Nøkkeltall for befolkning

Sist oppdatert: 30. juni 2017

Informasjon om befolkningens størrelse, sammensetning og endring er et viktig grunnlag for politikk, planlegging og beslutninger på flere samfunnsområder. Aldersfordelingen sier for eksempel noe om etterspørsel etter utdannings- og studieplasser, andel i yrkesaktiv alder og behov for helse- og sosialtjenester. Den regionale fordelingen av befolkningen gir også viktige rammer for fylker og i kommuner.

Befolkningens størrelse og sammensetning endres på to måter: Ved at folk fødes og dør og ved at de flytter inn og ut av landet. Når det fødes flere enn det dør får vi et fødselsoverskudd, og når flere flytter inn enn ut av landet, får vi det vi kaller en nettoinnvandring . Til sammen bestemmer dette befolkningsveksten.

Befolkning¹
	Antall	Fem år tidligere	Ti år tidligere	Periode¹
¹Tallene gjelder 1. januar
Folketall 1. januar	5 258 317	4 985 870	4 681 134	2017
Hjemmeboende barn under 18 år	1 111 776	1 102 000	1 082 684	2016
Privathusholdninger	2 348 797	2 201 787	2 036 890	2016
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre	883 751	655 170	415 318	2017
Innvandrere	724 987	546 732	341 830	2017
Norskfødte med innvandrerforeldre	158 764	108 438	73 488	2017

Befolkningsendringer
	Antall	Fem år før	Ti år før	Periode
Levendefødte	58 890	60 220	58 545	2016
Døde	40 726	41 393	41 253	2016
Innvandringer	66 800	79 498	45 776	2016
Utvandringer	40 724	32 466	22 053	2016
Nettoinnvandring	26 076	47 032	23 723	2016
Inngåtte ekteskap	22 537	23 135	21 721	2016
Skilsmisser	9 345	10 207	10 598	2016
Overgang til norsk statsborgerskap	13 712	14 286	11 955	2016
Adopsjoner	349	491	657	2016

Demografiske mål og beregninger
	Verdi	Fem år tidligere	Ti år tidligere	Periode
Samlet fruktbarhetstall SFT, kvinner	1,71	1,88	1,90	2016
Samlet fruktbarhetstall SFT, menn	1,53	1,70	1,72	2016
Forventet levealder, menn	80,61	79,00	78,13	2016
Forventet levealder, kvinner	84,17	83,45	82,67	2016
Spedbarnsdødelighet, døde under ett år per 1000 levendefødte	2,2	2,4	3,2	2016
Folketilvekst, i prosent av folketallet ved inngangen av året	0,9	1,3	0,9	2016

Befolkningsendringer. Folketilvekst, fødselsoverskudd og nettoinnflytting. 1951-2016
	Folketilvekst	Fødselsoverskudd	Nettoinnflytting
1951	30525	32835	-2316
1952	31933	34126	-2193
1953	33116	34573	-1457
1954	32291	33581	-1290
1955	37512	34453	-1640
1956	32113	34190	-2077
1957	32413	32503	-90
1958	30332	31340	-1105
1959	30023	31244	-1221
1960	24217	29337	-5145
1961	30058	29242	816
1962	28180	27936	244
1963	27059	26440	619
1964	28541	30399	-1858
1965	29087	30960	-1873
1966	31863	31051	-945
1967	32920	30563	2357
1968	33007	29682	1706
1969	30982	28752	2115
1970	21837	25828	-969
1971	29468	26569	6615
1972	30462	24885	4423
1973	24755	21250	3444
1974	24535	20139	4922
1975	19576	16284	4769
1976	18101	13258	4889
1977	16006	11053	5034
1978	14926	11067	3974
1979	12766	9948	2746
1980	13440	9699	4071
1981	14723	8815	5176
1982	15448	9791	5740
1983	11842	7713	4285
1984	11492	7693	3761
1985	13342	6762	6228
1986	16334	8954	7451
1987	22768	9068	13769
1988	22397	12172	10143
1989	12430	14130	-1453
1990	16714	14918	1710
1991	23804	15885	8045
1992	25533	15378	9942
1993	25648	13081	12808
1994	23595	16021	7436
1995	21547	15102	6366
1996	22757	17067	5817
1997	24885	15206	10700
1998	27730	14240	13823
1999	33168	14128	18999
2000	24939	15232	9688
2001	20630	12715	7955
2002	28186	10969	17174
2003	25205	13980	11285
2004	28906	15751	13211
2005	33856	15524	18439
2006	40915	17292	23723
2007	56037	16505	39652
2008	62081	18785	43346
2009	58947	20358	38637
2010	62106	19943	42346
2011	65565	18827	47032
2012	65405	18263	47343
2013	57781	17713	40073
2014	56746	18690	38155
2015	48183	18331	29802
2016	44332	18164	26076

