Justert for sesongvariasjon, var egen- og legemeldt på henholdsvis 1,2 og 5,5 prosent i 4. kvartal 2021, viser sykefraværsstatistikken. For å få et tydeligere bilde av koronapandemiens påvirkning på sykefraværet er disse tallene kun justert for sesongvariasjoner, og ikke for omfanget av influensa- eller koronadiagnoser.

- Fra juli til september i 2021 var sykefraværet på det høyeste nivået siden svineinfluensaen i 2009, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn.

- Ved slutten av året har det økt ytterligere, og det sesongjusterte sykefraværet var på 6,8 prosent i fjorårets tre siste måneder, sier Køber.

Store variasjoner i sykefraværet siden utbruddet av korona

Samfunnet har vært preget av utbruddet av korona siden starten av 2020. I årene før har sykefraværet vært relativt stabilt uten store variasjoner gjennom året, men dette endret seg fra våren 2020.

- I 2020 varierte sykefraværet mye gjennom året, mens vi i 2021 har sett en jevn vekst i sykefraværsprosenten, sier Køber.

Sykefraværet har økt med 16 prosent fra samme periode i 2019, som er det siste måletidspunktet før pandemien. Det er det egenmeldte sykefraværet som har økt mest i perioden, med 38 prosent.

- Det har vært en kraftig økning i antall influensa- og koronadiagnoser i perioden oktober til desember. Dette bidrar til det høye sykefraværet. Når vi justerer for disse diagnosene ser vi at sykefraværet avtar, sier Køber.

Figur 1. Sykefraværsprosent, ujustert og justert for sesongvariasjoner og for omfanget av influensa- og koronadiagnoser

Høyest sykefravær blant pleie- og omsorgsarbeidere

Ved å se på ujusterte tall kan man sammenligne utviklingen på tvers av yrker.

Flere av de yrkesgruppene med høyest sykefravær i slutten av året var også de største yrkesgruppene, viser tall fra statistikken arbeidsforhold og lønn. Dette gjelder blant annet pleie- og omsorgsarbeidere, renholdere og medisinske- og undervisningsyrker.

- I yrkesgruppen pleie- og omsorgsarbeidere gikk 1 av 10 dagsverk tapt på grunn av sykefravær i fjorårets siste tre måneder, sier Køber. - Dette er den klart største yrkesgruppen, med en overvekt av kvinnelige lønnstakere. Siden samme periode i 2019 har nivået steget med 16 prosent.

Sykefraværet stiger mer enn avtalte dagsverk

SSB måler sykefraværet ved bruk av sykefraværsprosenten. Denne brøken består av to elementer; Telleren består av antall tapte dagsverk på grunn av sykdom (sykefraværsdagsverk) og nevneren består av antall avtalte dagsverk. Når man ser på utviklingen over tid, så reflekterer sykefraværsprosenten ikke bare endringer i sykefravær, men også hvordan sysselsettingen utvikler seg.

Tall fra statistikken arbeidsforhold og lønn viser at det har blitt historisk mange jobber i Norge denne høsten, i takt med at samfunnet gradvis åpnet opp. Det medfører at avtalte dagsverk, nevneren i brøken, har økt fra samme periode i 2020. Dette vil isolert sett redusere sykefraværsprosenten hvis sykefraværsdagsverkene er uendret. Sykefraværsdagsverkene har imidlertid økt mer enn avtalt arbeidstid, og dette gjør at sykefraværsprosenten øker.

Koronakrisen påvirker sykefraværsstatistikken på flere måter som er viktig å ta hensyn til når tallene skal tolkes. I de sesongjusterte tallene har vi fulgt Eurostat sine retningslinjer som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Det innebærer at vi inntil videre antar at sesongmønsteret er uendret, og at vi korrigerer for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronakrisen.

For i størst mulig grad å kunne følge den underliggende utviklingen i sykefraværet, har vi i de sesong- og influensajusterte tallene også korrigert for koronadiagnoser. Disse tallene korrigerer derfor for den direkte effekten av legemeldinger med koronadiagnoser. I tolkningen av de sesong-, influensa- og koronajusterte tallene må man ta forbehold om hvordan bruken av ulike diagnoser har blitt praktisert under koronakrisen. Det har vært en stor økning også i andre diagnoser enn influensa/korona, som sannsynligvis henger sammen med koronautbruddet. Dette blir det ikke justert for.

Det finnes ikke diagnoser knyttet til det egenmeldte sykefraværet. I sesong-, influensa- og koronajusteringen av det egenmeldte sykefraværet benyttes derfor legemeldte korona- og influensadiagnoser. I justeringen antas det at andelen influensa- og koronadiagnoser er den samme for egenmeldt som for legemeldt sykefravær, som kanskje ikke treffer så godt på grunn av koronaepidemien. De sesong-, influensa- og koronajusterte tallene for det egenmeldte sykefraværet er derfor noe mer usikre enn normalt og kan fange opp litt for mye eller litt for lite egenmeldt sykefravær som følge av korona.