I 2025 tilsvarte Omfatter blant annet kontantlønn, samt øvrige inntekter som erstatter lønnsinntekt, slik som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og foreldrepenger. i snitt 620 900 kroner for bosatte 17 år og eldre med beløp, og hadde en nominell vekst på 5,5 prosent fra året før. Det viser nye tall fra statistikken om Skatt for personer, basert på forhåndsutfylt skattemelding.
Bosatte menn 17 år og eldre med beløp fikk utbetalt en høyere personinntekt lønn enn kvinner, på henholdsvis 695 800 kroner og 539 500 kroner i gjennomsnitt. Den nominelle veksten fra året før var imidlertid på samme nivå for begge kjønn.
Personinntekt er inntektsgrunnlaget som utregningen av trygdeavgift og trinnskatt baseres på, og utgjør alle brutto skattepliktige inntekter, med unntak av kapitalinntekter. I statistikken skiller vi mellom personinntekt lønn, Omfatter pensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og tilsvarende ytelser. og Omfatter uføretrygd, uførepensjon og tilsvarende ytelser. . Foreløpige tall omfatter ikke Det skattepliktige overskuddet fra næringsvirksomhet etter justering, blant annet for skjermingsfradrag. .
Omfatter utbetalt beløp og alle kontante ytelser fra arbeidsgiver herunder avtalt månedslønn, faste og uregelmessige tillegg, bonus, overtidsgodtgjørelse, sluttvederlag og andre kontante ytelser. utgjorde omtrent 93 prosent av sum personinntekt lønn, som i 2025 tilsvarte 1 991 milliarder kroner. Det var 3,1 millioner bosatte personer 17 år og eldre som mottok kontantlønn. I snitt mottok disse 602 900 kroner i kontantlønn, som tilsvarer en vekst på 5,7 prosent fra året før. Bosatte kvinner 17 år og eldre mottok i snitt 524 600 kroner og hadde en nominell vekst på 5,6 prosent fra året før, mens menn fikk utbetalt i snitt 674 700 kroner, med en vekst på 5,8 prosent.
Kjønnsforskjellene i utbetalt kontantlønn reflekterer hva kvinner og menn faktisk har fått utbetalt, uavhengig av hvor mye arbeidstid som ligger bak. Dette skiller seg fra lønnsstatistikken, som ofte benyttes for å forstå lønnsforskjeller mellom grupper, og som tar hensyn til hvor mye avtalt arbeid som ligger bak lønna.
Regionalt, finner vi høyest gjennomsnittlig utbetalt kontantlønn for personer bosatt i Bærum kommune, tilsvarende 793 200 kroner. Sola, Asker, Stavanger og Oslo følger deretter.
For utvikling i lønnsnivå se Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk.
Tall fra forhåndsutfylt skattemelding publiseres på våren i forbindelse med utsendingen av skattemeldingen. Den øvrige statistikken om Skatt for personer bygger på tall fra endelig skattemelding og skatteoppgjør, og publiseres etter at skatteoppgjøret er gjennomført. Tallene fra forhåndsutfylt skattemelding er i stor grad basert på tredjepartsrapportering fra arbeidsgivere, banker og andre oppgavegivere. Tidligere år har disse tallene samsvart godt med tallene fra endelig skattemelding. Det gjør det mulig å publisere deler av statistikken tidligere enn før. Statistikken er nå utvidet med fire nye kommune- og fylkesfordelte statistikkbanktabeller:
Fremdeles vekst i sum utbetalte arbeidsavklaringspenger
Sum utbetalte arbeidsavklaringspenger har siden 2020 økt jevnt og trutt, og fortsatte å øke til 51 milliarder kroner i 2025. Antall bosatte 17 år og eldre med beløp har også økt fra 203 900 i 2024 til 211 000 personer i 2025. Blant bosatte 17 år og eldre med beløp har gjennomsnittlig utbetalt arbeidsavklaringspenger økt med 6,5 prosent til 240 300 kroner.
Personinntekt pensjon omfatter blant annet alderspensjon fra folketrygden, avtalefestet pensjon i offentlig og privat sektor og introduksjonsstønad. Personinntekt pensjon tilsvarte i sum 457 milliarder kroner i 2025. Av dette utgjorde alderspensjon fra folketrygden 73 prosent. 1 million bosatte personer 17 år og eldre mottok alderspensjon fra folketrygden, som i snitt utgjorde 312 100 kroner. Også her ser vi at menn mottok mer i snitt enn kvinner.
Personinntekt uføretrygd utgjorde 144 milliarder kroner i 2025. I alt mottok 437 100 bosatte personer 17 år og eldre slike inntekter, opp fra 433 700 året før. I snitt mottok denne gruppen 321 900 kroner, som tilsvarer en økning på 5,4 prosent fra året før. 61 prosent av de bosatte med beløp var kvinner.
Store forskjeller i skattepliktig verdi på primær- og sekundærbolig
Formuesskatten fastsettes på grunnlag av skatteyters nettoformue, som blant annet inkluderer fast eiendom, bankinnskudd og formue i aksjesparekonto etter at det er gjort fradrag for verdsettingsrabatter og gjeld. Ulike formuesobjekter gis ulike rabatter.
Total skattepliktig formuesverdi i boligeiendom lå i snitt på 1,3 millioner kroner for bosatte personer 17 år og eldre, som tilsvarer en vekst på 5,9 prosent fra året før. Gjennomsnittlig skattepliktig verdi på primærbolig er en god del lavere enn den skattepliktige verdien på sekundærboliger, lik henholdsvis 906 200 kroner mot 3 millioner kroner. Dette kommer av de gunstige verdsettingsrabattene man får på primærbolig, der kun 25 prosent av beregnet markedsverdi legges til grunn for den skattemessige verdien. For primærboliger med en beregnet markedsverdi på over 10 millioner kroner er rabatten lavere, mens sekundærboliger har ingen verdsettelsesrabatt.
Som figur 2 viser eier langt flere en primærbolig enn en sekundærbolig, uavhengig av aldersgruppe. Gjennomsnitts- og medianverdi på primærbolig øker noe med alder, men forskjellene er nokså små. For sekundærboliger er både gjennomsnitts- og medianverdiene, som nevnt, betydelig høyere. Verken gjennomsnitts- eller medianverdien for sekundærbolig øker nødvendigvis med alder, men avstanden mellom disse to målene ser ut til å øke i takt med alder.
Regionalt, finner vi at gjennomsnittlig formuesverdi i boligeiendom er høyest for bosatte i Bærum, Oslo og Asker kommune.
Ny modell for beregning av markedsverdier på boliger for fastsetting av boligverdier i formuesskatten tas først i bruk fra og med 2026, og er derfor ikke gjeldende for tallene vi ser på her.
Flere menn med formue i aksjesparekonto
Langt flere bosatte 17 år og eldre har skattepliktig formue i bankinnskudd (99 prosent) enn i aksjesparekonto (28 prosent), men gjennomsnittet for de med beløp er relativt likt på henholdsvis 407 500 kroner og 354 300 kroner. Medianen, som ikke påvirkes av ekstremverdier, sier likevel mer om hva som er "vanlig" og ligger på henholdsvis 112 200 kroner og 61 900 kroner. Aksjedel av aksjesparekonto gis en verdsettelsesrabatt på 20 prosent, mens bankinnskudd gis ingen verdsettelsesrabatt.
Bankinnskudd fordeler seg nokså likt mellom kvinner og menn. Aksjesparekonto derimot er langt mer ujevnt fordelt, der menn disponerer 69 prosent av summen på aksjesparekonto blant bosatte 17 år og eldre. I snitt hadde bosatte menn med beløp 440 500 kroner i aksjesparekonto, mens blant kvinner var snittet på 246 400 kroner. Kjønnsforskjellene øker med alder, slik figur 3 illustrerer. Blant bosatte personer 67 år og eldre med beløp hadde menn i snitt 1,8 ganger så mye i aksjesparekonto som kvinner. Ser vi på andelen med beløp i hvert alders- og kjønnssegment, er andelen høyest blant bosatte menn i alderen 17-34 år (37 prosent) og 35-54 år (36 prosent).
Brems i veksten i renteutgifter
De samlede renteutgiftene var betydelig høyere enn renteinntektene, på henholdsvis 253 milliarder kroner mot 63 milliarder kroner blant bosatte 17 år og eldre med beløp. I gjennomsnitt hadde de med beløp renteutgifter på 73 000 kroner og renteinntekter på 15 200 kroner. Til tross for at renteutgiftene i snitt var relativt høye, var veksten i 2025 beskjeden, på i underkant av 0,6 prosent, som er langt lavere enn det man har sett de siste årene.
Renteinntekter skattlegges som kapitalinntekt, med en sats på 22 prosent, mens renteutgifter har et skattefradrag på 22 prosent.
