I 2020 hadde norske privathusholdninger, utenom studenthusholdninger, en median Samlet inntekt der fastsatt skatt og negative overføringer (pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag innenfor offentlig ordning) er trukket fra. på 545 000 kroner, viser nye tall fra statistikken Inntekts- og formuestatistikk for husholdninger. Dette var det første året koronapandemien medførte restriksjoner for den norske befolkning. Sammenlignet med året før var dette en nedgang i realinntekt på 0,5 prosent fra året før. Justert for ulikheter i husholdningssammensetning, såkalt Summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt, fordelt på antall forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter er beregnet ved bruk av EUs ekvivalensskala, der første voksne får vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5, mens hvert barn får vekt lik 0,3. En husholdning på to voksne og to barn har dermed 2,1 forbruksenheter i følge EU-skalaen. økte median realinntekt med 0,6 prosent.¹
Inntektsbegrepet som benyttes i inntekts- og formuesstatistikken er i henhold til internasjonale anbefalinger gitt av FN, hvor formålet er å vise hvilke midler husholdninger har tilgjengelig for konsum.
Svak inntektsutvikling blant eldre husholdninger
I likhet med året før er det blant de yngre husholdningene vi finner den sterkeste inntektsveksten i 2020, mens de eldre fremdeles henger etter i inntektsutviklingen. Aleneboende under 45 år og par uten barn der eldste person i husholdningen er under 45 år opplevde sterkest realvekst i medianinntekten, lik henholdsvis 1,7 og 1,3 prosent. En av forklaringene kan være at sammensetningen av yngre husholdninger har endret seg. Flere studenter som tidligere hadde deltidsjobber og lave inntekter gikk over til å bli fulltidsstudenter i 2020. Dermed regnes de ikke lenger med i gruppen vi ser på, og de gjenværende vil ha gjennomgående høyere inntekter.¹
Blant barnefamiliene var realveksten størst hos par med barn der yngste barn er 0-6 år, og tilnærmet lik blant enslige foreldre og par med voksne barn 18 år og eldre.
Svakest inntektsvekst finner vi blant par uten barn der eldste person i husholdningen er 65 år og eldre, som opplevde en realnedgang i median inntekt etter skatt lik 0,2 prosent. For aleneboende 65 år og eldre var det ingen reell endring i medianinntekten.
Realveksten i median inntekt etter skatt er negativ for alle husholdninger sett under ett i perioden 2015-2020, mens stort sett alle husholdningstypene hver for seg har hatt en positiv realvekst i samme periode. Dette skyldes betydelige demografiske endringer i perioden, der det ble mange flere eldre og aleneboende og en mindre andel barnefamilier. De store etterkrigskullene gikk i denne perioden over fra å være yrkesaktive med relativt høye inntekter, til å bli alderspensjonister, med relativt lave inntekter. Dette trekker ned inntektsnivået for “alle husholdninger”, men ikke for den enkelte husholdningstype.
Stønader kompenserte for inntektsbortfall
Koronarestriksjonene medførte endringer i inntektssammensetningen for hele inntektsfordelingen. Reduserte lønnsinntekter ble kompensert med økte Skattepliktige (pensjoner fra folketrygden, inkludert uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, tjenestepensjon, avtalefestet pensjon (AFP), dagpenger ved arbeidsledighet, sykepenger og foreldrepenger) og skattefrie overføringer, herunder sykepenger og fødselspenger, i løpet av kalenderåret., som for eksempel dagpenger og lønnskompensasjon, for alle husholdninger. Husholdningene som befinner seg i den nedre delen av inntektsfordelingen økte overføringsandelen mer enn husholdningene i øvre delen av fordelingen. Dette skyldes at mange husholdninger som befinner seg i den nedre delen av fordelingen jobbet i næringer som i større grad ble rammet av nedstengingen. I den høyeste inntektsklassen ser vi ingen endring i betydningen av overføringer. For disse kommer en større del av samlet inntekt i form av Omfatter inntekt av jord og skogbruk, fiske og fangst, inntekt av annen næringsvirksomhet og sykepenger i næringsvirksomhet i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets underskudd i næring. og omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre typer kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap. For Aksjesparekonto (ASK) registreres gevinster (f.o.m inntektsåret 2017) og utbytte (f.o.m inntekståret 2019) først som inntekt det året de tas ut av ASK..
Små endringer i inntektsulikheten
Sorterer vi alle personene i befolkningen etter størrelsen på husholdningens inntekt etter skatt per forbruksenhet, finner vi at det er personene som befinner seg øverst og nederst i inntektsfordelingen som opplevde størst realvekst i 2020. Dette skyldes trolig at husholdningene som befinner seg nederst i inntektsfordelingen, også før koronapandemien inntraff, i stor grad var avhengig av offentlig stønader og følgelig lite påvirket av restriksjonene. Husholdningene øverst i inntektsfordelingen opplevde på sin side avkastning på aksjeinvesteringer, blant annet gjennom økte aksjeutbytter. For den store gruppen av befolkningen som befinner seg i den midtre delen av fordelingen var realveksten på knapt en prosent i 2020.
Gini-koeffisienten var marginalt større i 2020 enn året før, henholdsvis 0,252 mot 0,250 i 2019. Et annet ulikhetsmål, forholdstallet P90/P10, har ligget uforandret siden 2014, på 2,8.
Fortsatt sterk vekst i finanskapitalen
Norske husholdningers formue fortsatte å øke i 2020. Husholdningenes realkapital, der verdien av bolig er den største formuesposten, beløp seg til 7 960 milliarder kroner i 2020. Denne økningen tilsvarer 4,8 prosent i nominelle kroner, en tilsvarende økning som tidligere år og reflekterer fortsatt økt boligprisvekst.
Summen av finanskapital, som inkluderer verdien av aksjer, bankinnskudd og andre verdipapirer, beløp seg til 3 850 milliarder kroner - en økning på 12,8 prosent i nominelle kroner. Den sterke økningen i finanskapital i 2020 skyldes trolig økt sparing i husholdningene under pandemien. Bankinnskudd øker på tvers av husholdningstyper og har en samlet verdiøkning på 9,5 prosent. Økningen er spesielt merkbar blant husholdninger med Hovedinntektstaker er den personen i husholdningen som har fått registrert høyest samlet inntekt før skatt. I de tilfellene der det ikke er noen inntektstakere i husholdningen, er eldste person hovedinntektstaker. under 45 år. Aksjer og verdipapirer har en samlet verdiøkning på 13,5 prosent, med en sterk økning blant unge under 25 år. Totalverdien av aksjesparekonto er fremdeles liten sammenlignet med totale verdier på aksjer og bankinnskudd, men viser seg å være en stadig mer populær ordning med verdiøkning på 30,2 prosent i 2020. Mer enn hver femte husholdning eide en aksjesparekonto i 2020.
Trekkes utestående gjeld fra summen av realkapital og finanskapital gjenstår husholdningenes nettoformue. I 2020 var husholdningenes beregnede nettoformue 7 920 milliarder kroner, en økning på 8,6 prosent fra året før.
Større avstand til formuestoppen
Nettoformuen økte i alle deler av fordelingen i 2020, men mest blant dem i toppen. Hvis husholdningene deles opp i ti like store deler med hensyn til størrelse på formue, fremkommer det at tidelen av husholdningene med størst nettoformue disponerte 53,7 prosent av all formue i 2020, mot 53,5 prosent året før. Formuesøkningen til dem på toppen ser ut til å ha gått på bekostning av den «nest rikeste» tidelen av husholdningene, der andelen av totalformuen har sunket fra 2019, mens midtsjiktet av fordelingen enten har opprettholdt eller styrket sin andel av totalformuen. De rikeste blir uansett rikere – i 2020 måtte en husholdning ha en nettoformue på 23,1 millioner kroner for å tilhøre den rikeste prosenten av befolkningen, om lag 1,4 millioner kroner mer enn i 2019.
¹ Avsnittet er rettet 2. september 2022.