SSB har den siste tiden fått mange spørsmål om hva et Discussion Paper er.

Et Discussion Paper er en foreløpig versjon av et forskningsarbeid som forfatterne ønsker diskusjon rundt og innspill på, før de eventuelt reviderer og prøver å få publisert en endelig versjon i et vitenskapelig tidsskrift. Discussion papers blir kommentert av andre forskere i SSB før publisering, men både konklusjoner og metodevalg står for forfatterens egen regning.

En av disse er såkalte hendelsesstudier (event-studies) som ser på hvordan lønnen endrer seg før og etter fødselen (f. eks. Kleven m. fl, 2019). En annen metode er å bruke utfall fra in vitro-fertilisering (IVF) for å instrumentere for fertilitet (f. eks. Lundborg, m. fl, 2017).

I denne artikkelen har vi kombinert disse metodene for å få en mer nøyaktig forståelse av hvordan det påvirker mødres og partnernes inntekt hver for seg og gapet mellom disse. Avhengig av hvilken metode som brukes, finner vi ut at det blir en økning på rundt 11-18% i lønnsforskjellene mellom mødre og partnere etter at de har fått barn. Men når vi ser nærmere på tallene, ser vi at valg av meto-de påvirker resultatene når det gjelder hvordan dette påvirker mødres og partnernes inntekt individuelt.

Hendelsesstudien viser at mødres inntekt reduseres, mens partnernes inntekt ikke endrer seg så mye. Resultatene fra instrument variabel metoden som benytter data fra IVF-forsøk viser at mødres inn-tekt ikke endrer seg, men partnernes inntekt øker mye. Den nye metoden som vi foreslår gir resulta-ter mellom disse og viser at mødres inntekt reduseres med rundt 3% sammenlignet med kvinner som ikke har fått barn. Samtidig øker partnernes inntekt med rundt 10% sammenlignet med partnere av kvinner som ikke har fått barn.

En viktig faktor som påvirker forskjellen i resultatene fra de ulike metodene er intensjonen om å få barn. Forskningen viser at kvinner planlegger når de skal få sitt første barn ut ifra hvordan de ser for seg sin karriere og jobbutsikter. Metodene som sammenligner inntekt før og etter fødsel tar ikke høy-de for dette, noe som kan føre til feilaktige konklusjoner om hvor mye mødres inntekt påvirkes av å få barn. Sammenlignet med tidligere forskning som benytter IVF data har vår metode en fordel ved at vi kan la effekten av barn variare med barns alder som viser seg å ha stor betydning for resultatene fordi de økonomiske konsekvensene av å få barn er størst når barna er små. Vi viser også hvordan våre resultater henger sammen med resultatene fra tidligere bidrag som bruker IVF-data og hvordan vi løser tekniske utfrordringer knyttet til andre kilder for fertilitet

Artikkelen gir viktig informasjon for politikere som ønsker å gjøre endringer for å hjelpe mødre i ar-beidslivet. Hvis man går ut fra resultatene fra de metodene som sammenligner utfall før og etter fød-sel, vil det være lurt å ha mer fleksibilitet for mødre på arbeidsplassen eller andre tiltak som kan redu-sere negative konsekvenser etter at de har fått barn. Men hvis man tar hensyn til resultatene fra den nye metoden, vil ikke nødvendigvis en slik politikk redusere lønnsforskjellene.