På landsbasis var det fra 4. kvartal 2015 til 2019 en gradvis nedgang i andelen unge utenfor ( ). Endelige tall viser at denne trenden ble brutt i 2020. Fra 2019 til 2020 økte andelen unge utenfor fra 10,5 til 11,0 prosent.

– I 2020 var i underkant av 112 700 personer under 30 år utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i Norge. Andelen utenfor varierte imidlertid mellom fylkene. Mens Vestfold og Telemark lå høyest, finner vi lavest andel i Møre og Romsdal, forteller seksjonssjef Tonje Køber i SSB.

Fra og med statistikkåret 2019 har SSB publisert foreløpige tall i statistikken Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger. Grunnen til dette er et ønske om å forbedre statistikkens aktualitet og gjøre tallene tilgjengelige for brukerne på et tidligere tidspunkt.

I motsetning til endelige tall, er de foreløpige tallene delvis basert på informasjon fra året før statistikkåret. Mer spesifikt gjelder dette selvstendig næringsdrivende, som identifiseres ved hjelp av opplysningene i skattemeldingen (selvangivelsen). Selvangivelsesregisteret har lang produksjonstid, derfor benyttes registeret fra året før til produksjon av foreløpige tall. Det betyr at selvangivelsesregisteret fra 2019 ble brukt i de foreløpige tallene for 2020.

Som følge av denne forskyvningen var det noe større usikkerhet i tallene. Noen personer kan bli feilklassifisert som sysselsatte, selv om de var utenfor arbeid i statistikkåret. På den andre siden kan også noen bli regnet som ikke-sysselsatte, selv om de startet en næringsvirksomhet i statistikkåret.

På grunn av koronapandemien fikk selvstendig næringsdrivende utsatt frist for å levere skattemeldingen for inntektsårene 2019 og 2020. Det førte til at SSB fikk et senere uttrekk av det endelige skatteoppgjøret fra Skatteetaten. Dermed ble publiseringen av endelige tall for både 2019- og 2020-årgangen utsatt til henholdsvis mars 2021 og 2022. Vanligvis publiseres de endelige tallene i desember året etter referanseåret.

I denne artikkelen og statistikkbanktabell 13556 og 13563 brukes folkeregistrert bostedskommune/-fylke for geografisk plassering av personene. I aldersgruppen som denne artikkelen handler om vil nok en del av de yngste fortsatt ha folkeregistrert adresse hos sine foresatte, selv om de har flyttet ut hjemmefra. Særlig kan det gjelde personer som flytter for å studere, siden det er frivillig å melde flytting for studenter.

9 100 unge utenfor i Vestfold og Telemark

I 2020 var 12,4 prosent av de under 30 år i Vestfold og Telemark utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak. Dette utgjorde knappe 9 100 personer. Figur 1 viser at samme fylke (på 2020-struktur) hadde den høyeste NEET-andelen også i perioden 2015–2019.

Figur 1. Utvikling i andelen unge utenfor arbeid, utdanning og opplæring (NEET)¹ i perioden 4. kvartal 2015–2020, etter fylke (2020-struktur)

¹ Bosatte 15–29 år. NEET betegner unge som verken er sysselsatt, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak.

Svak nedgang i Møre og Romsdal

Møre og Romsdal var det eneste fylket med en nedgang i andelen unge utenfor mellom 2019 og 2020, selv om denne kun var på 0,1 prosentpoeng. Det ble dermed fylket med lavest NEET-andel i 2020 med 9,6 prosent, noe som tilsvarte i overkant av 4 600 personer.

I samme periode hadde Oslo (0,8 prosentpoeng) den største økningen i andelen unge utenfor, tett etterfulgt av Vestland, Viken og Innlandet (alle med 0,7 prosentpoeng).

– En av årsakene til at Oslo hadde høyest økning i andelen unge utenfor kan nok være koronarestriksjonene. Disse rammet i stor grad arbeidsmarkedet i hovedstaden og næringene hvor de unge gjerne jobber, sier Køber.

Tallene viser at andelen unge i Oslo i jobb (sysselsatt som prioritert arbeidsstyrkestatus), gikk ned med 2,0 prosentpoeng. I tillegg gikk andelen registrerte arbeidsledige opp med 1,6 prosentpoeng. En oppgang på 1,4 prosentpoeng for dem under utdanning, var ikke nok til å motvirke den økende NEET-andelen. Dermed fikk Oslo i overkant av 1 100 flere unge utenfor i 2020 enn i 2019.

Økt NEET-andel blant innvandrere

På landsbasis har andelen utenfor tidligere vært nesten tre ganger høyere blant unge enn for den unge befolkningen for øvrig. Det var også denne gruppen som erfarte den største økningen i utenforskap mellom 2019 og 2020.

På fylkesnivå ser vi at økningen blant innvandrere gjelder i alle fylkene, utenom Trøndelag og Nordland, hvor vi ser en svak nedgang.

I 2019 hadde Trøndelag den høyeste NEET-andelen blant unge innvandrere. Både Oslo og Vestland gikk dermed forbi Trøndelag i 2020.

Vestfold og Telemark skilte seg ut med høyest andel utenfor blant den unge befolkningen eksklusive innvandrere både i 2019 og 2020.

Figur 2. Utvikling i andelen unge utenfor arbeid, utdanning og opplæring (NEET)¹ fra 4. kvartal 2019 til 2020, etter fylke (2020-struktur) og innvandringskategori

¹ Bosatte 15–29 år. NEET betegner unge som verken er sysselsatt, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak.

Flest utenfor i alderen 25–29 år

Tallene for 2020 viser tydelige aldersforskjeller i samtlige fylker, med høyest NEET-andel i den eldste aldersgruppen.

Vi ser lavest andel utenfor i den yngste aldersgruppen 15–19 år, selv om andelen NEET var noe høyere i Oslo enn i de andre fylkene for denne aldersgruppen. Personer mellom 15 og 19 år er gjerne under utdanning, slik at de ikke regnes som utenfor.

Vestfold og Telemark hadde den største andelen utenfor både i alderen 20–24 år og 25–29 år.

Motsatte kjønnsforskjeller i ulike aldersgrupper

De to yngste aldersgruppene hadde jevnt over en høyere andel menn enn kvinner utenfor i alle fylker. Her skiller Oslo seg ut, med de største kjønnsforskjellene i begge de yngste aldersgruppene.

I den eldste aldersgruppen 25–29 år, finner vi en større andel kvinner enn menn utenfor. I denne aldersgruppen er imidlertid Oslo eneste fylke med små kjønnsforskjeller.

Figur 3. Andelen unge utenfor arbeid, utdanning og opplæring (NEET)¹ 4. kvartal 2020, etter fylke, aldersgruppe og kjønn

¹ Bosatte 15–29 år. NEET betegner unge som verken er sysselsatt, under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak.

Kommunale forskjeller i andelen utenfor

Andelen NEET varierer også på kommunenivå. I Sandefjord kommune (Vestfold og Telemark) var 13,8 prosent unge utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i 2020. Det samme gjaldt for 7,9 prosent i Ørsta kommune (Møre og Romsdal).

Flere tall på kommunenivå finnes i statistikkbanken med å følge oppskriften i tekstboksen nedenfor. SSB mangler rapportering av antall elever under utdanning fra et fåtall skoler. Dette påvirker i størst grad antallet og andelen utenfor i enkelte små kommuner.

Hvilke statistikkbanktabeller kan jeg bruke?

Tallene i denne artikkelen bygger på statistikken Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger. I statistikkbanken finnes to tabeller du kan bruke for å finne antall og andel som er utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak på kommune- og fylkesnivå:

Tabell 13556 gir prioritert arbeidsstyrkestatus for personer i alderen 15–29 år, etter bosted, alder og kjønn.

Tabell 13563 gir prioritert arbeidsstyrkestatus for personer som er 15 år og eldre, etter bosted, alder og innvandringskategori. Merk at denne tabellen også kan vise tall for aldersgruppen 15–29 år ved å bruke aldersvariabelen.

Hva menes med at noen er «utenfor»?

I begge tabellene viser nivå 4 av variabelen «Prioritert arbeidsstyrkestatus» inndelingen av hvor mange som er i eller utenfor arbeid (sysselsatt), utdanning og arbeidsmarkedstiltak. For aldersgruppen 15–29 år omtales de som er utenfor gjerne som NEET (Not in Education, Employment or Training).

Utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak innebærer følgende arbeidsstyrkestatuser fra nivå 2: «Registrerte arbeidsledige», «Mottakere av arbeidsavklaringspenger/uføretrygd», «Mottakere av AFP/alderspensjon» og «Andre». Sistnevnte kategori inkluderer blant annet mottakere av kontantstøtte, enslig forsørgerstønad, sosialhjelp og personer med ukjent status.

For personer som er registrert i flere aktiviteter/ytelser samtidig, er statusen prioritert i følgende rekkefølge (ovenfra og nedover): sysselsatt, registrert ledig, deltaker på arbeidsmarkedstiltak, under ordinær utdanning, mottaker av arbeidsavklaringspenger, mottaker av uføretrygd, mottaker av AFP, mottaker av alderspensjon, annet (sosialhjelp, kontantstøtte, ukjent status). Denne prioriteringen betyr for eksempel at en person som både er under ordinær utdanning og mottar uføretrygd blir regnet som under ordinær utdanning i statistikken. For mer informasjon, se «Om statistikken».

Hvordan regner jeg ut prosentandelen som er utenfor?

Tabell 13556 (15–29 år) viser både antall og andel, mens tabell 13563 (15 år og eldre) bare viser antall. Bruk eksempel B i denne oppskriften for å selv regne ut andelene. Velg variabelen «Prioritert arbeidsstyrkestatus» og verdien «I alt» som basisverdi.

Hvordan kan jeg se på utviklingen over tid?

Tabell 13563 (15 år og eldre) kan brukes til å undersøke endring over tid ved å bruke valget «Kommuner 2020, sammenslåtte tidsserier» eller «Fylker 2020, sammenslåtte tidsserier» for region. Da får du en tidsserie på tvers av kommunereformen ved at det lages historiske tall for de nye regionene.

I tabell 13556 (15–29 år) må du gjøre dette manuelt selv ved å velge «Alle kommuner» eller «Alle fylker».

I artikkelen «Hvordan ivareta historikken med ny kommune- og fylkesstruktur» kan du lese mer om hvordan dette fungerer.

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser nesten halvparten så mange i NEET-gruppen enn det registertallene gjør. AKU er en spørreundersøkelse som er basert på et utvalg, mens registerdata blant annet er basert på data rapportert av arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner.

Ifølge en rapport fra 2014 fanger ikke de administrative registrene opp all aktivitet i arbeid og utdanning/opplæring. AKU og register viser den samme størrelsen på andel sysselsatte i aldersgruppen 15–29 år. Der de to statistikkene spriker mest fra hverandre, er imidlertid for gruppen som er under utdanning. AKU viser en god del flere under utdanning enn det register gjør. AKU plukker opp uformell opplæring som ikke er del av administrative register. I tillegg kan det henge sammen med at referanseperiodene er forskjellig mellom de to datakildene. Flere havner i NEET i 3. kvartal enn resten av året, og i AKU inngår alle årets uker i grunnlaget mens registertallene gjelder tredje uken i november.

Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)