– Kvinner har generelt høyere sykefravær enn menn. En forklaring på dette kan være omfanget av omsorgsoppgaver på hjemmefronten. Hvilken Familie er personer som er bosatt i samme bolig og er knyttet sammen som par og/eller som foreldre og barn. som møter lønnstakerne når de kommer hjem, kan ha påvirkning på fraværet fra jobb, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.
Vi finner høyest Denne artikkelen omtaler legemeldt sykefravær, som er fravær som skyldes sykmelding av lege. blant grupper som enslige med barn under 18 år og lønnstakere med små barn. Det viser en helt ny type statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).
– De største forskjellene i kjønnene ser vi blant unge foreldre. Mødre som er mellom 20 og 29 år har mer enn tre ganger så høyt sykefravær som fedre, sier Køber.
Det er mindre forskjell i sykefraværet mellom kjønnene for de som ikke har barn under 18 år. For disse følger kvinners sykefravær samme mønster som menns; det øker med alderen.
14 prosent sykefravær blant mødre i alderen 20–29 år
Menns sykefravær øker med alder. Derimot har kvinner har sitt høyeste sykefravær i 30-årene. Når vi kombinerer alder og informasjon om familie ser vi noe litt annet. Kvinner uten barn har et sykefravær som ligner menns sykefravær i større grad. Det øker med alder og forskjellene mellom kjønnene er mindre.
Mødre i aldersgruppen 20–29 år har høyest sykefravær. Dette er gruppen der det er størst avstand mellom kjønnene. Mødre har 14,1 prosent sykefravær og fedre har 4,1 prosent. Til sammenligning har kvinner og menn uten barn i alderen 20–29 år en av de minste forskjellene. Her har kvinner en sykefraværsprosent på 5,5 og menn har 3,0 prosent.
Blant de uten barn er det aldersgruppen 30–39 år som har den største kjønnsforskjellen, der kvinner har 7,4 prosent og menn har 3,7 prosent sykefravær. Likevel ser vi at kvinners sykefravær øker når de blir eldre, men det øker ikke like mye som menns sykefravær gjør.
Forskjellen mellom kjønnene er igjen mindre for de over 39 år. Dette gjelder både blant de med barn under 18 år og de uten.
Visualiseringen viser legemeldt sykefravær i prosent fordelt etter kjønn, alder og om personene har barn under 18 år. Radene viser aldersgrupper og to hovedgrupper: personer med barn under 18 år og personer uten barn under 18 år. Punktene viser sykefraværsprosent for menn og kvinner. Det er ett punkt for hvert kjønn i hver gruppe, og avstanden mellom punktene viser forskjellen mellom menn og kvinner.
En tredjedel av lønnstakerne har barn under 18 år
For å se på ulike familiesituasjoner fordeler vi lønnstakere i fire familietyper:
- Enslige uten barn er lønnstakere som verken bor i Par er to personer som er gift, registrerte partnere eller samboere, og som er bosatt i samme bolig., med barn eller foreldre. Enslige personer regnes også som en familie. Det betyr at alle personer regnes å tilhøre en familie, enten sammen med andre eller for seg selv.uten barn utgjorde 24 prosent av lønnstakerne.
- Enslige uten barn, som bor med minst én av sine foreldre var 13 prosent av lønnstakerne.
- Andre familietyper (ingen barn under 18 år) inkluderer par uten barn samt par og enslige som bor med voksne barn. Disse utgjorde 29 prosent av lønnstakerne.
- Par og enslige med barn (yngste barn 0–17år) bor i par eller er enslige og har minst ett barn som er under 18 år. Disse utgjorde 34 prosent av lønnstakere.
- Denne gruppen deler vi inn på to måter: lønnstakere med små eller store barn, og lønnstakeren som har barn alene eller i par.
Når vi sammenligner grupper med og uten barn, ser vi på lønnstakere med minst ett barn i alderen 0–17 år mot de uten barn under 18 år. Gruppen uten barn består av flere familietyper:
- enslige uten barn,
- enslige uten barn, som bor med minst én av sine foreldre,
- og andre familietyper (ingen barn under 18 år).
Det betyr at noen som omtales som uten barn, kan bo med voksne barn.
For å unngå effekter fra sesongvariasjon er det bare legemeldt sykefravær fra 2. kvartal i denne artikkelen. Tallene i artikkelen bruker ordinær sykefraværspopulasjon. Der lønnstakere er definert slik: alle bosatte i alderen 16 til 69 år med aktive arbeidsforhold (ordinære eller maritime). Lønnstakerne er koblet til familietype fra statistikk om familier og husholdninger, som har hele familier som enhet. Familietype er tilpasset lønnstakere i sykefraværsstatistikken. I statistikken om familier og husholdninger er barn (uansett alder) registrert i samme familietype som foreldrene de bor med (dersom de er uten egne barn). For å gjøre det enklere å tolke sykefraværet til foreldre har gruppen "barn" blitt skilt ut og fått en egen kategori i sykefraværsstatistikken: " Enslige uten barn, som bor med minst én av sine foreldre". Lønnstakere som har barn, men som ikke bor sammen med barna, er registret uten barn i datagrunnlaget. Det kan være lønnstakere, som i realiteten er enslige med barn, men ikke inngår i denne gruppen i datagrunnlaget. Årsaken kan være at barna er registrert hos den andre parten. Noen lønnstakere har ukjent familietype, og ukjent antall barn under 18 år. Vi antar at disse tilhører gruppen "Enslige uten barn" og plasserer disse her. Les mer om lønnstakere etter familietype og sykefravær i "Om statistikken".
