Fakta om

Arbeid

Innhold på siden

Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet, nyeste tall

*Noen i denne gruppen kan være i arbeid, men telles ikke i arbeidskraftundersøkelsen.

Lurer du på hvor høy arbeidsledigheten er, hvor stor andel av ungdom som verken er i jobb eller utdanning, eller hvilke næringer folk jobber i nå sammenlignet med før? Her finner du tall og grafer som belyser hvordan arbeidslivet i Norge ser ut.

 

Arbeidsledighet

Nøkkeltall

4.0  %

Arbeidsledighet 15-74 år

Nøkkeltall

10.3  %

Arbeidsledighet 15-24 år

Arbeidsledighet 15-24 år

Månedstallene er sesongjustert.

Arbeidsledighet 15-24 år
15-24 år
1973 5.6
1974 5.2
1975 8.1
1976 6.0
1977 4.9
1978 5.8
1979 6.6
1980 4.8
1981 5.5
1982 7.4
1983 8.8
1984 7.3
1985 6.5
1986 5.1
1987 5.3
1988 8.1
1989 11.4
1990 11.8
1991 12.8
1992 13.8
1993 13.7
1994 12.8
1995 11.8
1996 12.5
1997 10.8
1998 9.3
1999 9.5
2000 10.2
2001 10.6
2002 11.4
2003 11.7
2004 11.6
2005 12.0
2006 8.6
2007 7.3
2008 7.5
2009 9.1
2010 9.3
2011 8.6
2012 8.6
2013 9.2
2014 7.8
2015 10.0
2016 11.0
September 2017 10.3
Arbeidsledighet 15-74 år

Månedstallene er sesongjustert.

Arbeidsledighet 15-74 år
15-74 år
1973 1.5
1974 1.5
1975 2.3
1976 1.8
1977 1.5
1978 1.8
1979 2.0
1980 1.7
1981 2.0
1982 2.6
1983 3.4
1984 3.2
1985 2.6
1986 2.0
1987 2.1
1988 3.2
1989 4.9
1990 5.2
1991 5.5
1992 5.9
1993 6.0
1994 5.4
1995 4.9
1996 4.8
1997 4.0
1998 3.2
1999 3.2
2000 3.4
2001 3.5
2002 3.9
2003 4.5
2004 4.5
2005 4.6
2006 3.4
2007 2.5
2008 2.6
2009 3.2
2010 3.6
2011 3.3
2012 3.2
2013 3.5
2014 3.5
2015 4.4
2016 4.7
September 2017 4.0

Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid, men som prøvde å skaffe seg det i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av to uker. 

I arbeid

Andel av befolkningen 15-74 år som er i arbeid

Menn (15-74 år)

67.6  %

[ 2016 ]

0.6 prosentpoeng

Endring fra året før

Kvinner (15-74 år)

63.6  %

[ 2016 ]

0.3 prosentpoeng

Endring fra året før

Personer regnes som i arbeid hvis de utfører inntektsgivende arbeid, enten som lønnstakere eller som selvstendig næringsdrivende. Også de som har en deltidsjobb eller som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon o.l. er medregnet.

Antall personer som jobber i utvalgte næringer (1 000 personer)

Antall personer som jobber i utvalgte næringer (1 000 personer)
1970 1995 2016
Helse- og omsorgstjenester 112.1 363.2 576.4
Varehandel og reparasjon av motorvogner 249.7 301.3 375.6
Industri 361.4 273.5 233.0
Bygge- og anleggsvirksomhet 114.6 102.6 228.4
Undervisning 90.1 158.4 206.8
Offentlig admistrasjon og forsvar 127.2 193.8 202.4
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 24.0 67.4 125.6
Forretningsmessig tjenesteyting 12.8 47.5 124.6
Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester 0.0 24.0 53.2
Jordbruk og skogbruk 187.2 86.7 51.5

I løpet av de siste 50 årene har næringsstrukturen i Norge endret seg radikalt. Sysselsettingen i de ulike næringene har endret seg. Generelt er det snakk om en vridning bort fra primær- og sekundærnæringene mot tertiærnæringene. Jordbruk og industri har måttet vike for tjenesteproduksjon. Vi jobber sjeldnere på åkeren og i fabrikkhallen og stadig oftere i butikker og på kontor.

Midlertidig ansatte i ulike aldersgrupper

Midlertidig ansatte i ulike aldersgrupper
15-24 år 25-29 år 30-39 år 40-54 år 55-74 år
1996 36.4 18.7 10.1 6.2 5.1
1997 35.2 17.3 9.1 5.5 4.9
1998 30.8 16.0 8.7 5.1 4.9
1999 30.3 15.0 7.7 4.7 4.6
2000 28.5 14.1 7.2 4.2 3.8
2001 28.0 15.0 7.3 4.3 3.6
2002 28.4 17.1 8.2 4.7 4.0
2003 27.9 16.1 8.2 4.2 4.1
2004 30.0 17.8 8.7 4.5 3.7
2005 27.8 17.8 8.5 4.4 3.2
2006 Ny 28.3 17.7 8.8 4.5 3.4
2007 27.0 15.4 8.3 4.3 3.6
2008 25.3 14.5 7.2 3.9 4.1
2009 24.7 12.5 6.4 3.5 3.2
2010 26.2 13.5 6.4 3.6 3.0
2011 23.4 13.4 7.3 3.3 2.6
2012 23.5 13.4 8.1 3.6 3.2
2013 23.2 14.1 7.7 3.7 3.0
2014 22.8 13.7 6.6 3.4 3.1
2015 23.7 13.9 7.1 3.4 2.6
2016 27.6 15.3 7.6 3.5 2.6

Nøkkeltall

Andel av befolkningen som er i arbeid eller er arbeidsledig

Andel av befolkningen som er i arbeid eller er arbeidsledig

69.7  %

[ September 2017 ]

0.1 prosentpoeng

Endring fra måneden før

Summen av de som jobber og de som er arbeidsledige kalles arbeidsstyrken. Det er de som tilbyr sin arbeidskraft på arbeidsmarkedet. Sammenliknet med andre land er en stor del av befolkningen i Norge i arbeid. Det skyldes først og fremst at mange kvinner er yrkesaktive, men også at arbeidsledigheten fortsatt er relativt lav.

Innvandrere i arbeid

Andel av innvandrere 15-74 år som er i arbeid

Kvinner (15-74 år)

56.6  %

[ 2016 ]

0.2 prosentpoeng

Endring fra året før

Menn (15-74 år)

63.5  %

[ 2016 ]

0.2 prosentpoeng

Endring fra året før

Sysselsetting blant innvandrere og befolkning for øvrig. 2016

Sysselsetting blant innvandrere og befolkning for øvrig. 2016
Befolkning uten innvandrere EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand Resten av verden
15-19 år 34.7 21.1 17.8
20-24 år 63.6 55.0 44.9
25-39 år 82.4 74.8 57.4
40-54 år 84.4 78.1 60.1
55-66 år 67.5 66.2 42.1
67-74 år 17.8 18.5 9.6

Det er til dels store forskjeller mellom innvandrere fra EØS-landene, Australia og Nord-Amerika sammenlignet med resten av verden når det gjelder prosentandel sysselsatte i de enkelte aldersgruppene. Disse forskjellene skyldes blant annet svært ulik sammensetning med hensyn til innvandringsgrunn i og med at svært mange fra EØS-landene kommer som arbeidsinnvandrere, mens den andre gruppen er dominert av flyktninger og familiegjenforente.

Utenfor arbeidsmarkedet

Nøkkeltall

Personer (15-74 år) som ikke jobber eller regnes som arbeidsledig

Personer (15-74 år) som ikke jobber eller regnes som arbeidsledig

1187000 personer

[ 3. kvartal 2017 ]

4.6 %

Endring fra samme kvartal året før

Nøkkeltall

Personer (15-74 år) som ikke er aktive jobbsøkere, men som ønsker arbeid

Personer (15-74 år) som ikke er aktive jobbsøkere, men som ønsker arbeid

179000 personer

[ 3. kvartal 2017 ]

8.2 %

Endring fra samme kvartal året før

Det er mange grunner til at personer ikke er en del av arbeidsstyrken. De kan være under utdanning, uføre, pensjonister, hjemmearbeidende eller av andre grunner ikke jobbe eller søke jobb. Noen går imidlertid inn og ut av arbeidsstyrken, særlig blant de yngste, og en del av dem som er utenfor arbeidsstyrken, ønsker jobb, men de oppfyller ikke alle betingelsene for å bli regnet som arbeidsledige: aktiv søking og mulighet for å kunne begynne i en jobb på kort varsel.

Ungdom (15 – 29 år) som verken er i jobb eller utdanning

Ungdom (15 – 29 år) som verken er i jobb eller utdanning
Personer (prosent) 15-19 år 20-24 år 25-29 år
2006 2 7 9
2007 2 7 8
2008 3 6 7
2009 3 8 9
2010 2 8 10
2011 2 8 10
2012 2 8 9
2013 3 9 10
2014 2 8 10
2015 2 8 11
2016 2 8 10

Likestilling

Andel menn og kvinner (15-74 år) i arbeid

Andel menn og kvinner (15-74 år) i arbeid
Menn Kvinner
1972 77.0 43.8
1973 76.6 43.8
1974 76.6 43.4
1975 76.0 45.6
1976 77.3 49.3
1977 78.0 50.3
1978 77.7 51.6
1979 76.9 52.8
1980 78.3 53.8
1981 78.1 54.8
1982 77.6 54.8
1983 76.0 55.5
1984 76.0 56.3
1985 76.4 57.7
1986 77.2 60.7
1987 77.4 62.1
1988 76.0 61.6
1989 73.2 59.4
1990 71.8 59.4
1991 70.2 59.2
1992 69.6 59.0
1993 69.1 59.1
1994 69.9 59.8
1995 71.3 61.1
1996 72.9 62.6
1997 74.7 64.4
1998 76.0 66.0
1999 75.4 66.5
2000 75.1 66.6
2001 74.9 66.8
2002 74.2 67.1
2003 72.9 66.3
2004 72.6 66.0
2005 72.5 65.6
2006 73.0 66.0
2006 Gml 73.7 66.7
2006 Ny 73.0 66.0
2007 74.0 67.8
2008 74.9 69.0
2009 72.9 67.9
2010 71.9 66.6
2011 71.5 66.6
2012 71.7 66.7
2013 71.2 66.1
2014 70.9 66.0
2015 70.5 65.5
2016 69.5 65.0

I Norge er en ganske stor andel menn og kvinner i arbeid. Kvinner inntok for alvor arbeidsmarkedet fra 1970-årene, og i dag er kjønnsfordelingen ganske balansert. Arbeidsstyrken består nå av nesten like mange kvinner som menn, men likevel er det norske arbeidsmarkedet kjønnsdelt.

Andel 15-74 år som jobber deltid

Andel menn (15-74) år som jobber deltid

14.8 %

[ 2016 ]

0 prosentpoeng

Endring fra året før

Andel kvinner (15-74 år) som jobber deltid

36.9 %

[ 2016 ]

0.3 prosentpoeng

Endring fra året før

Kjønnsfordelingen i arbeidsstyrken, lederstillinger, offentlig og privat sektor og deltidsarbeid sier noe om likestillingen på arbeidsmarkedet. I statistikken Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene tar man utgangspunkt i at der det er liten forskjell mellom kvinner og menn, tolkes dette som likestilling. Jo større forskjell det er på disse indikatorene, jo mindre likestilt er menn og kvinner på det området.

Antall menn og kvinner i ulike yrker. 2016

Antall menn og kvinner i ulike yrker. 2016
Menn Kvinner
Ledere 130 79
Akademiske yrker 290 424
IKT-rådgivere 52 10
Høyskoleyrker 264 184
Ingeniører mv. 104 16
Helserelaterte yrker 12 33
Kontormedarbeidere 7 39
Salgsyrker 68 114
Pleie- og omsorgsarbeidere 39 194
Bønder, fiskere mv. 38 12
Håndverkere 233 13
Elektrikere, elektronikere mv. 49 3
Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv. 91 4
Renholdere mv. 15 42

Arbeidsmiljø

Arbeidsmiljø

Krav på jobb forstyrrer hjemmeliv og familieliv, ofte eller alltid

14  %

[ 2016 ]

Leser og svarer daglig på e-post utenom arbeidstid

21  %

[ 2016 ]

Ansatte som opplever dårlig forhold mellom ansatte og ledelse, ofte eller av og til

31  %

[ 2016 ]

Utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet eller lignende, et par ganger i måneden eller mer

4  %

[ 2016 ]

Arbeidsmiljø handler om de fysiske og de sosiale delene av arbeidet. Det kan handle om at man trives på jobb, at jobben kan utføres innenfor trygge rammer, eller at forholdet til leder og kolleger er godt.

Nøkkeltall

Antall rapporterte arbeidsulykker per 1 000 ansatte

Antall rapporterte arbeidsulykker per 1 000 ansatte

8.3  per 1 000 ansatte

[ 2016 ]

6.7 %

Endring fra året før

Arbeidsulykker fordelt på næringer

Arbeidsulykker fordelt på næringer
2016
Jordbruk, skogbruk og fiske 11.0
Bergverksdrift og utvinning 5.7
Industri 11.0
Elektrisitet, vann og renovasjon 15.0
Bygge- og anleggsvirksomhet 11.0
Varehandel, reparasjon av motorvogner 3.8
Transport og lagring 12.0
Overnattings- og serveringsvirksomhet 3.2
Informasjon, finansieringsvirksomhet og faglig tjenesteyting 1.6
Forretningsmessig tjenesteyting 7.3
Off.adm., forsvar, sosialforsikring 16.0
Undervisning 9.6
Helse- og sosialtjenester 9.5
Personlig tjenesteyting 3.4

Les også

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB