I 2050 anslås omtrent én av fem nordmenn å være 70 år eller eldre. Andelen som er 80 år og eldre forventes nesten å doble seg i samme periode, fra rundt 5 til over 10 prosent. Økende andel eldre i befolkningen er et svært tydelig funn i SSBs befolkningsframskrivinger – uansett hvilket framskrivingsalternativ vi legger til grunn.
– Vi ser at den såkalte eldrebølgen vil prege årene fremover i større grad enn i dag. De eldre vil også bli en mer sammensatt gruppe i tiden fremover, hvor omtrent hver femte person over 70 vil ha innvandringsbakgrunn i 2050, sier Ane Tømmerås, demograf i Statistisk sentralbyrå.
Vekst: Befolkningen vokser fra litt over 5,6 millioner mennesker i dag til 6,2 millioner i 2050, og når nesten 6,4 millioner i 2100. De fleste kommunene, 63 prosent, er forventet å vokse fram mot 2050. Veksten er særlig sterk på det sentrale Østlandet: Akershus og Oslo er forventet å vokse med henholdsvis 20 og 16 prosent. Fødselsoverskudd: På grunn av en eldre befolkning og dermed flere dødsfall, samt relativt lav fruktbarhet, vil det være et fødselsunderskudd etter 2045. Det er fra da kun nettoinnvandringen som bidrar til befolkningsvekst. I 2050 er det kun fylkene Oslo og Rogaland som er framskrevet å fortsatt ha fødselsoverskudd. Sentralisering: Befolkningen i framtiden bor mer sentralt. I antall er det de store bykommunene som vokser mest fram til 2050, mens mange distriktskommuner synker i antall. Fra 2010 til 2050 øker befolkningen i topp-tre sentralitetsklassene fra 69 til 74 prosent.
Flere eldre enn barn og unge Kurvediagram som viser folkemengden i to aldersgrupper. 1900-2100 Hovedalternativet (MMM). Personer I 2032 framskriver SSB at det er flere eldre (65 år+) enn barn og unge for første gang.
Norge har aldri vært eldre
Norges befolkning vil fortsatt vokse, fra rundt 5,6 millioner i 2026 til 6,2 millioner rundt 2050 og videre til nesten 6,4 millioner i 2100 ifølge hovedalternativet. Befolkningsveksten skjer hovedsakelig i de eldste aldersgruppene. Blant de unge og de i arbeidsfør alder er antallet personer relativt stabilt.
Aldringen av befolkningen skjer av flere grunner. Vi lever i snitt lenger enn før, slik at en større andel av befolkning som når de høyeste aldersgruppene. I tillegg vil de store etterkrigskullene passere 80 år i årene som kommer, og dermed vil antallet og andelen personer over 80 år i befolkningen øke betraktelig. Vi forventer også at innvandringen blir noe lavere i tiden fremover. Innvandrere er typisk yngre enn den bosatte befolkningen og bidrar dermed til å bremse aldringen av befolkningen.
– Selv om det fødes omtrent like mange barn som før, får vi litt færre barn i snitt. Siden antall eldre vokser vil ikke antallet fødte være nok til å motvirke aldringen av befolkningen, sier Ane Tømmerås.
Dette blir tydelig i 2046, da SSB fremskriver at det vil være flere dødsfall enn fødsler i Norge. Etter dette vil landets befolkningsvekst kun opprettholdes av positiv nettoinnvandring.
Hva bidrar mest til befolkningsveksten? Stablet arealdiagram som viser befolkningsvekst, nettoinnvandring og fødselsoverskudd. 1980-2060 Hovedalternativet (MMM). Personer. I 2025 var årlig folkevekst på 32700personer. I 2050 framskriver SSB årlig folkevekst på 12 700 personer. Av dette er fødselsunderskuddet 4 300personer.
Aldring er en sterk og tydelig trend
Befolkningsframskrivingene består av 15 alternativer som kombinerer ulike forutsetninger om fruktbarhet, levealder og innvandring. Hovedalternativet (MMM) bruker mellomnivået for alle, men det finnes også et alternativ for "svak aldring", med høy fruktbarhet, lav levealder og høy innvandring, som er kombinasjonen som gjør at befolkningen holdes yngst. Selv i dette alternativet aldres befolkningen i stor grad. Aldringen er altså en sterk og tydelig trend i hele framskrivingsperioden, uavhengig av hvilke av forutsetningene våre vi legger til grunn.
Aldringen i befolkningen er vi også mest sikre på fordi de fleste som fyller 70 og 80 år i 2050 allerede bor i Norge. Det skiller aldring fra andre demografiske spørsmål, som antallet barn eller innvandringen til Norge, der usikkerheten er større.
Aldringen treffer distriktene først
De nasjonale tallene viser hovedretningen, men skjuler regionale forskjeller. Aldringen treffer ikke alle deler av landet likt. For eksempel har en tredjedel av landets fylker allerede flere eldre (65+ år) enn yngre (0-19 år): Innlandet, Telemark, Vestfold, Nordland og Troms. Innen de neste to årene er fire fylker til ventet å følge. Det siste fylket som krysser denne grensen er Oslo, innen 2046.
Aldringen av befolkningen varierer over sentralitet. Sentrale kommuner har typisk høyere tilflytting og innvandring av yngre mennesker. Det resulterer også i flere fødsler der, som er med på å bremse aldringen. De mest sentrale kommunene har en befolkning hvor litt over 10 prosent er 70 år eller eldre i dag og er framskrevet til å nå 16 prosent i 2050. De minst sentrale kommunene har allerede i dag en høy andel på 20 prosent og er forventet å nå omtrent 25 prosent i 2050.
