For enkelte skattytere innebærer den nye modellen at boligverdsettingen og formuesskatten blir lavere, mens andre får høyere verdsetting og økt skatt. Samlet sett anslår våre beregninger at inntektene fra formuesskatten vil øke med om lag 1 milliard kroner som følge av den reviderte boligmodellen.

Verdsetting av bolig

Verdsetting av boliger har lenge vært en sentral utfordring i beregning av formuesskatt. Den første modellen som beregnet markedsverdier for boliger ble innført i 2010, og innebar betydelig økt treffsikkerhet i verdsettelsene sammenlignet med tidligere verdier. Samtidig ble det tidlig klart at modellen hadde forbedringspotensial, særlig når det gjaldt verdsettelse av rimelige boliger og høyt prisede boliger.

Den reviderte boligmodellen som SSB har utviklet på oppdrag fra Finansdepartementet, og som Skatteetaten har tatt i bruk fra og med 2026, benytter grunnkretser som geografisk enhet i stedet for kommuner. Ved å ta i bruk mer detaljerte geografiske data fanger modellen bedre opp lokale boligpriser, og treffsikkerheten øker betydelig.

Denne artikkelen presenterer oppdaterte beregninger av hvordan den reviderte boligmodellen påvirker formuesskatten.

Metode og datagrunnlag

Beregninger av skatteinntekter for inntektsåret 2026 er utført ved hjelp av SSBs skatteberegningsmodell LOTTE-Skatt. Modellen er oppdatert med reviderte boligverdsettingstall fra Skatteetaten. Det er viktig å understreke at beregningene er usikre, blant annet fordi de ikke tar hensyn til tilfeller der skattyter kan dokumentere lavere markedsverdi enn modellens anslag.

Provenyeffekter

Tabell 1 og 2 viser hvordan skatteinntektene fra formuesskatten endres når den reviderte og tidligere boligmodellen sammenliknes. Resultatene viser at mange ikke er påvirket av endringen, en del får redusert skatt, og en del får økt skatt. Samlet anslås skatteinntektene fra formuesskatten å øke med 973 mill. kroner.

Tabell 1. Endring i skatteinntekter fra formuesskatt som følge av anvendelse av revidert boligmodell. Personer 17 år og eldre
Tabell 1. Endring i skatteinntekter fra formuesskatt som følge av anvendelse av revidert boligmodell. Personer 17 år og eldre
Endring i formuesskattAntall personerGjennomsnittlig endring i formuesskatt (kr)Endring i formuesskatt (mill. kr)
Redusert formuesskatt229 400-2 500-584
Uendret formuesskatt4 107 60000,0
Økt formuesskatt318 7004 9001 557
I alt4 655 700200973
1Merk: Beregningen er utført med skatteberegningsmodellen LOTTE-Skatt, basert på Inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger for 2023. Datagrunnlaget er framført til 2026
Antall personer med redusert, uendret og økt skatt, og tilsvarende tall for endringer i skatt i hver kategori ble korrigert 23. januar 2026 kl. 11.00 og samsvarer med antallet med uendret skatt (-200-199kr) i Tabell 2. Endringen i formuesskatt i alt er uendret.
Standardtegn i tabeller

Tabell 2. Fordeling av endring i formuesskatt som følge av anvendelse av revidert boligmodell. Personer 17 år og eldre
Tabell 2. Fordeling av endring i formuesskatt som følge av anvendelse av revidert boligmodell. Personer 17 år og eldre
Endring i formuesskattAntall personerGjennomsnittlig endring i formuesskatt (kr)Endring i formuesskatt. Mill. kroner
under -10 000 kr.9 700-18 000-174
-10 000 - -8 001 kr.4 700-8 900-42
-8 000 - -6 001 kr.7 900-6 900-55
-6 000 - -4 001 kr.14 900-4 900-73
-4 000 - -2 001 kr.38 600-2 800-108
-2000 - -201 kr.153 500-900-132
-200 - 199 kr.4 107 60000
200 - 1 999 kr.167 900900151
2 000 - 3 999 kr.56 4002 800160
4 000 - 5 999 kr.26 5004 900130
6 000 - 7 999 kr.16 6006 900115
8 000 - 9 999 kr.11 4009 000102
10 000 kr. og over40 10022 400899
I alt4 655 700200973
Merk: Beregningen er utført med skatteberegningsmodellen LOTTE-Skatt, basert på Inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger for 2023. Datagrunnlaget er framført til 2026.
Standardtegn i tabeller

Sammenlikning med tidligere beregninger

Det nye anslaget på 970 millioner kroner er høyere enn resultatene fra tilsvarende beregning utført i 2024. Den gangen var datagrunnlaget i skatteberegningsmodellen fra 2020, og dataene ble framført til 2024. Beregningene for 2024 ga et anslag på 423 mill. kroner (2024-kr) i økte skatteinntekter fra formuesskatten. De nye beregningene baserer seg på data fra inntekts- og formuesstatistikken for 2023 og nye boligverdier for 2024, framført til 2026. Viktige årsaker til at anslaget nå er endret er derfor både at beregningene er utført for forskjellige år og at datagrunnlagene med nye boligverdier er forskjellige. Vi understreker at også det nye anslaget på om lag 1 mrd. kroner er forbundet med betydelig usikkerhet.

For ytterligere dokumentasjon og historien bak utviklingen av boligverdsettingsmodeller i det norske skattesystemet henviser vi til følgende publikasjoner:

Bø, E. E., P. Medby, O. E. Nygård og M. Takle (2022): «Hedonisk verdsettelse av bolig med fleksibel geografisk inndeling», Tidsskrift for boligforskning, 5 (2): 70-87.

Bø, E. E. og O. E. Nygård (2023): «Nye beregningsområder i boligformuesmodellen», Statistisk sentralbyrå, Notat 2023/3.

Bø, E. E. , Nygård, O. E. og Thoresen, T. O. (2025):  Improving housing valuation for taxation: the Norwegian case. International Tax and Public Finance, https://doi.org/10.1007/s10797-025-09928-2