Befolkningsendringer. Levendefødte, døde, innflyttinger og utflyttinger. 1951-2016
	Levendefødte	Døde	Innflyttinger	Utflyttinger
1951	60571	27736	6046	10172
1952	62543	28417	5967	7803
1953	62985	28412	6454	7529
1954	62739	29158	6005	7295
1955	63552	29099	7089	8728
1956	64171	29981	8092	10156
1957	63063	30560	12263	12599
1958	62985	31645	10161	11266
1959	63005	31761	10586	11807
1960	61880	32543	13536	18681
1961	62555	33313	11426	10610
1962	62254	34318	12778	12534
1963	63290	36850	11983	11364
1964	65570	35171	12406	14264
1965	66277	35317	12148	14021
1966	67061	36010	12446	13391
1967	66779	36216	15379	13022
1968	67350	37668	15350	13644
1969	67746	38994	15641	13526
1970	64551	38723	17383	18352
1971	65550	38981	19297	12682
1972	64260	39375	18388	13965
1973	61208	39958	17383	13939
1974	59603	39464	19209	14287
1975	56345	40061	19551	14782
1976	53474	40216	18955	14066
1977	50877	39824	19403	14369
1978	51749	40682	18825	14851
1979	51580	41632	17831	15085
1980	51039	41340	18776	14705
1981	50708	41893	19698	14522
1982	51245	41454	20468	14728
1983	49937	42224	20063	15778
1984	50274	42581	19688	15927
1985	51134	44372	21858	15630
1986	52514	43560	24196	16745
1987	54027	44959	31149	17380
1988	57526	45354	29964	19821
1989	59303	45173	25847	27300
1990	60939	46021	25494	23784
1991	60808	44923	26283	18238
1992	60109	44731	26743	16801
1993	59678	46597	31711	18903
1994	60092	44071	26911	19475
1995	60292	45190	25678	19312
1996	60927	43860	26407	20590
1997	59801	44595	31957	21257
1998	58352	44112	36704	22881
1999	59298	45170	41841	22842
2000	59234	44002	36542	26854
2001	56696	43981	34264	26309
2002	55434	44465	40122	22948
2003	56458	42478	35957	24672
2004	56951	41200	36482	23271
2005	56756	41232	40148	21709
2006	58545	41253	45776	22053
2007	58459	41954	61774	22122
2008	60497	41712	66961	23615
2009	61807	41449	65186	26549
2010	61442	41499	73852	31506
2011	60220	41393	79498	32466
2012	60255	41992	78570	31227
2013	58995	41282	75789	35716
2014	59084	40394	70030	31875
2015	59058	40727	67276	37474
2016	58890	40726	66800	40724

Høy befolkningsvekst …
Norges befolkning passerte 5 millioner i 2012, en økning på over 1,7 millioner siden 1950. De første årene etter krigen var den årlige befolkningsveksten nærmere 1 prosent, hovedsakelig som et resultat av høye fødselstall. Veksten sank til en tredjedels prosent på 1980-tallet, men har siden økt til over 1 prosent. I dag er nettoinnvandringen viktigere for befolkningsveksten enn fødselsoverskuddet.
... også de neste årene
Resultatet av befolkningsframskrivingene avhenger av hvilke antakelser vi legger til grunn. Hovedalternativet, som er en prognose basert på middels fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring, gir vekst også resten av dette hundreåret.
Folketallet vil passere 6 millioner rundt 2031 og 7 millioner like før 2060, ifølge mellomalternativet. En betydelig del av veksten framover vil trolig skyldes nettoinnvandring. Blir både innvandringen, fruktbarheten og levealderen lav, vil folketallet ikke passere 6 millioner, og fra 2060 vil Norge få stadig færre innbyggere. I alternativet med høy fruktbarhet, levealder og innvandring kan folketallet komme opp i nærmere 9 millioner i 2060.
Flere innvandrere
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge utgjorde 16,3 prosent av folkemengden per 1. januar 2016, i alt 848 200 personer, og består av personer med bakgrunn fra 223 forskjellige land og selvstyrte regioner. Tallet på innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre økte med 43 200 i 2015. Det er den laveste prosentvise tilveksten siden 2006. Ved siste årsskiftet var det 698 500 innvandrere og 149 700 norskfødte med innvandrerforeldre i Norge.
Eldrebølge på vei
I dag er drøyt én av ni personer i Norge 70 år eller mer. Denne andelen vil øke. I mellomalternativet vil omtrent hver femte person i Norge i 2060 være 70 år eller mer. Andelen eldre vil særlig øke når de store etterkrigskullene blir gamle. Selv om Norge eldes, vil eldrebølgen i Norge bli langt svakere enn i mange andre land. Dette er fordi Norge har hatt en mindre negativ fruktbarhetsutvikling og en relativt høy innvandring sammenliknet med andre land i Europa og den vestlige verden for øvrig.

Lav fruktbarhet ...
Etterkrigstidens babyboom varte til midten av 1960-tallet, og ble avløst av en nedgang som nådde bunnen på begynnelsen av 1980-tallet. Deretter økte fruktbarheten igjen noe, og stabiliserte seg på om lag 1,9 barn per kvinne, og er nå gått ned til 1,7 barn per kvinne. Ser vi bort fra inn- og utvandring, må det samlede fruktbarhetstallet i et land være ca. 2,1 for at folketallet ikke skal synke på lengre sikt.
… og synkende dødelighet
Dødeligheten var i hovedsak synkende i hele forrige århundre, med unntak av perioden fra 1950 til 1970: Da økte dødeligheten for menn i de fleste aldersgrupper, hovedsakelig på grunn av flere dødsfall med årsak hjerte- og karsykdommer.
Synkende dødelighet gjenspeiles i økt forventet levealder: En nyfødt gutt kan i dag forvente å bli 80,4 år en jente 84,2 år. Kjønnsforskjellen i levealder var økende fram til 1980-tallet, da forskjellen var nesten syv år, deretter har den de siste årene sunket til fire år.
Flere bor alene …
Etter annen verdenskrig hadde kjernefamiliene sin storhetsperiode. Giftermålshyppigheten var høy og andelen en-personhusholdninger sank svakt. Fra begynnelsen av 1970-tallet sank ekteskapshyppigheten, samtidig som antall skilsmisser økte. Andelen en-personhusholdninger er nå doblet: 38 prosent av husholdningene består av aleneboende, og det omfatter nesten én av fem personer. I befolkningen som helhet er det om lag like stor andel menn og kvinner som bor alene. Men mens enslige kvinner er i flertall i den eldre delen av befolkningen, er mennene i flertall blant de yngre. En-personhusholdninger er vanligst i sentrum i de store byene og i spredtbygde strøk.
… og flere er samboere
De siste års nedgang i antallet bestående ekteskap skyldes ikke bare at flere skiller seg og at flere bor alene. I tillegg velger et økende antall å bo sammen uten å inngå ekteskap. Ugifte samboere kom inn i statistikken allerede på slutten av 1970-tallet, men det er først i løpet av de siste tiårene at samlivsformen har fått en større utbredelse. Samboerpar utgjorde i 2015 28 prosent av alle par, en økning fra 10 prosent i 1990. Og mens samboerne tidligere oftest var barnløse, er flertallet nå samboere med barn. Blant de unge under 30 år er det mer vanlig å være samboende enn gift.