3595_1539
3595_1539
kommunefakta
2017-09-25T04:27:00.000Z
no
Rauma kommune

Kommunefakta

Rauma - 1539 (Møre og Romsdal)

Bytt kommune

Befolkning

Folketall [per 2. kvartal 2017]

7 515 innbyggere

Antall innbyggere i kommunen ved utgangen av siste kvartal. Kilden til tallet.

Ved å peke på hver søyle, kan du se antall personer i aldersgruppen, fordelt på menn og kvinner.
Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Folkemengde.

Aldersfordeling
Aldersfordeling
Menn Kvinner
0-4 år 193 200
5-9 år 232 206
10-14 år 261 203
15-19 år 205 218
20-24 år 221 221
25-29 år 234 179
30-34 år 204 172
35-39 år 210 191
40-44 år 247 222
45-49 år 274 277
50-54 år 271 224
55-59 år 244 234
60-64 år 261 250
65-69 år 276 228
70-74 år 199 198
75-79 år 114 129
80-84 år 93 123
85-89 år 56 111
90-94 år 34 52
95-99 år 6 24
100 år eller eldre 0 6

Befolkningens størrelse og sammensetning endres når folk fødes og dør, og når de flytter.
Når det fødes flere enn det dør får vi et fødselsoverskudd. Nettoinnflytting får vi når det flytter flere inn enn ut. Dette bestemmer folkeveksten i kommunen.
Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Folkemengde.

Årlige befolkningsendringer
Årlige befolkningsendringer
Fødselsoverskot Nettoinnflytting inkl. inn- og utvandring Folkevekst
1997K4 -16 -14 -30
1998K4 -15 -104 -119
1999K4 -10 -83 -93
2000K4 -8 14 6
2001K4 -17 -29 -46
2002K4 -27 -38 -65
2003K4 6 14 20
2004K4 3 3 6
2005K4 -13 24 11
2006K4 -14 -9 -22
2007K4 5 43 54
2008K4 -1 2 -3
2009K4 -13 51 37
2010K4 1 -13 -13
2011K4 31 3 28
2012K4 -20 12 -7
2013K4 7 25 32
2014K4 -6 -2 -8
2015K4 -12 59 47
2016K4 -10 20 11

Fakta om befolkningen

Forventet utvikling

SSB oppdaterer jevnlig sine beregninger av hvor stor befolkningen vil bli i fremtiden. Les mer om befolkningsframskrivingene fram mot 2100.

Bolig

Andels-/aksjeeiere er boligeiere gjennom borettslag og boligaksjeselskap. Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Boforhold, registerbasert.

Personer som bor i eid eller leid bolig. Andel.
Personer som bor i eid eller leid bolig. Andel.
Rauma
Selveier 85.4
Andels- / aksjeeier 1.4
Leier 13.2

Arbeid og utdanning

Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Registerbasert sysselsetting.

Hva innbyggerne arbeider med
Hva innbyggerne arbeider med
Rauma
Jordbruk, skogbruk og fiske 179
Sekundærnæringer 995
Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom 1256
Off.adm., forsvar, sosialforsikring 168
Undervisning 269
Helse- og sosialtjenester 707
Personlig tjenesteyting 79

Figuren viser husholdningenes inntekt etter skatt for utvalgte inntektsgrupper. Tallene viser medianinntekten. Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Inntekt og formuesstatistikk for husholdninger.

Inntekt etter skatt for husholdningene
Inntekt etter skatt for husholdningene
Aleneboende Par uten barn Par med barn 0-17 år Enslig mor/far med barn 0-17 år
2005 160000 363000 501000 290000
2006 174000 380000 525000 288000
2007 190000 417000 567000 312000
2008 207000 447000 611000 349000
2009 214000 450000 618000 335000
2010 218000 469000 641000 346000
2011 230000 495000 671000 357000
2012 240000 522000 699000 364000
2013 252000 544000 722000 372000
2014 261000 565000 744000 392000
2015 269000 564000 758000 379000
Høyeste fullførte utdanningsnivå for personer 16 år og over
Høyeste fullførte utdanningsnivå for personer 16 år og over
Rauma
Grunnskolenivå 1797
Videregående skole-nivå 2846
Universitets- og høgskolenivå kort 1120
Universitets- og høgskolenivå lang 215
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 27

Barn og utdanning

Kultur

Netto utgifter til kultursektoren [per 2016]

1 888 kroner per innbygger

Netto driftsutgifter for kultursektoren i kommunen. Kilden til tallet.

Du finner mer om norske kommuners bruk av midler til kultur i statistikken Kulturtilbod.

Hva bruker kommunen kulturbudsjettet på? Utvalg.
Hva bruker kommunen kulturbudsjettet på? Utvalg.
Rauma
Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge (F 231), konsern 1.6
Netto driftsutgifter til folkebibliotek ( F370) , konsern 11
Netto driftsutgifter til museer (F 375) , konsern 0.9
Netto driftsutgifter til idrett (F 380 ), konsern 6
Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F 381), konsern 22.8
Netto driftsutgifter til kultur- og musikkskoler (F 383), konsern 25.9
Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg (F 386), konsern 18

Kulturtilbud i kommunen

Religion

Helse og levekår

Forventet levealder for nyfødte i fylket

  • Menn

    80,6 år

  • Kvinner

    84,7 år

Forventet levealder er det antall år en nyfødt i fylket kan forventes å leve. Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Døde.

Sosialhjelp

  • Andelen av kommunens innbyggere mellom 20 og 66 år som har mottatt økonomisk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig inntekt for de som er ute av stand til å sørge for selv ved hjelp av arbeid, egne midler eller andre ytelser man kan ha krav på. Kilden til tallet.

  • Antall sosialhjelpsmottakere

    136 personer [per 2016]

    Antall innbyggere i kommunen som mottok økonomisk sosialhjelp (bidrag og/eller lån) i løpet av rapporteringsåret. Kilden til tallet.

Helse og omsorg

(Manglende data: Oppgave mangler for Andel innbyggere 67-79 år som bor på institusjon)

Mer informasjon om dette temaet finner du på statistikkene Kommunehelsetenesta og Pleie- og omsorgstenester

Kommunens økonomi

Driftsresultat [per 2016]

3,4 %

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter blir brukt som et mål på kommunenes økonomiske handlingsfrihet, og er en viktig indikator på om det er økonomisk balanse i kommunen. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at nivået på driftsresultatet utgjør 1,75 % av brutto driftsinntektene over tid.  Du finner mer om dette i deres rapport her.

Figuren viser utviklingen av driftsutgiftene i kommunen etter område de siste ti årene.

Utgifter etter utvalgte områder
Utgifter etter utvalgte områder
Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i prosent av tot.brt. driftsutg., konsern Brutto driftsutgifter, barnehage, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, sosialtj., i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter, barnevern, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutg, vann, avløp, renov./avfall, i prosent av tot brutto driftsutg, konsern Brutto driftsutgifter, kultur, i prosent av totale brutto driftsutgifter, konsern
2007 8.4 8.9 22.6 35 1.9 1.4 3.7 3.4
2008 7.5 10.1 21.8 35.4 1.5 1.7 4 3.8
2009 7.5 9.6 20.9 34.5 1.7 1.8 3.7 4.8
2010 6.6 9.6 21.4 34.6 2.2 1.7 3.8 4.6
2011 7.1 9.7 21.7 34.5 2.1 1.9 4.1 4.1
2012 6.9 9.9 20.7 37 1.8 1.8 3.9 4.5
2013 7.2 9.1 20 36.7 1.8 1.7 3.8 4.3
2014 7.9 10.2 19.4 38.6 2 1.7 3.6 3.6
2015 6.1 10.2 18.7 37.8 2.3 2 3.6 3.4
2016 6.9 10 17.8 37.9 2.8 1.6 4 3.5

Finansielle nøkkeltall

  • Kommunens lånegjeld per innbygger

    70 927 NOK [per 2016]

    Det er her snakk om netto lånegjeld som er langsiktig gjeld, eksklusive pensjonsforpliktelser og fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Tallet forteller hvor mye gjeld kommunen må betjene av egne driftsinntekter per innbygger. Kilden til tallet.

  • Dette er brutto driftsinntekter, det vil si de totale kommunale driftsinntektene som inkluderer alt fra skatteinntekter og rammetilskudd til alle typer salgs- og leieinntekter. Kilden til tallet.

  • Dette er brutto driftsutgifter per innbygger. Størrelsen kan sees på som en produktivitetsindikator og forteller hvor mye kommunen bruker på å produsere tjenestene sine. Kilden til tallet.

Du finner flere tall om dette temaet i statistikken Kommuneregnskap.

Vil du vite mer om din kommune?

Vi har mengder av tall om Norges kommuner

KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering. Her finner du statistikk om offentlige tjenester, finanser og ressursbruk i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Du kan sammenligne din kommune med andre kommuner, hele landet eller andre regionale inndelinger.

I tillegg til KOSTRA har vi mange andre statistikker med tall på kommunenivå.