Sesongjusterte tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser at antallet I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. i alderen 15–24 år gikk ned med 8 000 personer fra 1. til 2. kvartal i år. Samtidig økte antallet Sysselsatte er de som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. i samme aldersgruppe med 8 000 personer.

Statistisk sentralbyrå har tidligere publisert tall som viste at antallet arbeidsledige økte med 15 000 i fjor. Økningen skyldtes primært at flere unge som tidligere stod utenfor arbeidsstyrken, hadde begynt å søke jobb. Dermed ble de fanget opp i AKU som arbeidsledige.

– Den lille nedgangen i ledigheten som vi ser blant unge, henger sammen med at flere nå klarer å skaffe seg jobb, sier Håvard Lien, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.

De siste tallene viser at deltakelsen i Summen av sysselsatte og arbeidsledige, altså personer som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet. fortsatt er på et svært høyt nivå blant de under 25 år, men altså med litt flere sysselsatte og tilsvarende færre arbeidsledige.

Økt sysselsetting

Antallet sysselsatte personer i alderen 15–74 år økte med 21 000 personer fra 1. til 2. kvartal i 2026. Den største økningen kom blant personer 55 år og eldre, men som nevnt økte antallet også blant dem under 25 år.

I 2. kvartal 2026 utgjorde de sysselsatte i alderen 15–74 år 70 prosent av befolkningen i samme aldersgruppe. Dette er opp hele 0,5 prosentpoeng fra kvartalet før. Tar man utgangspunkt i aldersspennet 20–64 år utgjorde de sysselsatte 79,2 prosent av befolkningen i 2. kvartal. Dette er nesten 3 prosentpoeng lavere enn Regjeringens mål for 2030 (regjeringen.no).

Det er utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi resultatene bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For sesongjusterte kvartalstall for personer i alderen 15–74 år tar vi for eksempel utgangspunkt i feilmarginer på +/-12 000 for arbeidsledige og +/-19 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være rimelig sikre på at det har skjedd en endring.

Muligheten for å velge å svare på AKU-intervjuet via webskjema i stedet for telefon blir for tiden gradvis innført i AKU. Den gradvise innføringen av webskjema betyr at det er en stadig større andel av utvalget som svarer på web. Dette kan potensielt påvirke sammenlignbarheten for statistikken, og Statistisk sentralbyrå overvåker derfor situasjonen fortløpende. Les mer om dette i boksen nedenfor.

Fram til og med mars 2025 var alle intervjuer i AKU på telefon, mens webskjema fases gradvis inn fram til utgangen av 2026. I AKU blir man intervjuet åtte ganger. Det første og sjette intervjuet vil etter innfasingen fortsatt skje på telefon, mens man de andre gangene kan man velge webskjema eller telefon. I både 1. og 2. kvartal 2026 kunne halvparten av de som deltar i undersøkelsen velge hvordan de svarte på undersøkelsen. Nesten én av fem (37 prosent av dem som fikk tilbud) benyttet webskjema i 1. kvartal og én av fire (halvparten av dem som fikk tilbud) i 2. kvartal. Siden respondentene som blir tilbudt webskjema selv velger svarmåte, kan gruppen som svarer på web være litt ulikt sammensatt enn gruppen som svarer på telefon. Vi finner at de som er registrert som sysselsatte i større grad svarer på webskjema enn de som ikke er registrert med en jobb. Den siste gruppen svarer i mindre grad på AKU i det hele tatt, og dette kan ha større betydning enn spørreskjematypen. Ved innføring av flermodusdatafangst (webskjema i tillegg til telefonintervju) er det likevel en viss mulighet for en mer eller mindre brå endring i sammenlignbarheten over tid (brudd i tidsseriene).

Statistisk sentralbyrå skal gjennom 2026 gjøre analyser av datakvaliteten i lys av overgangen til flermodusdatafangst (innføring av webskjema). Nye, foreløpige undersøkelser indikerer at innføring av flermodusdatafangst kan ha ført til at det har blitt målt 7 000 færre sysselsatte personer i 1. kvartal 2026 enn det vi ville forventet med kun telefonintervju. Tilsvarende indikerer undersøkelsene at innføringen av flermodusdatafangst kan ha ført til at det har blitt målt 10 000 færre sysselsatte personer i 2. kvartal 2026 enn det vi ville forventet med kun telefonintervju. Tallet er høyere i 2. kvartal siden flere valgte å svare på webskjema i 2. kvartal enn i 1. kvartal i år.

Vi kan ikke utelukke at flermodusdatafangst også kan ha ført til at det ble målt 5 000 færre arbeidsledige i 2. kvartal og 3 500 færre arbeidsledige i 1. kvartal enn det vi ville forventet med bare telefonintervju. Disse foreløpige anslagene er usikre.

For å vurdere om den gradvise innføringen av webskjema har påvirket nivå og endringer i sysselsetting og arbeidsledighetstallene fra AKU, bruker SSB en multivariat strukturell tidsseriemodell. Modellen bygger på åtte parallelle månedlige (vektede) tidsserier fra AKU, én for hvert intervju (bølge), samt en relevant registerbasert hjelpeserie.

Modellen inneholder felles trend, sesong og andre kjente komponenter, og inkluderer egne variabler for når og i hvilke intervjuer webskjema er brukt. På denne måten kan vi skille mellom reelle endringer i arbeidsmarkedet og eventuelle endringer i målefeil knyttet til overgang til flermodusdatafangst med webskjema. Metoden tar også hensyn til tidligere brudd i AKU og til spesielle forhold under koronaperioden.

Effektene måles relativt til en referansesituasjon der vi forutsetter at alle intervju er gjennomført som telefonintervju over hele perioden. Formålet er å sikre best mulig sammenlignbarhet i AKU‑tallene over tid, ikke å vurdere om web‑ eller telefonintervju gir mest korrekte målinger.

I sommer har Statistisk sentralbyrå (SSB) vært rammet av to hendelser som har medført problemer med å få inn svar fra respondenter som deltar i SSB sine undersøkelser, inkludert AKU. I begynnelsen av juli var det driftsstans i et IT-system som benyttes i forbindelse med intervjuvirksomheten til SSB, og i begynnelsen av august var det problemer med pålogging til Altinn (digdir.no). For AKU sin del har dette ført til markert lavere svarprosent for særlig de to siste ukene av juni (som inngår i 2. kvartal) og for ukene i juli (som inngår i 3. kvartal). For de to siste ukene i juni endte svarprosenten på henholdsvis 66 og 64 prosent, sammenlignet med normalt 74 prosent. Også for ukene i juli er svarprosenten lavere enn normalt, men for flere av disse ukene pågår fortsatt intervjuingen og svarprosenten er oppadgående. Redusert svarprosent kan medføre økt skjevhet i utvalget, men dette er forhold som justeres for i estimeringsprosessen.

Ny standard for næringsgruppering ble innført 1. september 2025, les mer om endringen i en egen artikkel. Standarden for næringsgruppering er revidert og alle virksomheter blir påvirket i varierende grad. SSB sine statistikker skal ta den nye næringsstandarden gradvis i bruk, og dermed på ulike tidspunkt.

SSBs arbeidsmarkedsstatistikker tar den nye næringsstandarden i bruk i publiseringer i 2027. I forbindelse med overgangen til ny næringsstandard blir alle statistikkbanktabeller med næring gått igjennom.