Lønnsutvikling, med og uten tariffavtale

Det er også en stor andel av årsverk i bedrifter uten tariffavtale i næringene faglig og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, informasjon og kommunikasjon samt overnatting og servering. I Grini m. fl. (2021) er overnatting og servering vist til som sterkt preget av tiltakene myndighetene satte inn i forbindelse med pandemien. I forlengelse av det var det slik at næringene faglig og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og informasjon og kommunikasjon var lite påvirket. Årslønnen er betydelig lavere enn gjennomsnittet i overnatting og servering. Lønnen i faglig og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og informasjon og kommunikasjon er derimot godt over snittet, se figur 9.

I figur 9 er næringene sortert etter lønnsnivået i bedrifter med tariff. Sorteringen bidrar til å få fram forskjellen mellom næringer med tanke på lønnsnivå, men også mellom bedrifter med og uten tariffavtale. Av de fem høyest lønte næringene var det, med unntak av bergverksdrift og olje- og gassutvinning, høyest lønn blant bedrifter uten tariffavtale. I flere av de nevnte næringene med høy lønn er andel av årsverkene blant bedrifter uten tariffavtale også høy, som vist over i figur 8.

I næringer med lønnsnivå under 800 000, som i offentlig forvaltning, forsvar mv, har de ansatte i bedrifter med tariffavtaler oftest høyere årslønn enn ansatte i bedrifter uten tariffavtale.

Blant bedrifter med tariffavtale var de laveste lønningene i figur 9, på 513 300 kroner. Tilsvarende var årslønnen per årsverk i bedrifter med tariffavtale i olje- og gassutvinning 1 076 300 kroner.  

Typisk for mange av jobbene i næringene som ligger øverst i fordelingen i figur 9 er at de krever høyere utdanning og at de er i næringer som har bedre betalingsevne sammenliknet med næringer i andre enden av fordelingen. Næringer med lavere lønnsevne vil oftere ha lavt lønnsnivå. I den andre enden av fordelingen, for ansatte i bedrifter med høy lønnsevne, følger typisk oftere høyere lønninger (Eika et al., 2024).

Større lønnsspredning utenfor tariffområdene

Når lønnsvekst for en gruppe helt eller delvis kan forklares med endret sammensetning av gruppen, omtales dette som sammensetningseffekter, og denne effekten er uavhengig av lønnsveksten for hver lønnstaker. For eksempel, dersom mange med lav lønn mister jobben i en bedrift eller næring, vil gjennomsnittslønn for de gjenværende arbeidstakerne ha økt. Denne sammensetningseffekten kan dekomponeres fra effekten på lønnsvekst som skyldes lønnstillegg gitt til den enkelte lønnstaker.

Typisk er endringer som følger av konjunkturer eller store endringer innenfor enkelte næringer slik vi opplevde under pandemien, se Grini m.fl. (2021). I det videre vil vi bygge på metoden for dekomponering av lønnsveksten eller lønnsforskjellen beskrevet i Brasch m.fl. (2023).

Hensikten med å bruke modellen fra Brasch m.fl. (2023) er at vi kan tallfeste betydningen av om bedriftene har tariffavtale eller ikke, fordelt på næring og størrelse. Modellen vi benytter skiller mellom to virkninger som vi velger å kalle sammensetningseffekt og lønnsbidrag. Lønnsbidrag er lønnsvekst når vi fjerner effekten av at populasjonen er forskjellig sammensatt mellom de to tidspunktene.

I det videre ser vi på forskjellene mellom bedrifter med og uten tariff på samme tidspunkt. Vi sammenlikner årslønn for de to gruppene bedrifter i samme år og ser i hvilken grad forskjellig fordeling av årsverk, på bedriftsstørrelse og næring, bidrar til å forklare forskjeller i lønnsnivå.

Årslønn var 3 prosent høyere i bedrifter med tariffavtale enn bedrifter uten tariffavtale i 2024. I figur 10 dekomponerer vi den forskjellen fordelt på bedriftsstørrelse.  Summen av sammensettningseffektene i figur 10 er på 7,7 prosent. Tilsvarende gir summen av de grønne søylene i figuren –4,7 prosent.

I figur 6 viste vi hvordan fordelingen av årsverk var svært skjev når vi sammenliknet bedrifter med og uten tariff og størrelsen på bedriftene. Vi fant at lønnsnivået i bedrifter uten tariffavtaler var høyere i alle størrelsesgrupper av bedrifter, likevel var samlet lønnsnivå lavere enn i bedrifter med tariffavtale.

Den forannevnte forskjellen mellom hvordan bedrifter med og uten tariffavtaler er fordelt bidrar til at hele 5,8 prosentpoeng av den samlede sammensetningseffekten kommer fra gruppen av bedrifter med mer enn 250 ansatte. Bedrifter uten tariffavtaler er overrepresentert blant mindre bedrifter, der lønnen er betydelig lavere og sammensetningseffektene også er mindre.

Sammensetningseffektene viser virkningen forskjellig fordeling på bedriftsstørrelse har på lønnsforskjellen mellom bedrifter med og uten tariffavtale.

Halvparten av årsverkene i offentlig forvaltning

Nesten 55 prosent av årsverkene blant bedrifter med tariffavtaler er i stats- og kommuneforvaltningen. Stats- og kommuneforvaltningen utgjør omtrent 33 prosent av årsverkene i hele arbeidsmarkedet. Disse er utelatt fra neste figur. I tillegg holder vi ute næringene; lønnet arbeid i private husholdninger, internasjonale organisasjoner og bedrifter uten næringsplassering som alle nesten utelukkende er uten tariffavtale. I figur 11 nedenfor kan vi derfor få frem hvor stor virkning vi finner av forskjellig fordeling på næring, og da kun ved å analysere lønnsnivå for ansatte i private bedrifter.  

Lønnsnivået endres vesentlig for bedrifter med tariffavtale og stiger opp fra 712 700 kroner til 755 400 kroner når vi holder stats- og kommuneforvaltningen utenfor. Bedrifter uten tariffavtale endres lite grunnet næringene som holdes utenfor.

Lønna i bedrifter med tariffavtale trekkes opp når vi fjerner stats– og kommuneforvaltningen fordi kommuneforvaltning er både størst, og har lavere gjennomsnittslønn enn både private bedrifter og statsforvaltningen. 

Det som er mest tydelig i figur 11, som vi også så i figur 10 er de store sammensetningseffektene. I figuren har vi sortert på sammensetningseffektens bidrag til lønnsforskjellen fra høyest til lavest. Det er viktig å se resultatene i figur 10 og figur 11 uavhengig av hverandre. Forskjellen i størrelse på bedrifter vil påvirke dekomponeringen etter næring, siden det er forskjell på hvordan næringer er strukturert i små og store bedrifter.

Lønnsforskjellen mellom gruppene med og uten tariff i privat sektor er på 9,2 prosent. Over halvparten av differansen, 5,3 prosentpoeng, skriver seg fra sammensetningseffekter. Det vi kaller lønnsbidraget utgjør knappe 4 prosent.

Industri og bygge- og anleggsvirksomhet er de eneste næringene som har betydelige positive lønnsbidrag. Finans- og forsikringsvirksomhet har negativt lønnsbidrag, men har samtidig et stort positivt sammensetningsbidrag til lønnsforskjellene. Kjennetegn for de øvrige næringene er at de har mindre lønnsbidrag og flere av dem har betydelige sammensetningsbidrag.

Samlet viser figur 11 at det er betydelige forskjeller i hvordan gruppen med tariffavtale kontra gruppen uten tariffavtale er satt sammen. Når årslønn varierer mye mellom næringene vil det bidra til forskjell i lønnsutviklingen mellom gruppene med og uten tariff.

Oppsummert

Gruppene vi har sammenliknet, med og uten tariffavtaler, er veldig forskjellig sammensatt. Det kom tydelig til uttrykk både når vi fordelte lønn og årsverk på næring eller bedriftsstørrelse.

I tillegg er mange bedrifter uten tariffavtale relativt sett hyppigere å finne i den høyere eller lavere enden av lønnsfordelingen. Konsekvensen av bortfall av mange årsverk i overnatting og servering som har lavere lønnsnivå enn gjennomsnittet, slik vi så under pandemien, løfter gjennomsnittslønnen til årsverkene som er igjen. Det sistnevnte var en av flere endringer vi så på arbeidsmarkedet fra 2020 og noen år fremover.

Samlet blir bildet at det var forskjell i lønnsveksten til bedrifter med og uten tariff i perioden gjennom pandemien og til 2024. Gjennom årene med pandemi ble årslønnsveksten for alle, både påløpt eller utbetalt, trukket opp. Men dersom vi sammenligner lønnsveksten over et lengre tidsrom blir det mindre forskjeller mellom årslønnsveksten for alle ansatte og årslønn i de største forhandlingsområdene.