508 000 personer i alderen 20–61 år var utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i 4. kvartal 2020 – noe som tilsvarer 16,9 prosent av alle i denne aldersgruppen.

Innenfor videregående opplæring er det i hovedsak to utdanningsmuligheter: studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Blant personer med studieforberedende videregående utdanning som høyeste fullførte utdanning var 15,3 prosent utenfor i 2020. Til sammenligning gjaldt det samme for 13,0 prosent av de med en yrkesfaglig utdanning.

Denne todelingen er inkludert i de to nye statistikkbanktabellene i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» under overskriften «Detaljert utdanningsnivå etter arbeidsstyrkestatus». Den detaljerte inndelingen av utdanningsnivå synliggjør at det er en viss forskjell i tilknytningen til arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak som ikke fremgår om vi kun ser på videregående som ett samlet nivå.

Årsakene til utenforskap kan være mange, men utdanningsnivå blir ofte fremhevet som en avgjørende faktor, hvor personer med et lavere utdanningsnivå er overrepresentert blant de som står utenfor. Som figur 1 viser er andelen utenfor fortsatt høyest blant de med bare grunnskole som høyeste utdanningsnivå (36,2 prosent), og lavest blant de med universitets- og høgskolenivå (9,7 prosent).

Figur 1. Andel bosatte i alderen 20-61 år som står utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak, etter høyeste fullførte utdanningsnivå. Todelt videregående skolenivå. 2020

Fullført utdanning grupperes etter en internasjonal statistisk standard for klassifisering av fullførte utdanninger, International Standard Classification of Education (ISCED)-2011-A Educational Attainment.

En todeling av videregående nivå beskrives gjennom en slik ISCED-2011-A-utdanningskode, hvor 1. siffer angir nivå for utdanningen, og 2. siffer angir orientering (hhv. ‘General’ versus ‘Vocational’).

Dersom en person har fullført både yrkesfaglig og studieforberedende utdanning på videregående nivå, beholdes yrkesfaglig utdanning framfor studieforberedende selv om den er tatt på et senere tidspunkt. Dette gjøres ut fra faste kriterier for hvordan en person som har fullført flere utdanninger på samme nivå kategoriseres i statistikken om Befolkningens utdanningsnivå.

Hva vi betegner som yrkes-/studiekompetanse varierer for ulike tidsperioder avhengig av hvordan utdanningssystemet har endret seg. Tidligere hadde Norge to adskilte skoler; yrkesskoler og gymnas, hvor sistnevnte tilsvarer det vi i dag kaller studieforberedende program. Med Lov om videregående opplæring i 1974 (lovdata.no) ble studieforberedende og yrkesfag slått sammen til en og samme skole. Etter Reform 1994 (lovdata.no) ble det innført studieretninger som ga hhv. studiekompetanse og yrkeskompetanse, og med Kunnskapsløftet i 2006 (regjeringen.no) skiftet det som tidligere het allmennfag navn til studiespesialisering. For å avspeile de ulike måtene dette klassifiseres i ulike tidsperiodene, brukes flere betegnelser i kategoriene i inndelingen i figurene (hhv. yrkeskompetanse/yrkesfag og studiekompetanse/studieforberedende/allmennfag).

Færre utenfor av de yngre med studieforberedende

Andelen utenfor fordelt etter detaljert utdanningsnivå på videregående skolenivå varierer derimot mellom ulike aldersgrupper. I aldersgruppen 20–24 år er tendensen motsatt enn for de i alderen 20–61 år. 6,5 prosent av de yngste med studieforberedende videregående som høyeste fullførte utdanning var utenfor i 2020, mens 7,4 prosent var utenfor blant gruppen med yrkesfaglig utdanning.

Denne forskjellen kan ses i sammenheng med at studieforberedende videregående utdanning er den vanligste veien til en universitets- og høgskoleutdanning. Det er derfor naturlig at vi her ser en større andel som er under ordinær utdanning, mens de fleste med yrkesfaglig utdanning i denne alderen skal gå videre ut i jobb og er i større fare for å falle utenfor.

I aldersgruppen 25–29 år var derimot hele 16,8 prosent utenfor blant de med studieforberedende som høyeste fullførte utdanning, mens det samme gjaldt for 8,2 prosent blant de med yrkesfaglig utdanning.

Forskjellen mellom de to utdanningsgruppene var størst i aldersgruppen 30–39 år på hele 10,8 prosentpoeng. I de eldste aldersgruppene reduseres forskjellen betraktelig.

Figur 2. Andel som står utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak blant bosattte i alderen 20-61 år med videregående skolenivå som høyeste fullførte utdanning, etter alder. Todelt videregående skolenivå. 2020

Høyere andel sysselsatte med yrkesfaglig videregående i alle aldersgrupper

inngår i gruppen som er i arbeid, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak. Naturlig nok er andelen sysselsatte da også høyere blant de med yrkesfag sammenlignet med studieforberedende videregående skolenivå som høyeste fullførte utdanning. Dette gjelder på tvers av alle aldersgrupper – også for de yngste i aldersgruppen 20–24 år. Det er her forskjellen mellom utdanningsgruppene er størst.

Differansen mellom andelen sysselsatte for personer med yrkesfaglig og studieforberedende videregående utdanning som høyeste fullførte utdanning var 25,3 prosentpoeng blant de yngste i alderen 20–24 år, og 4,5 prosentpoeng blant de eldre i alderen 50–61 år.

En del av forskjellen skyldes at det blant yngre personer er langt flere med yrkesfaglig videregående utdanning som ikke lenger er i formell utdanning. I tråd med dette ser vi at for de eldre aldersgruppene, 40–61 år, er forskjellene mellom de to gruppene betydelig mindre.

Figur 3. Andel sysselsatte i alderen 20-61 år med videregående utdanning som høyeste fullførte utdanningsnivå, etter alder og utdanningsnivå. Todelt videregående utdanningsnivå. 2020

Hva som betegnes som videregående skolenivå i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» er ulikt tilbake i tid. Det omfatter:

Utdanninger fra før Lov om videregående opplæring (1974) ble vedtatt:

(i) alle som har fullført videregående utdanning uansett utdanningens lengde til og med skoleåret 1974/75.

Utdanninger fra perioden mellom innføring av Lov om videregående opplæring og Reform 94:

(ii) alle som har fullført videregående utdanning av en varighet på to år eller mer fra og med skoleåret 1975/76 og til skoleåret 1994/95, dvs. hovedsakelig videregående kurs I- og videregående kurs II-utdanninger.

Utdanninger fullført etter innføring av Reform 94:

(iii) alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på tre år eller mer fra og med skoleåret 1995/96, dvs. hovedsakelig videregående kurs II-/Vg3-utdanninger.

Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet