20813_om
/helse/statistikker/speshelse/aar
20813_om
statistikk
2020-06-18T08:00:00.000Z
Helse
no
true

Spesialisthelsetjenesten

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

28 500

driftskostnader per innbygger i kroner

Spesialisthelsetjenesten, hovedtall1
20182019Endring i prosent
2017 - 20182018 - 2019
1Tall for utskrivninger i 2018 for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble oppdatert 17.9.2019
2Tallene som oppgis er i løpende priser.
3Fra og med 2017 får helseforetakene fradrag for inngående mva, noe som fører til lavere kostnader (og inntekter) enn tidligere.
4Fra og med 2018 er polikliniske konsultasjoner fra avtalespesialister inkludert i tallene.
Spesialisthelsetjenesten
Driftskostnader (mill.kr)23144 185153 11036
Driftskostnader per innbygger (kr.)2327 10028 50055
Senger/Døgnplasser18 73718 555-1-1
Utskrivninger1846 807845 010-10
Liggedager/Oppholdsdøgn5 474 0105 378 934-2-2
Polikliniske konsultasjoner411 792 64612 074 889262
Dagbehandlinger/Oppholdsdager406 664420 817-33
Årsverk113 680114 9051,41,1

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Somatiske spesialisthelsetjenester, hovedtall

Somatiske spesialisthelsetjenester, hovedtall
20182019Endring i prosent
2017 - 20182018 - 2019
1Tallene som oppgis er i løpende priser.
2Fra og med 2017 får helseforetakene fradrag for inngående mva, noe som fører til lavere kostnader (og inntekter) enn tidligere.
3Fra og med 2018 er polikliniske konsultasjoner fra avtalespesialister inkludert i tallene.
Driftskostnader (mill.kr.)12103 332110 06237
Senger (Døgnplasser)13 14113 003-1-1
Utskrivninger774 239772 231-10
Liggedager (oppholdsdøgn)3 748 9473 677 587-2-2
Polikliniske konsultasjoner38 094 4408 271 973342
Dagbehandlinger (oppholdsdager)378 027396 054-15
Årsverk75 97877 0730,31,4

Tabell 2 
Psykisk helsevern, hovedtall

Psykisk helsevern, hovedtall
20182019Endring i prosent
2017 - 20182018 - 2019
1Tallene som oppgis er løpende priser.
2Fra og med 2017 får helseforetakene fradrag for inngående mva, noe som fører til lavere kostnader (og inntekter) enn tidligere.
3Tall for utskrivninger i 2018 for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble oppdatert 17.9.2019
4Fra og med 2018 er polikliniske konsultasjoner fra avtalespesialister inkludert i tallene.
Driftskostnader (mill.kr.)1223 91725 20625
Døgnplasser3 7003 649-1-1
Utskrivninger358 11058 44311
Oppholdsdøgn (liggedager)1 128 7461 114 356-1-1
Polikliniske konsultasjoner43 110 5803 194 40583
Årsverk19 13919 3740,31,2

Tabell 3 
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, hovedtall

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, hovedtall1
20182019Endring i prosent
2017 - 20182018 - 2019
1Tallene som oppgis er i løpende priser.
2Fra og med 2017 får helseforetakene fradrag for inngående mva, noe som fører til lavere kostnader (og inntekter) enn tidligere.
3Tall for utskrivninger i 2018 for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble oppdatert 17.9.2019
4Fra og med 2018 er polikliniske konsultasjoner fra avtalespesialister inkludert i tallene.
Driftskostnader (mill.kr.)125 3945 59714
Døgnplasser1 8961 903-10
Utskrivninger314 45814 336-12-1
Oppholdsdøgn (liggedager)596 317586 991-5-2
Polikliniske konsultasjoner4587 626608 511354
Årsverk4 0174 011-0,4-0,1

Om statistikken

Spesialisthelsetjenesten omfatter både offentlige og private sykehus, psykisk helsevern, spesialisert rusbehandling, ambulansetjeneste og avtalespesialister. Statistikken omfatter regnskapsdata, personelldata og tjenestedata.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten omfatter institusjoner innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk. Spesialisthelsetjenesten inkluderer også ambulansetjeneste, privatpraktiserende spesialister med driftsavtale, rehabiliteringsinstitusjoner, og laboratorie- og røntgenvirksomhet. Det er de fire regionale helseforetakene som har ansvar for å sikre befolkningen i hver region tilgang til nødvendig spesialisthelsetjeneste. Tjenestene er hjemlet i lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 1999.

Somatiske sykehus

Helseinstitusjon som undersøker og/eller behandler pasienter og hvor pasienter kan innlegges. Somatiske sykehus tar imot pasienter med fysiske skader og sykdom (ekskl. psykisk helsevern).

Somatiske spesialisthelsetjenester utenom sykehus

Omfatter rehabiliteringsinstitusjoner, syke- og fødestuer.

Psykisk helsevern

Psykisk helsevern omfatter undersøkelse, behandling og rehabilitering for psykiske lidelser. Psykisk helsevern deles inn i to underområder, psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge, som behandler pasienter hhv. over og under 18 år. I psykisk helsevern for voksne inngår sykehustjenester, distriktspsykiatriske sentra (DPS), samt tjenester på sykehjemsnivå. Psykisk helsevern for barn og unge omfatter klinikkavdelinger, frittstående poliklinikker og behandlingshjem.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling inkluderer både helse- og sosialfaglig behandling. Dette omfatter avrusning, akutt behandling, utredning og spesialisert behandling (poliklinisk eller institusjon), institusjonsplasser der rusavhengige kan holdes tilbake uten eget samtykke (tvang) og legemiddel¬assistert rehabilitering (LAR). De regionale helseforetakene (RHF) fikk med rusreformen av 1. januar 2004 ansvar for å sørge for tverrfaglig spesialisert rusbehandling for sine innbyggere. Fra denne datoen er slik behandling hjemlet i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 1999.

Ambulansetjenesten

Omfatter bakke-, luft- og sjøfartøy med personell og utstyr tilpasset transport av syke og skadede, samt akuttmedisinsk behandling før og under transport.

Se egen oversikt for definisjoner av øvrige begrep som brukes i statistikken.

 

Standard klassifikasjoner

Avgrensningen av populasjonen for statistikken er basert på opplysninger om virksomheter og foretaks næringskode etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

Beregningen av antall sysselsatte per yrke, tar utgangspunkt i Standard for yrkesklassifisering.

Kategorisering av sysselsatte etter utdanningsbakgrunn er basert på Standard for utdanningsgruppering.

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken presenteres på nasjonalt nivå, helseregionsnivå og helseforetaksnivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til OECD, Eurostat, WHO og NOMESCO.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalg og populasjon langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å vise følgende:

  • Ressursbruk, målt i kostnader og personell
  • Kapasitet, målt i døgnplasser (senger)
  • Aktivitet, målt i liggedager, polikliniske konsultasjoner mm.

Historiske endringer i helsesektoren gjenspeiles også i endringer av statistikkene. Dagens statistikk for spesialisthelsetjenesten dekker perioden fra staten overtok ansvaret for tjenesten i 2002. Enkelte variable har imidlertid lengre tidsserier.

Brukere og bruksområder

Statistikken blir brukt av Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetilsynet, helseforetakene, organisasjoner, forskere, studenter m.m. De regionale helseforetakene skal etter Lov om spesialisthelsetjenesten sørge for spesialisthelsetjenester til personer i egen helseregion. I den forbindelse benyttes statistikken blant annet til å følge utviklingen i kapasitet, aktivitet og personellressurser i regionene.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Sammenheng med annen statistikk

Opplysningene som Statistisk sentralbyrå samler inn om spesialisthelsetjenesten blir også publisert som styringsdata i Samdata-rapportene utgitt av Helsedirektoratet.

Årsverk i spesialisthelsetjenesten er en del av den samlede statistikken for helse- og sosialpersonell.

Regnskapene som samles inn fra foretak og private virksomheter utgjør sentrale grunnlagsdata for offentlig forvaltning.

Nasjonalregnskapet og helseregnskapet er etablert i henhold til internasjonale retningslinjer, der ett av formålene er at tallene skal være sammenlignbare mellom land og over tid. Det betyr at regnskapsstatistikken for spesialisthelsetjenesten ikke er direkte sammenlignbar med publiserte tall for nasjonalregnskapet og helseregnskapet. 

Lovhjemmel

Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61 § 5-6 og statistikkloven av 16. juni 1989 nr 54 § 2-1 og 3-2.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Spesialisthelsetjenesten omfatter sykehus og institusjoner innen somatikk (somatiske spesialsykehjem, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, sykestuer, fødestuer), psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk, ambulansetjeneste og privatpraktiserende spesialister med driftsavtale. Tjenestene er hjemlet i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 1999.

Statistikken omfatter både virksomhet organisert under de statlige regionale helseforetakene og private virksomheter (sykehus og institusjoner) som i henhold til Virksomhets- og foretaksregisteret er klassifisert som tilhørende i spesialisthelsetjenesten.

Datakilder og utvalg

Populasjon

Utvalg av enheter som skal rapportere skjer fra SSBs Virksomhets- og foretaksregister (VoF). Statistikken bygger på en fulltelling av alle regionale helseforetak (RHF) og helseforetak (HF) med underliggende sykehus og institusjoner. I tillegg inkluderes private virksomheter som har avtale med regionale helseforetak om å produsere helsetjenester.

Skjema og uttrekk fra regnskapene

SSB henter inn uttrekk fra regnskapene til helseforetakene samt fra private institusjoner i spesialisthelsetjenesten. Data for kapasitet, som for eksempel antall senger og døgnplasser, samles inn på spørreskjemaer. Alle skjemaene blir rapportert via innrapporteringssiden på ssb.no, bortsett fra ett skjema om ambulanse som rapporteres gjennom AltInn.

Administrative registre

Statistikk for årsverk og sysselsetting samles inn gjennom A-ordningen fra og med 2015. Med A-ordningen samordnes rapporteringen av personelltall fra arbeidsgivere til SSB, NAV og Skatteetaten. Dataene danner et offisielt sysselsettingsregister, og statistikk for årsverk og sysselsatte i spesialisthelsetjenesten hentes fra dette registeret.

Norsk pasientregister

Norsk pasientregister (NPR) i Helsedirektoratet står for innsamling av aktivitet i spesialisthelsetjenesten. Aktivitetsdata i SSBs statistikk, som for eksempel antall konsultasjoner og liggedager, er hentet fra NPR.

Luftambulansetjenesten HF

Opplysninger om aktivitet og årsverk i luftambulansetjenesten bestilles fra Luftambulansetjenesten HF. Årsverk for luftambulansetjenesten ble innhentet for første gang i 2004.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Datainnsamlingen foregår en gang i året. Spørreskjemaene samles inn på innrapporteringssiden og gjennom altinn. Frist for å rapportere er 20.februar for kapasitetsdata (antall senger, døgnplasser mm.) og for regnskapsdata 1.april. Øvrige data som leveres av andre seksjoner i SSB, NPR eller Luftambulansetjenesten HF mottas hver vår i forkant av publiseringen i juni.

Editering

Spørreskjemaene inneholder logiske kontroller som kjøres før oppgavegiverne kan sende inn skjemaet. Dersom en eller flere av kontrollene slår ut, får oppgavegiver melding om dette og får mulighet til å rette opp i skjemaet eller forklare i merknadsfeltet. SSB gjennomfører ytterligere kontroller av datamaterialet når dataene er sendt inn.

De innsendte dataene kontrolleres ved å se på utviklingen over tid. Oppgavegivere kontaktes dersom utviklingen i variablene skiller seg i stor grad fra andre oppgavegivere, uten at SSB kjenner årsaken.

SSB kvalitetssjekker alle variabler som publiseres. I noen tilfeller samles data inn på lavere nivå. For eksempel samler SSB inn antall senger fordelt etter avdelingstype. Avdelingstyper publiseres ikke i Statistikkbanken, og det er følgelig bare totalt antall senger per oppgavegiver som kontrolleres.

SSB har avtale om statistikksamarbeid med Helsedirektoratet for å kvalitetssikre data.

Beregninger

Dataene aggregeres til foretaks-, regions- og landstall i Statistikkbanken.

Regnskapsstatistikk: For å unngå dobbelttelling av beløp når tallene aggregeres, blir det korrigert for pengestrømmer mellom oppgavegiverne. I kostnadstabellene er regions- og landstallene korrigert for handel, inntekter for gjestepasienter og andre overføringer. Tilsvarende blir det i tabellen for balanseregnskap korrigert for gjeld til andre helseforetak når tallene aggregeres til landstall.

Kostnadene regnes om til faste priser. Prisindeksen som legges til grunn er indeks for statlig produksjon av helsetjenester, som beregnes av seksjon for nasjonalregnskap.

Personellstatistikk: Avtalte årsverk = stillingsprosent/100. Stillingsprosenten er den avtalte arbeidstiden slik det fremgår av arbeidsavtalen.

Til og med 2014 var ikke variabelen «stillingsprosent» tilgjengelig, og avtalte årsverk ble beregnet ved å måle avtalt arbeidstid i uken i forhold til heltid. Det ble tatt hensyn til at for en del grupper er en fulltidsstilling færre enn 37,5 timer pr uke, for eksempel for de som jobber turnus.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Data blir publisert på aggregert nivå slik at enkeltpersoner ikke kan identifiseres.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Endringer i organisasjonsstruktur

Omorganiseringer kan gjøre det utfordrende å sammenligne statistikk over tid. Den mest vesentlige endringen kom med Sykehusreformen i 2002. Da ble ansvaret for spesialisthelsetjenesten overført fra fylkeskommunene til staten. Det ble etablert fem regionale helseforetak (RHF) med underliggende helseforetak (HF). Før 2002 ble statistikken presentert på fylkesnivå, mens fra 2002 er helseregioner og helseforetak relevant inndeling.

Private virksomheter

Tidligere var ikke private virksomheter uten driftsavtale med i statistikken. Nå inkluderes også private sykehus og institusjoner uten slike avtaler. Private sykehus ble med i statistikken f.o.m. 1995, mens private opptrenings-/rehabiliteringsinstitusjoner ble tatt inn fra 2000.

Fra og med 2015 skiller statistikken mellom private med og uten oppdragsdokument istedenfor driftsavtale. Som en midlertidig løsning vil "private med oppdragsdokument" publiseres som "private med driftsavtale" i Statistikkbanken. "Private uten oppdragsdokument" publiseres som "private uten driftsavtale". Dette gjør at tallene fra og med 2015 for regionene og for private ikke kan sammenlignes med tidligere årganger. Tabellene skal oppdateres slik at tallene blir sammenlignbare også før 2015.

Nye tjenesteområder

Spesialisthelsetjenesten har blitt utvidet med nye tjenesteområder over tid. Viktigste utvidelse fant sted i 2004, da de regionale helseforetakene fikk ansvar for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk. Ved sammenligning av totaltall for spesialisthelsetjenesten, vil disse utvidelsene forklare mange endringer i totalstørrelser.

Regnskapsdata

Sykehusreformen i 2002 gir et så omfattende brudd i regnskapsdataene at man ikke kan sammenligne tallene for hele spesialisthelsetjenesten før og etter reformen. Det er likevel mulig å sammenligne driftskostnader for tjenesteområdene somatiske tjenester, psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge tilbake til 1998.

Årsverk

Det ble brudd i tidsserien da man gikk over til å hente statistikk for årsverk i spesialisthelsetjenesten fra administrative registre i 2008. Tidligere ble tall for årsverk hentet inn gjennom skjemainnsamling.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Populasjon

Hovedkilden for fastsettelse av rapporteringsenheter er SSBs Virksomhets- og foretaksregister (VoF). Feil kan oppstå dersom innrapporteringen til registeret har mangler. SSB forsøker å avdekke og korrigere slike feil gjennom årlig samarbeid med helseforetak (RHF og HF) og private helseinstitusjoner.

Det er knyttet en viss usikkerhet til beregnede størrelser når institusjonene blir bedt om å rapportere data på lavere nivå enn virksomhetsinndelingen i Virksomhets- og foretaksregisteret. Dette gjelder f.eks. virksomheter som har drift innenfor flere næringer, som kommunale pleie- og omsorgstjenester kombinert med spesialisthelsetjeneste.

Innrapporterte tall

Feil i innrapporterte tall kan oppstå grunnet tastefeil eller misforståelser. SSBs kontroller skal redusere risikoen for slike feil. Skjemaene som brukes til å samle inn data inneholder automatiske kontroller. SSB gjennomfører også kontroller på makronivå av innrapporterte data. Kontrollene er basert på etablerte statistiske metoder og «European Statistics code of practice». Statistikksamarbeid med Helsedirektoratet og sammenstilling av ulike typer data (skjemadata, administrative registre og helseregistre) fra de samme rapporteringsenhetene øker også sannsynligheten for å avdekke eventuelle feil i innrapporterte tall.

Mangelfull rapportering

Institusjonene innenfor spesialisthelsetjenesten er pliktige til å rapportere til SSB. SSB har også purrerutiner for å sikre at dataene kommer inn før publisering av statistikken. Derfor er det tilnærmet ikke frafall i denne statistikken.

 

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

28 500 kroner per innbygger til sykehustjenester

28 500 kroner per innbygger til sykehustjenester

Publisert 18. juni 2020

I 2019 utgjorde driftskostnadene til spesialisthelsetjenesten i overkant av 153 milliarder kroner. Dette tilsvarer 28 500 kroner per innbygger. Kostnadene varierer mellom de fire helseregionene.

Les artikkelen
Flere pasienter og færre senger

Flere pasienter og færre senger

Publisert 14. oktober 2020

De siste årene har det blitt stadig flere pasienter på sykehusene. Samtidig har antallet sykehussenger blitt redusert. I 2019 var det knapt 100 000 flere pasienter og 600 færre senger enn i 2015.

Les artikkelen
Halvparten av luftambulanseoppdragene er i nord

Halvparten av luftambulanseoppdragene er i nord

Publisert 23. september 2019

Luftambulanser utfører i snitt 51 oppdrag hver dag på landsbasis. Nesten halvparten av dem er i Nord-Norge.

Les artikkelen
1 av 4 konsultasjoner hos private spesialister

1 av 4 konsultasjoner hos private spesialister

Publisert 24. juni 2019

I 2018 ble det gjennomført nesten 11,8 millioner polikliniske konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. En fjerdedel av konsultasjonene var hos private avtalespesialister.

Les artikkelen
5 prosent av pasientene sto for en tredel av liggedagene på sykehus

5 prosent av pasientene sto for en tredel av liggedagene på sykehus

Publisert 26. mars 2019

Antall liggedager på sykehus fortsatte å synke i fjor, men 5 prosent av pasientene stod for hele 30 prosent av liggedagene på sykehus.

Les artikkelen

Flere leger og psykologer i spesialisthelsetjenesten

Publisert 19. mars 2019

Siden 2015 er det blitt 3 prosent flere sysselsatte i spesialisthelsetjenesten. Det er særlig blitt flere leger og psykologer. Mer enn 10 prosent av de ansatte jobber i andre næringer i tillegg.

Les artikkelen

Faktaside

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB