Tall fra arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) viser at i 2021 var 7,4 prosent av befolkningen i alderen 15-29 år under kategorien NEET. NEET er forkortelse for ‘Not in Employment, Education or Training’, som på norsk tilsvarer utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. Det var et brudd i AKU ved årsskiftet 2020/2021, derfor er ikke tallene før og etter bruddet direkte sammenliknbare. Når det gjelder NEET-gruppen, ser det ut til å være et tydelig brudd for dem i alderen 15-19 år. Dette henger trolig mest sammen med at bruken av indirekte intervju opphørte i årsskiftet 2020/2021, altså at medlemmer i husholdningen kunne svare på vegne av andre husholdningsmedlemmer. I praksis var dette ofte foreldre som svarte på vegne av barna sine i undersøkelsen. Tidligere tall viser en lavere andel som faller innenfor NEET-kategorien i årene fra og med 2006, med et gjennomsnitt på rundt 6,5 prosent i årene 2006-2020.

Høyest NEET-andel blant innvandrerkvinner

Blant dem som havner i NEET-kategorien, er det en større andel som kun har utdanning på grunnskolenivå. I NEET-gruppen er andelen med kun grunnskole 55 prosent, mens tilsvarende andel for hele befolkningen i samme aldersgruppe er 40 prosent.

Figur 1. Utdanningsnivå 2021

Andelen med utdanningsnivå på videregående skole ligger på rundt 30 prosent for både NEET gruppen og for hele befolkningen i alderen 15-29 år i 2021. Det er en høyere andel for befolkningen ellers som har utdanning på universitetsnivå.

Det er også en høyere andel blant NEET-gruppen, dette kan ha sammenheng med at det er en større andel innvandrere som kun har utdanning på grunnskolenivå enn blant befolkningen ellers. I NEET-gruppen viser AKU at 20 prosent er innvandrere, mens tilsvarende tall for befolkningen ellers er 13 prosent. Av innvandrere i aldersgruppen 15-29 år er 11 prosent NEET. For befolkningen ellers er tallet 6,9 prosent.

Figur 2. NEET-andel 2021

AKU-tallene viser at det er en høyere andel innvandrerkvinner som er NEET enn innvandrermenn. 9,1 prosent av innvandrermenn faller innenfor NEET-kategorien, mens tilsvarende tall for innvandrerkvinner er 13,3 prosent i 2021. Det er omvendt for befolkningen ellers, der er 7,3 prosent av mennene NEET, og 6,4 prosent av kvinnene.

Nesten 40 prosent oppgir at de er arbeidsledige

Når vi ser på hva NEET-gruppen selv oppgir som sin hovedsakelige virksomhet, oppgir 36 prosent å være arbeidsledige, 24 prosent definerer seg som studenter, mens 20 prosent oppgir å være arbeidsuføre.

Figur 3. Hovedsakelig virksomhet

I AKU må du tilfredsstille et sett med kriterier for å bli klassifisert som for eksempel sysselsatt eller arbeidsledig. For å bli klassifisert som sysselsatt må en person enten være i jobb eller være midlertidig borte fra en jobb. For å bli klassifisert som arbeidsledig må en person – i tillegg til å være uten jobb – både søke og være tilgjengelig for arbeid. For å fange opp sysselsatte og arbeidsledige i AKU stiller vi derfor en rekke spørsmål der svarene man gir avgjør hvilken kategori man havner i, basert på et sett med objektive kriterier. Variabelen «hovedsakelig virksomhet» består derimot av et spørsmål som ikke inneholder noen slike kriterier og der det er helt opp til den som intervjues å oppgi hva hun eller han betrakter som sin hovedsakelige virksomhet. Variabelen er altså ment å fange opp personens subjektive vurdering av hva ens hovedsakelige virksomhet er.

Lav andel NEET i Norge, men de har alvorlige utfordringer

I følge tall fra Eurostat har Norge har en lav andel som havner i NEET-kategorien, sammenliknet med andre land i EU. Det er kun Sveits og Nederland som har en lavere andel enn Norge, med 6,3 prosent mot Norges 6,6 prosent (tall fra 2020). Andre land som ligger på samme nivå som Norge er Island, Sverige, Slovenia og Luxemburg. Danmark og Finland har en høyere andel enn de andre nordiske landene. OECD ga en forklaring i 2019 på Finlands relative høye andel, med at mange unge kvinner i slutten av tjueårene er NEET sammenliknet med Sverige og Norge på grunn av gunstige avtaler om foreldrepenger for mødre i Finland.

Figur 4. Andel NEET i 2020 i alderen 15-29 år

For de fleste landene er det en høyere andel NEET blant kvinner enn blant menn. I noen land er forskjellen svært stor, som i Tsjekkia, Polen, Romania og Tyrkia. I andre land er det nærmest likt, som i Hellas, Norge, Portugal og Spania. Enkelte land har høyest andel blant menn, som i Litauen, Luxemburg og Sveits. Eurostat forklarer den høyere kvinneandelen med blant annet sosial forventing om at kvinner er hjemmeværende, karriereråd som er snevrere for kvinner og arbeidsmarkedsproblemer som at arbeidsgivere heller vil ansette unge menn fremfor unge kvinner, eller at kvinner har vanskeligheter komme tilbake i arbeid etter foreldrepermisjon.

Landene som har høyest andel som faller innenfor NEET-gruppen er Tyrkia, Montenegro, Nord Makedonia, Italia, Romania og Serbia. Gjennomsnittet for hele EU var på 14 prosent i 2020, altså et godt stykke over Norges 6,6 prosent.

Ifølge Eurostat er andelen NEET tett lenket til økonomisk ytelse og økonomiske konjunkturer. Etter finanskrisen i 2008 var det mange som var bekymret for at mange unge ble stående helt utenfor arbeidsmarkedet i lang tid.

En rapport utarbeidet av OECD i 2018, som også omhandler situasjonen på arbeidsmarkedet i Norge, hevder at NEET-gruppen i Norge har seks ganger større sannsynlighet for å føle seg deprimert enn de utenfor gruppen. Tilsvarende har de mer enn ni ganger større sannsynlighet for å oppgi at de har dårlig helse. Rapporten sier at dette er høyere enn gjennomsnittet for både EU og .

Koronakrisen rammet de unge hardest

Fra 2019 til 2020 var det en økning på 0,3 prosentpoeng i NEET-andelen i Norge. Imidlertid var ikke dette året med høyest andel i NEET-kategorien, det var enda høyere i årene etter oljeprisnedgangen i 2015-2016. Tallene for 2021 viser høyest andel i NEET siden 2006, men med forbehold om mulig brudd i tallene.

Figur 5. Årlig andel NEET i Norge

Kvartalstall for Norge viser høy NEET-andel i 3. kvartal 2021, men med en nedgang igjen i 4. kvartal. Den høye andelen i 3. kvartal (juli, august, september) kan være studenter og elever mellom jobb og utdanning/nytt studie eller som har sommerferie.

I NEET-gruppen er det også inkludert de som er arbeidsledige i korte perioder mellom studier og arbeid, og de som tar et friår mellom skole og videre utdanning.

En rapport fra SSB fra desember 2021 konkluderte med at unge sysselsatte med grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning, var spesielt rammet av nedstengingen i forbindelse med smittevernstiltakene. Dette er som tidligere nevnt en gruppe som er i risikogruppen for å havne i NEET-kategorien.

En rapport utarbeidet av Eurofond konkluderer også med at koronakrisen påvirket de unge i hele Europa i den forstand at mange unge jobber i næringer som ble stengt ned under koronautbruddet. Restauranter og overnattingssteder stengte, og dette er steder hvor mange unge jobber. Rapporten konkluderer også med at de unge i aldersgruppen 15-29 hadde en større risiko for å bli arbeidsledig under koronakrisen.

Når vi ser på kvartalstall fra Eurostat for NEET-andelen viser de en stor økning i 3. kvartal 2020 i mange land, men det er forventet siden det var først da vi så utslag i AKU for permitteringene som skjedde våren 2020, fordi permitterte i inntil tre måneder regnes som sysselsatte med midlertidig fravær i AKU. Videre viser tallene en nedgang etter nevnte kvartal, og i 2021 er tallene for de fleste land tilbake til 2019-nivå. Altså viser ikke AKU-tallene at NEET-gruppen har blir langvarig større på grunn av koronakrisen.

Flere kilder enn AKU

Statistikken tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger gir detaljert statistikk om NEET-gruppen. Statistikken viser hvordan gruppen fordeler seg på velferdsordninger i 2020; 20 prosent var registrert ledige, 23 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte, og de resterende 48 prosentene hadde ukjent status, det vil si at de ikke har noen kjent tilknytning til arbeid eller velferdsordninger som er synlig i registrene til SSB.

For å se på likheten mellom register og AKU først, så er andelen uføre den samme i begge statistikkene. Der register har nesten 50 prosent som vi ikke har informasjon om, viser AKU at en del flere ser på seg selv som arbeidsledige, og en av fem oppgir at de er studenter. En annen forskjell er hvor utbredt det er å tilhøre NEET-kategorien blant innvandrere. AKU-tallene er en andel som er en god del lavere enn registertallene, som tidligere har vist at nesten en av fire innvandrere under 30 var NEET i 2019.

AKU viser en god del færre NEET-personer enn det registertall gjør. Registertall for året 2020 viser at NEET-andelen var 11 prosent, eller 113 000 personer. Tilsvarende tall fra AKU var 68 000 personer, eller 6,6 prosent av befolkningen i aldersgruppen 15-29 år i 2020. Årsakene til disse forskjellene er forklart nærmere i boks nedenfor.

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser nesten halvparten så mange i NEET-gruppen enn det registertallene gjør. AKU er en spørreundersøkelse som er basert på et utvalg, mens registerdata blant annet er basert på data rapportert av arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner.

Ifølge en rapport fra 2014 fanger ikke de administrative registrene opp all aktivitet i arbeid og utdanning/opplæring. AKU og register viser den samme størrelsen på andel sysselsatte i aldersgruppen 15-29 år. Der de to statistikkene spriker mest fra hverandre, er imidlertid for gruppen som er under utdanning. AKU viser en god del flere under utdanning enn det register gjør. AKU plukker opp uformell opplæring som ikke er del av administrative register. I tillegg kan det henge sammen med at referanseperiodene er forskjellig mellom de to datakildene. Flere havner i NEET i 3. kvartal enn resten av året, og i AKU inngår alle årets uker i grunnlaget mens registertallene gjelder tredje uken i november.

Kilder:

Bø, T. P., Vigran Å. (2014). Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning. Rapporter 2014/37. hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/207277?_ts=149ccbd4f18

Eurofond (2021). Impact of COVID-19 on young people in the EU. Hentet fra https://www.eurofound.europa.eu/sites/default/files/ef_publication/field_ef_document/ef20036en.pdf

EUROSTAT (2022). Young people neither in employment nor in education and training (NEET), by sex and age - annual data. Hentet fra https://ec.europa.eu/eurostat/databrowser/view/lfsi_neet_a/default/table?lang=en

Eurostat (2021). Statistics on young people neither in employment nor in education or training. Hentet fra https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php?title=Statistics_on_young_people_neither_in_employment_nor_in_education_or_training#NEETs:_analysis_by_sex_and_age.

EUROSTAT (2022). Young people neither in employment nor in education and training (NEET), by sex and age - quarterly data. Hentet fra https://ec.europa.eu/eurostat/databrowser/view/LFSI_NEET_Q__custom_2264202/default/table?lang=en

Fedoryshyn, N. (2020). Færre unge utenfor i fjor. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/faerre-unge-utenfor-i-fjor

Grini, K. H., Johnsen, M. B. og Konci, E. (2021). Arbeidslivet og smitteverntiltak. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/arbeidslivet-og-smitteverntiltak/_/attachment/inline/f20dfb92-d7bc-465e-bb82-84684095baf4:59a9ee43590df0a2d940ce4e138794833b44ecae/RAPP2021-38.pdf

Horgen, E. H. og Sundt, C. (2021). Beskrivelse av brudd i sentrale variabler i AKU. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/arbeidskraftundersokelsen/artikler/beskrivelse-av-brudd-i-sentrale-variabler-i-aku

Køber, T. og Lien H. (2020). Forskjellen på arbeidsledige og permitterte i statistikken. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/forskjellen-pa-arbeidsledige-og-permitterte-i-statistikken

OECD (2019). Investing in Youth: Finland. Hentet fra https://www.oecd-ilibrary.org/social-issues-migration-health/investing-in-youth-finland_1251a123-en

OECD (2018). Investing in Youth: Norway. Hentet fra: https://www.oecd-ilibrary.org/social-issues-migration-health/investing-in-youth-norway_9789264283671-en;jsessionid=ZZICWBTPcHnweGpLb9QcGsWi.ip-10-240-5-27

Olsen, B. (2020). Utdanning gir større ulikhet enn innvandrerbakgrunn. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/utdanning-gir-storre-ulikhet-enn-innvandrerbakgrunn

Statistisk sentralbyrå (2016). Økonomisk utsyn. Økonomiske analyser 1/2016. Hentet fra https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/259706?_ts=1535bb0d1a0.

Statistisk sentralbyrå (2022). Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/tilknytning-til-arbeid-utdanning-og-velferdsordninger

Statistisk sentralbyrå (2022). Statistikkbanktabell 12424: Arbeidsstyrkestatus for personer 15-29 år. Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/12424/

Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet