fangst i om lag 350 elvar.

I 1989 var 15 prosent av laksevassdraga i Noreg stengt for fiske av laks av ulike årsaker. I 2011 var 25 prosent av elvane stengt for fiske. I tillegg til freding er det dei siste åra teke i bruk døgnkvoter, vanlegvis på ein til tre fiskar per døgn.

Også lenger tilbake i tid har det vore endringar som kan ha verka inn på fangstmengda. Etter ei sterk avkorting av fisketida for bruk av fast fangstreiskap som laksekasser, garn og teiner i elv etter laks frå 1850 til 1900 var lengda på fiskesesongen nærmast uforandra frå 1900 til 1960. Denne typen fiske vart forbode i nesten heile landet i 1980. Berre i nokre få elvar i Finnmark og i Numedalslågen har det vore opent for bruk av fast fangstreiskap etter 1980. Allereie i 1930 var det forbode å fiske i laksetrappene, og alt fiske vart forbode rett ovanfor og nedanfor dei. Den gjennomsnittlege perioden for stong- og handsnørefiske i elv etter laks er redusert frå vel 200 dagar i 1850 til om lag 75 dagar i 2010.

Denne statistikken gir eit bilete av den registrerte innrapporteringa av fangsten. Undersøkingar har vist at den reelle fangsten er noko høgare. Miljødirektoratet estimerer eit tillegg for urapportert fangst i si rapportering til NASCO.

Manglande eller forseinka fangstrapportering frå fiskarane og fiskerettshavarane kan vere eit problem for fangststatistikken i vassdraga. Det er også mangelfull statistikk frå ein del småvassdrag der fisket er dårleg organisert. Statistikken er difor ikkje så fullstendig som ein skulle ønske.

2009 var første året med påbod om innrapportering av gjenutsett fisk, og kvaliteten på denne statistikken er derfor noko usikker dei første åra.

2019 er første året med rapportering av regnbogeaure og pukkellaks, og kvaliteten på desse opplysningane kan derfor vere noko usikre.

Undersøkingar har synt at den reelle fangsten er noko høgare enn den offisielle statistikken syner. Dels kjem det av manglande eller forseinka fangstrapportering frå fiskarane og fiskerettshavarane, og dels på grunn av ulovleg fangst.

Ikkje relevant

Faktasider

Kontakt