Sykefraværet for lønnstakere etter familietype
Sykefraværet er ulikt for lønnstakere i ulike familiesituasjoner. Sykefraværet har økt for alle familietyper de siste ti årene. Hvilken gruppe som har høyest sykefravær, har endret seg i løpet av denne tiden.
De siste fire årene har par og enslige med barn (yngste barn 0–17 år) høyest sykefravær. I 2026 var sykefraværet for denne gruppen på 6,2 prosent. Det tilsvarer en økning på 24 prosent siden 2016. Fra 2016 til og med 2022 var sykefraværet høyest for andre familietyper (ingen barn under 18 år).
Enslige uten barn, som bor med minst én av sine foreldre, har et mye lavere sykefravær enn andre familietyper. Dette er stabilt over tid. Hovedårsaken til dette kan være at denne gruppen i størst grad består av lønnstakere under 25 år, som i utgangspunktet har klart lavest sykefravær. Enslige uten barn, som ikke bor med foreldre, har et høyere sykefravær i alle aldersgrupper enn de som bor med minst én av sine foreldre.
Mødre og fedre har størst forskjell i sykefravær
Mødre har høyere sykefravær enn kvinner uten barn. Vi ser imidlertid det motsatte hos menn, der fedre har litt lavere sykefravær enn menn som ikke har barn.
Denne motsetningen medfører at forskjellen i sykefravær mellom kvinner og menn blir forskjellig mellom de som har barn og de som ikke har det. Mødre har 4,5 prosentpoeng høyere sykefravær enn fedre. Blant de som ikke har barn, har kvinner 2,8 prosentpoeng høyere sykefravær.
Forskjellene er mest påvirket av kvinners sykefravær fordi menns sykefravær er ganske likt uansett familiesituasjon.
Sykefraværet er høyest for mødre med små barn
Artikkelen har allerede vist at par og enslige med barn utgjorde 34 prosent av alle lønnstakere. Vi kan videre dele denne gruppen i to ved å skille på om de har små eller store barn, for å undersøke om alderen på barna påvirker sykefraværet. Ved flere barn blir man plassert etter hvor gammelt yngste barnet er. For de med små barn er yngste barn 0–5 år og for de med store barn er yngste barn 6–17 år. 42 prosent av foreldrene hadde små barn og 58 prosent hadde store barn.
Lønnstakere med små barn har et sykefravær på 6,8 prosent og de med store barn har på 5,7 prosent. Til sammenligning hadde de uten barn, altså resten av lønnstakerne, et sykefravær på 5,4 prosent. Med andre ord er det sykefraværet blant de med små barn som trekker nivået mest opp.
De med små barn har høyest sykefravær blant kvinner og lavest blant menn. Likevel er sykefraværet for menn svært jevnt uavhengig av om de har store eller små barn eller ingen barn. Kvinner med små barn har et sykefravær på 9,8 prosent og de med store barn har 7,4 prosent. Menn med små barn har et sykefravær på 3,9 prosent og menn med store barn et sykefravær på 4,0.
Høyest sykefravær blant enslige foreldre
Nå har vi sett på lønnstakere med små eller store barn. Vi kan også se på denne gruppen, hvorvidt de har barn alene eller i par. Blant foreldre, er kun 9 prosent enslige forsørgere, mens 91 prosent er i par. Det betyr at enslige med barn har liten innvirkning på det totale sykefraværet. Likevel er det interessant å se på sykefraværet hos dem som er alene med omsorgsoppgaver.
Sykefraværet blant enslige med barn er på 8,9 prosent. Det er betydelig høyere enn sykefraværet til lønnstakere i parforhold med barn, som er på 5,9 prosent.
Både mødre og fedre har et høyere sykefravær dersom de er enslige med barn. Enslige mødre har et sykefravær på 10,2 prosent, mens mødre i parforhold har et sykefravær på 8,1 prosent. Fedre i parforhold har et sykefravær på 3,9 prosent, lavere enn enslige fedre der sykefraværet er 5,2 prosent. Enslige fedre har et sykefravær på et betydelig høyere nivå, det nærmer seg nivået til sykefravær blant kvinner.
De med ett barn har høyere sykefravær enn de med to
Det er naturlig å tenke at sykefraværet øker for hvert barn, fordi det kan gi flere omsorgsoppgaver, men slik ser det ikke ut til å være. Vi har sett på lønnstakere uten, med ett, to, tre eller flere barn under 18 år. Både hos kvinner og menn er sykefraværet lavere med to barn enn kun med ett barn. Deretter øker det igjen med tre barn eller flere. Det er altså ikke en entydig økning i sykefraværet for hvert ekstra barn.
Menn med to barn har 3,7 prosent sykefravær, som er lavere enn for menn uten barn. Menn med ett barn har sykefravær på 4,1 prosent og menn med tre eller flere barn har akkurat litt høyere sykefravær på 4,2 prosent.
Kvinner med ett barn har høyest sykefravær med 8,9 prosent, men også hos kvinner er sykefraværet betydelig lavere for de med to barn, 7,9 prosent. Kvinner med tre barn eller flere har et sykefravær på 8,6 prosent.
Det er kjent at det er mye smitte av virus og bakterier i barnehager (FHI: Smittevern i barnehage og skole). Lønnstakere med ett barn har kanskje ikke, før dette barnet begynte i barnehage, blitt like eksponert for denne type smitte. Dette kan være en mulig forklaring på at lønnstakere med ett barn har vesentlig høyere sykefravær.
Artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)
