16 prosent av alle sykmeldinger kommer av psykiske diagnoser, mens i overkant av 8 prosent av alle som hadde en sykmelding i 2024 hadde også vært i kontakt med psykisk helsevern samme år. Personer i kontakt med psykisk helsevern har hatt en betydelig, men stabil del av de tapte dagsverkene for sykefravær. De har samtidig i snitt lengre sykefravær enn øvrige sykmeldte.
Psykisk uhelse og sykefravær
Er det noen sammenheng mellom bruk av psykisk helsevern og sykmeldinger med psykiske diagnoser? Kan vi ved bruk av varighet, gradering og kjønn finne noen forklaring på økningen i antall sykmeldinger med psykiske diagnoser? Dette er spørsmål vi vil utforske i denne artikkelen.
Vi bruker informasjon om legemeldt sykefravær, konsultasjon hos fastlege og psykisk helsevern for å sammenlikne i hvilken grad personer som mottar psykisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten har andre mønstre av sykefravær enn de øvrig sykmeldte.
Psykisk helsevern for voksne er den delen av spesialisthelsetjenesten som utreder og behandler psykiske lidelser hos personer som er 18 år og eldre. Tilbudet omfatter blant annet poliklinisk behandling, dagbehandling og døgnopphold ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) og sykehus. Pasienter henvises vanligvis fra fastlege eller annen helsetjeneste. Psykisk helsevern inkluderer behandling av blant annet depresjon, angstlidelser, psykoser, bipolar lidelse og andre psykiske lidelser.
I 2024 gikk nesten 34 millioner dagsverk tapt grunnet legemeldt sykefravær. Dette antallet har økt med 27 prosent siden 2019. Tidligere analyser fra Nav viser at sykefravær grunnet psykiske lidelser økte med 53 prosent fra 2019 til 2024, og at psykiske lidelser har stått for en stor del av økningen i sykefraværet (nav.no) i denne perioden.
Økning i sykefravær på grunn av psykiske helseutfordringer kan henge sammen med økning i psykisk uhelse generelt. I Norge er psykiske lidelser og symptomer blant de vanligste årsakene til kontakt med fastlegen (12 prosent av konsultasjoner i perioden 2006-2019, se Caspi, A. et al. 2024), det har økt over tid og er spesielt høy for utsatte grupper.
Det er viktig å skille mellom personer som har fått en psykisk diagnose knyttet til en sykmelding eller konsultasjon hos fastlegen og personer som har mottatt behandling innen psykisk helsevern. Behandling i psykisk helsevern er som hovedregel for mer alvorlige, vedvarende eller komplekse psykiske helseproblemer. Psykisk helsevern er en del av spesialisthelsetjenesten hvor man må bli henvist for utredning og behandling, mens en psykisk diagnose registrert hos fastlege omfatter et bredt spekter av symptomer, tilstander og belastninger.
Årlig er det om lag 200 000 personer som får en eller annen form for utredning og behandling innen psykisk helsevern for voksne og det startes opp årlig behandlingsforløp for om lag 60 000 personer, se ventetid i psykisk helsevern (helsedirektoratet.no). Her ønsker vi å se nærmere på sykefravær blant personer som har mottatt behandling innen psykisk helsevern.
Figur 1 viser at både andelen sykefraværstilfeller med psykiske diagnoser og andelen fastlegekonsultasjoner for psykiske plager og lidelser har økt i perioden 2015-2024. Andelen sykefraværstilfeller blant personer med kontakt med psykisk helsevern har også økt noe i perioden, men ikke like markant som de to andre gruppene.
Dette kan tyde på at veksten i psykisk relatert sykefravær ikke reflekterer en økning i generell psykisk uhelse, men at veksten i stor grad skyldes psykiske utfordringer som ikke er så omfattende at de krever behandling innen spesialisthelsetjenesten. Dette stemmer også overens med det stabile nivået på antall pasienter på om lag 200 000 personer som mottar behandling i psykisk helsevern for voksne i perioden 2017-2025 (FHI - Nøkkeltall om aktivitet Psykisk helsevern for voksne. FHI.no).
Personer som mottar behandling i psykisk helsevern står for en stabil andel av tapte dagsverk
Sykmeldinger har ulikt omfang både med tanke på Varighet viser antall kalenderdager fra sykefraværet starter til det avsluttes. og Gradert sykmelding betyr at personen er sykmeldt fra deler av arbeidstiden, men fortsatt kan være delvis i arbeid. I analysen skiller vi mellom graderte sykmeldinger og fulle sykmeldinger, der full sykmelding betyr at personen er sykmeldt 100 prosent.. I 2024 stod sykmeldinger med psykiske diagnoser for 26 prosent av alle Antall arbeidsdager som går tapt på grunn av sykefravær, justert for stillingsandel og sykmeldingsgrad. Tapte dagsverk brukes til å måle omfanget av sykefraværet, og inngår i beregningen av sykefraværsprosenten. I denne artikkelen bruker vi kun tapte dagsverk grunnet legemeldt fravær.. Vi ser at andelen tapte dagsverk for sykmeldinger med psykiske diagnoser (figur 2) er høyere enn andelen sykmeldinger (figur 1) med psykiske diagnoser. Med andre ord er dette sykmeldinger med lengre varighet enn andre diagnoser.
Sykefraværet varer lengre blant personer i kontakt med psykisk helsevern
I denne delen ser vi nærmere på varigheten av legemeldt sykefravær. Analysen er avgrenset til sykefraværstilfeller som varer mer enn 16 dager, altså fravær der Hovedregelen er at arbeidsgiver betaler sykepengene til den ansatte i inntil 16 kalenderdager for hver sykefraværsperiode. Dette kalles arbeidsgiverperioden. Vi har ikke informasjon om egenmeldinger, så vi teller 16 kalenderdager for legemeldte sykefravær. normalt er passert.
Personer som har vært i kontakt med psykisk helsevern står for om lag 8 prosent av alle sykmeldingene årlig gjennom hele perioden (figur 1), men en større andel av de tapte dagsverkene (figur 2). Dette drives av at denne gruppen i stor grad har lengre sykmeldinger (figur 3). Sykmeldingslengde, målt i median, er på 70-80 dager for de sykmeldte som i samme år har mottatt behandling i psykisk helsevern. For den øvrige sykmeldte befolkningen er denne vesentlig lavere, på rundt 45-50 dager. Dette gjelder både kvinner og menn.
Menn som mottar psykisk helsehjelp har høyere median varighet på sykmeldingen enn kvinner, mens øvrige menn har noe lavere varighet enn samme gruppe blant kvinner. Selv om det er noe variasjon over tid er varigheten rimelig stabil for alle gruppene i perioden – heller ikke her er det tegn til at det er betydelige endringer i sykefraværstyper over tid blant personer som får spesialisert psykisk helsehjelp.
Andel graderte sykmeldinger er lavere blant menn i psykisk helsevern
Gradering av sykmeldinger innebærer at arbeidstakeren er delvis i arbeid for å opprettholde tilknytning til arbeidslivet. Ordningen kan bidra til raskere tilbakeføring til arbeid og redusere risiko for langvarig fravær. Samtidig kan gradert sykmelding være et mål på alvorlighet av selve sykdommen – ved graderte sykmeldinger er personen vurdert til å kunne arbeide noe. Andelen sykefravær som er gradert er nesten doblet siden 2002, med en høyere andel blant kvinner (Moberg og Aldridge, 2026).
