Tall fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn viser at om lag 1 million Begrepene «jobb» og «arbeidsforhold» blir brukt synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold/jobber i ulike bedrifter. Flere arbeidsforhold/jobber i samme bedrift summeres opp til ett arbeidsforhold/én jobb. var i offentlig forvaltning i 2. kvartal 2025. Det utgjør 33,5 prosent av jobbene, som er en litt lavere andel sammenliknet med årene før pandemien da andelen lå på rundt 33,8 til 34,2 prosent i 2. kvartal.
Antall jobber i offentlig forvaltning økte med 110 000, som utgjør 11,9 prosent, fra 2. kvartal 2016. I privat sektor og offentlig eide foretak (heretter omtalt som privat sektor) økte antall jobber i samme periode med 280 000, eller 15,3 prosent. Selv om det har vært en vekst i både offentlig forvaltning og privat sektor i denne perioden, har det samlet sett vært små endringer i andelen jobber i privat sektor og offentlig forvaltning.
Offentlig forvaltning består av: Offentlig eide foretak omfatter offentlig kontrollerte foretak som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen. Hvor offentlig kontrollerte foretak består av: Offentlig sektor omfatter offentlig forvaltning (statsforvaltningen + kommuneforvaltningen) og offentlig eide foretak. Privat sektor omfatter privat næringsvirksomhet, f.eks. private aksjeselskaper, finansielle foretak som er privatkontrollerte (banker, forsikringsselskaper, mv.), ideelle organisasjoner, personlig næringsdrivende, mv. Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra SSBs bedrifts- og foretaksregisteret
Mens den registerbaserte sysselsettingsstatistikken kan tilby tall på detaljert nivå tilbake til 2016, inneholder Nasjonalregnskapets sysselsettingsstatistikk tall på den overordnede utviklingen før den tid (se faktaboks for mer informasjon om de ulike statistikkene). Denne statistikken viser at andelen sysselsatte i offentlig forvaltning har vært stabil siden tidlig på 90-tallet med små svingninger i takt med konjunkturene (Gran-Henriksen, 2014; Slettebø, 2025, PDF).
Jobbveksten i privat sektor svinger
De siste seks årene har veksten i privat sektor variert en del, mens veksten i offentlig forvaltning var mer stabil. Nedstengingen som følge av koronapandemien rammet nesten utelukkende jobbtall i næringer i privat sektor og medførte at andelen jobber i offentlig forvaltning nådde en topp i 2021.
Perioden etter pandemien var preget av kraftig vekst i antall jobber og den laveste arbeidsledigheten siden 2008. Det sterke arbeidsmarkedet resulterte i høy jobbvekst i privat sektor fram til 2022 og den laveste andelen jobber i offentlig forvaltning siden 2016. Etter dette har jobbveksten i privat sektor flatet ut til et lavere nivå enn veksten før pandemien.
Liten økning i andel månedsverk i offentlig forvaltning
I SSBs Sysselsatte er personer som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. telles en jobb så lenge den innebærer minst én times inntektsgivende arbeid i referanseuken. For å ta høyde for at noen jobber innebærer større eller mindre Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hvert arbeidsforhold (jobb) og hver lønnstaker (person). Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen. enn andre, kan vi i stedet telle antall Avtalte månedsverk utgjør en vektet sum av alle jobber hvor hver enkelt jobbs avtalte stillingsprosent er vekten. Et månedsverk betegnes også som en heltidsekvivalent.. Andel jobber i offentlig forvaltning er høyere enn andelen månedsverk. En grunn til dette er lavere gjennomsnittlig arbeidstid innenfor offentlig forvaltning, særlig i helse- og omsorgstjenester, hvor det er stor forekomst av deltidsjobber.
Andel jobber i offentlig forvaltning gikk ned med 0,7 prosentpoeng i 2. kvartal 2025 fra samme kvartal i 2016, mens det har det vært en økning på 0,4 prosentpoeng i andelen månedsverk i samme periode.
Andelen jobber og månedsverk i offentlig forvaltning har blitt likere over tid fordi det nevnte gapet i gjennomsnittlig arbeidstid mellom sektorene har minket. Arbeidstiden har i gjennomsnitt økt i offentlig forvaltning – mest betydningsfullt i helse- og omsorgstjenester, som er den største næringen i sektoren.
På den andre siden ser vi en nedgang i flere næringer i privat sektor. I serveringsvirksomhet har gjennomsnittlig avtalt arbeidstid gått ned fra nesten 25 timer i 2. kvartal 2016 til 21 timer i 2. kvartal 2025. Økningen i antall månedsverk er derfor langt lavere enn jobbveksten. Nedgang i gjennomsnittlig avtalt arbeidstid i detaljhandel resulterte samtidig i at antall månedsverk falt selv om det har blitt flere jobber i næringen.
Helse- og omsorgstjenester største næring i offentlig forvaltning
Over halvparten av jobbene og rundt 47 prosent av månedsverkene i offentlig forvaltning er i helse- og sosialtjenester. Deretter følger undervisning og offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring , hvor også retts- og fengselvesen, brannvern og politi inngår, med 22 prosent hver. I tillegg er om lag 9 prosent av jobbene spredd utover øvrige næringer.
Litt over 18 prosent av alle månedsverk i Norge er i kommunal forvaltning, mens omtrent 13 prosent av månedsverkene er i statsforvaltningen. De resterende knappe 2 prosentene i offentlig forvaltning er i fylkeskommunene. Siden 2. kvartal 2016 har en rekke kommuner blitt sammenslått (snl.no). I tillegg har regionreformen resultert i sammenslåing av fylker og overføring av noen tidligere statlige oppgaver til fylkene (snl.no). Fordelingen på sektorene innad i offentlig forvaltning er likevel omtrent den samme som i 2. kvartal 2016.
Det er den største næringen, helse- og sosialtjenester, som har hatt høyest jobbvekst innenfor offentlig forvaltning siden 2. kvartal 2016. Økningen er på 65 000 jobber, tilsvarende en vekst på 13,6 prosent. Antall månedsverk øker samtidig med 17,5 prosent fordi gjennomsnittlig avtalt arbeidstid har økt i næringen.
I 2. kvartal 2025 var det over 100 000 månedsverk på sykehus. Det er mer enn 16 000 flere enn i 2. kvartal 2016. Økningen på statseide sykehus utgjør nesten 40 prosent av veksten i månedsverk i statsforvaltningen i perioden.
I samme periode er det en økning på 16 000 jobber innen pleie- og omsorgsinstitusjoner i institusjon, stort sett i kommunal forvaltning. Dette omfatter blant annet bofellesskap og institusjoner for eldre, funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede.
En annen viktig bidragsyter til økning i statsforvaltningen er forsvar, som har økt med 5 900 månedsverk fra 2. kvartal 2016. Det utgjør en vekst på 19,1 prosent og kan ses i sammenheng med økte offentlige utgifter i næringen.
Interaktiv visualisering der du kan utforske tallene...
Innhold fordeling etter sektor: én oversikt som viser andelen jobber i «privat sektor og offentlige foretak» og «offentlig forvaltning». fordeling etter næringer (SN2007): et "treemap" der størrelsen på hvert felt viser antall jobber i næringen. Fargen viser endring siden valgt startår (blå = økning, rød = nedgang). utvikling over tid: linjediagram som viser totalt antall jobber per år (2. kvartal). årlig endring: søylediagram som viser endring i antall jobber fra året før. Bruksanvisning: velg startår: bruk glidebryteren for å sette startår. Piltaster flytter ett år av gangen; hjem/slutt hopper til ytterpunktene. Fargene i treemap og tallene oppdateres. filtrer på sektor: klikk (eller fokuser med Tab og trykk Enter/mellomrom) på en av sektorene øverst for å filtrere øvrige diagrammer. Klikk samme valg igjen for å fjerne filter, eller velg «alle». utforsk næringer: hold musepekeren over (eller fokuser med tastatur) for å få opp detaljverdier i treemap-en. tastatur og skjermleser: naviger med Tab/Shift+Tab mellom elementer; aktiver med Enter/mellomrom. Alle interaktive kontroller har tekstlige etiketter. Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv). Metainformasjon: Tallgrunnlag: Alle tallene til denne visualiseringen finnes i Statistikkbank-tabell 13926.. Tilgjengelighet: I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere. Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv nyttigst for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.
Informasjon og dokumentasjon om tallene finnes i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn.
Datagrunnlaget tar utgangspunkt i data fra a-ordningen og populasjonen er den samme som i statistikken antall arbeidsforhold og lønn. Tallene omfatter bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldre som jobber i virksomheter hjemmehørende i Norge. Selvstendig næringsdrivende er ikke med i tallgrunnlaget. Tallene er i hovedsak fra 2. kvartal 2025, hvor referanseperioden er i den midtre uka i mai. Stillingsprosent For arbeidsforholdstypen «Frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar» er det ikke krav om å rapportere stillingsprosent. Avtalt arbeidstid
Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen. Det er noen mangler i rapportering av stillingsprosent. Dette gjelder særlig for timelønte. SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid, se artikkelen «Metode for bedring av informasjon om arbeidstid i a-ordningen».
Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hvert arbeidsforhold (jobb) og hver lønnstaker (person).
Faktaboks: Hvorfor gir ulike statistikker forskjellige tall om sektor? Det er i hovedsak tre statistikker som kan brukes til å finne utviklingen i sysselsettingen i sektorer over tid: Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir informasjon om sysselsatte (sysselsatte = lønnstakere + selvstendig næringsdrivende). Statistikken er basert på personer som er registrert bosatt i Norge ifølge Det sentrale Folkeregisteret, og som jobber hos arbeidsgivere i Norge. Kriteriet er at man forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet. Vanlig aldersavgrensning er 15-74 år. Statistikken omfatter sysselsatte per 4. kvartal (en referanseuke i november). For sysselsatte med flere arbeidsforhold fastsettes ett som det viktigste. Statistikken Antall arbeidsforhold og lønn gir informasjon om arbeidsforhold (jobber) og lønnstakere (personer). Statistikken tar utgangspunkt i virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester i Norge, og inkluderer alle lønnstakere som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om man er registrert bosatt i Norge eller ikke. Dermed inkluderes også utenlandske ansatte på korttidsopphold (ikke-bosatte) i Norge. Statistikken over antall arbeidsforhold omfatter arbeidsforhold og lønnstakere per kvartal. Referanseperioden er den tredje uken i midtmåneden i kvartalet (uken som inkluderer den 16.), det vil si februar, mai, august og november. Nasjonalregnskapet dekker all sysselsetting i innenlandske virksomheter, det vil si virksomheter som forventes å drive produksjon i Norge i minst 12 måneder, uavhengig av den sysselsattes alder og om den sysselsatte er registrert som bosatt i Norge eller ikke. Personer som er innleide fra utenlandske virksomheter, inngår ikke. Personer som kommer sammen med sin utenlandske virksomhet på oppdrag som varer under 12 måneder, omtales som tjenesteytere og inngår heller ikke i sysselsettingstallene i nasjonalregnskapet. Produksjonen som disse virksomhetene utfører i Norge, regnes i nasjonalregnskapet som import. Måleperiodene i nasjonalregnskapet er identisk med periodene det publiseres etter. Det betyr at sysselsatte personer i det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) er gjennomsnittet for kvartalet, mens sysselsatte personer i det årlige nasjonalregnskapet (NR) er gjennomsnittet for året. Også nasjonalregnskapet skiller mellom antall arbeidsforhold og antall sysselsatte. Personer som har mer enn én jobb, vil kun telle som én sysselsatt person. Forskjeller i statistikkgrunnlaget gir forskjellige nivå, endringstall og andeler. Derfor vil man ikke få nøyaktig de samme tallene dersom man forsøker å sammenligne på tvers av disse statistikkene. En hovedforskjell mellom statistikken Antall arbeidsforhold og lønn og Nasjonalregnskapet, er at sistnevnte også omfatter selvstendig næringsdrivende, hvor de fleste er i privat sektor. Det fører til at andelen jobber/sysselsatte er noe høyere i privat sektor og offentlig eide foretak sammenlignet med statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Se mer om forskjellene i statistikkene her: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/ulike-tall-om-lonnstakere