Her (figur 4) ser vi kun på sykmeldinger utover arbeidsgiverperioden, minst 16 dager, og da er andelen graderte sykmeldinger betydelig høyere enn for kortere sykmeldinger. For kvinner er om lag 50 prosent av slike sykmeldinger graderte, både for kvinner som får oppfølging av psykiske plager i spesialisthelsetjenesten og de øvrige. Det er ingen klare endringer over tid for disse gruppene. For menn er bildet mer sammensatt. For menn som mottar behandling i psykisk helsevern var mellom 40 og 42 prosent av sykmeldingene graderte i denne perioden. Dette var betydelig lavere andel enn blant kvinner, men høyere enn blant øvrig sykmeldte menn. Der var om lag 35 prosent av sykmeldingene graderte.
Gradert sykmelding er resultatet av en interaksjon mellom grad av redusert funksjon på grunn av sykdom og type arbeid – i noen yrker vil det være lettere å tilpasse aktiviteten til arbeidstakerens restarbeidsevne. Det er også tydelig forskjell i andel graderte sykmeldinger etter diagnoser, med en høy andel gradert sykefravær blant svangerskapssykdommer og psykiske lidelser (Moberg og Aldridge, 2026).
Dette nyanserer bildet av de lange sykefraværene blant dem som får behandling i psykisk helsevern. De kan i større grad bestå av langvarige graderte forløp, ikke bare perioder der personer er helt ute av arbeid. Resultatene sier likevel ikke hvorfor forskjellene oppstår. Variasjonene kan henge sammen med helse, behandlingsforløp, type arbeid eller hvordan graderte sykmeldinger brukes i ulike grupper.
Tilbake i arbeid – også etter lange sykefravær
Sykefraværene blant personer i kontakt med psykisk helsevern varer oftere lenge, og mange har graderte sykmeldinger. Vi undersøker derfor hvorvidt gruppen har annen tilknytning til arbeidsmarkedet etter at sykefraværet er avsluttet.
Figur 5 viser gjennomsnittlig antall måneder i arbeid året etter et lengre sykefravær (over 90 dager) fordelt på menn og kvinner og hvorvidt den sykmeldte hadde vært i kontakt med psykisk helsevern. Menn som hadde et langt sykefravær samme år som de mottok psykisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, arbeidet i gjennomsnitt 8 måneder det påfølgende året – mot cirka 9 måneder blant øvrige sykmeldte menn. Tilsvarende for kvinner er tallene henholdsvis 9 og 10 måneder.
Dette tyder på at både kvinner og menn som hadde et lengre sykefravær og spesialisert psykisk helsehjelp i stor grad var i arbeid året etter, men at de har noe svakere arbeidstilknytning året etter sykefraværet enn andre sykmeldte. Resultatet må likevel tolkes med varsomhet. Vi måler om personene er registrert i arbeid, men ikke hvor mye de arbeider, om stillingsprosenten er endret, eller om arbeidssituasjonen er stabil.
Mulige forklaringer på utviklingen i psykiske diagnoser blant sykmeldte
Sykefravær, diagnostisering, bruk av fastlege og psykisk helsevern er alle resultatet av personers faktiske helseutfordringer og hvordan de selv håndterer, søker og eventuelt mottar helsehjelp. Det varierer også i hvilken grad man har kapasitet til å arbeide eller om de trenger sykmelding for å få dekket livsopphold når de ikke kan jobbe. Vi har her vist at selv om det er økning i psykiske diagnoser i sykmeldinger og at det er økning i bruk av psykiske diagnoser hos fastlegen generelt, så er det ikke en tilsvarende økning i mottak av spesialisert psykisk helsehjelp blant sykmeldte. Dette kan komme av flere ulike årsaker.
Det kan være en indikasjon på at vi ikke opplever en generell økning i psykisk uhelse av både mildere og mer alvorlig art, men at økningen i større grad gjelder mindre psykiske plager som kan følges opp av fastlege og ikke krever behandling eller utredning i spesialisthelsetjenesten.
Om det er en generell forverring av befolkningens psykiske uhelse, kunne en forvente at det også ville føre til en økning i bruk av psykisk helsevern, også blant sykmeldte. Når det ikke er tilfellet, kan det være på grunn av endringer i prioritering- og behandlingspraksis i psykiatrien – det kan være vanskeligere å få hjelp enn det har vært. Det stabile nivået skyldes i så fall ikke at andelen med alvorlig psykisk uhelse er stabil, men at kapasiteten i psykisk helsevern er begrenset og at ikke alle som har behov for det får behandling. Det kan også være et resultat av at fastleger har endret diagnosepraksis og at større oppmerksomhet rundt psykisk helse fører til at flere fastlegekonsultasjoner registreres med psykiske diagnoser. Terskelen for å sykmelde på grunn av psykiske utfordringer kan også ha endret seg uten at det er en generell forverring av befolkningens psykiske helse.
Norsk pasientregister er et sentralt helseregister som inneholder individbaserte opplysninger om aktivitet i spesialisthelsetjenesten i Norge. Registeret omfatter både somatisk spesialisthelsetjeneste, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Dataene er personidentifiserbare og kan kobles med andre registre for statistikk- og analyseformål. Vi bruker kun informasjon om psykisk helsevern for voksne (PHV) med data fra tidsperioden 2015 – 2024 for denne analysen. Vi bruker informasjon fra behandling som foregår i poliklinikker i offentlige helseforetak, i private institusjonen innen psykisk helsevern og hos avtalespesialister innen psykologi og psykiatri.
Informasjon om personers legemeldte sykefravær hentes fra Nav, det legemeldte sykefraværet inkluderer sykmeldinger både fra fastlege og fra spesialister. Det vil si at det inkluderer også sykemelding mottatt gjennom behandling i psykiatrien. Analysen ser både på dem med full- og gradert sykemelding. Vi bruker informasjon om legemeldt sykefravær for 2015 – 2025. Dette gir oss mulighet til å se hva som har skjedd året etter for personer med kontakt med spesialisthelsetjenesten i 2024. Legemeldte sykefravær som er påbegynt før 1. januar 2015 er tatt ut av populasjonen, siden de ikke kan sammenlignes med den andre gruppen for kontakt med spesialisthelsetjenesten.
SSB sykefraværsstatistikk dekker både egenmeldt og legemeldt sykefravær (sykefravær, ssb.no) for lønnstakere i alderen 16 til 69 år. Statistikken er kvartalsvis, og denne gir først og fremst innblikk i sykefraværet som er under 90 dager, men for å følge utviklingen mellom ulike grupper, vil vi ikke begrense seg til sykefravær under 90 dager (innen et kvartal).
Denne analysen ser kun på legemeldt sykefravær for lønnstakere i alderen 18 til 69 år. Det er kun legemeldinger som startet fra 1. januar 2015 som er med i analysen, som medfører at for de som hadde en sykmelding som startet i 2014, men som fortsatte inn i 2015 ikke er inkludert her, mens de tapte dagsverkene er inkludert i offisiell statistikk for sykefravær i 2015.
Analysen kobler tre datakilder: opplysninger om behandling i psykisk helsevern for voksne, A-ordningen med informasjon om lønnstakere og arbeidsforhold, og sykefraværsregisteret med informasjon om legemeldt sykefravær.
I perioden 2015–2024 var om lag 3,8 millioner personer registrert som lønnstakere. Nesten 2 millioner av disse hadde minst ett legemeldt sykefravær som varte 16 dager eller mer. Om lag 417 000 av dem hadde også vært i kontakt med psykisk helsevern for voksne i perioden.
Personer som har vært i kontakt med psykisk helsevern, men som ikke er registrert som lønnstakere, inngår ikke i denne analysen. Det skyldes at legemeldt sykefravær fra arbeid bare kan observeres for personer som er i arbeid.
Gruppen med kontakt med psykisk helsevern er sammensatt. Noen har hatt få kontakter, mens andre har hatt mer omfattende behandlingsforløp. I analysen vet vi heller ikke om sykefraværet skyldes psykiske lidelser eller andre helseforhold.
Artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).
Referanser