405182
/valg/statistikker/vundkomm/hvert-4-aar
405182
statistikk
2020-03-24T08:00:00.000Z
Valg;Innvandring og innvandrere
no
vundkomm, Kommunestyre- og fylkestingsvalget, velgerundersøkelsen, valgdeltakelseValg, Kommunestyre- og fylkestingsvalg , Innvandring og innvandrere, Valg
true

Kommunestyre- og fylkestingsvalget, velgerundersøkelsen

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

26 %

av kvinnene stemte Ap

Oppslutning om de ulike partiene, etter kjønn (prosent)
20152019
MennKvinnerMennKvinner
Arbeiderpartiet28372326
Fremskrittspartiet12797
Høyre25222218
Kristelig Folkeparti5644
Senterpartiet1071514
Sosialistisk Venstreparti3548
Venstre6543
Miljøpartiet de Grønne4568
Rødt2234
Andre lister5488

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Oppslutning om de ulike partiene, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og innvandringskategori (prosent)

Oppslutning om de ulike partiene, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og innvandringskategori (prosent)
2019
ArbeiderpartietFremskrittspartietHøyreKristelig FolkepartiSenterpartietSosialistisk VenstrepartiVenstreMiljøpartiet de GrønneRødtAndre lister
I alt2582041464748
 
Menn2392241544638
Kvinner2671841483848
 
Alder
18-19 år23416411991653
20-24 år228124131261527
25-44 år23518414861056
45-66 år26102241543548
67-79 år251021614522312
80 år eller eldre24729517133110
 
Utdanning
Grunnskolenivå28141331653639
Videregående skolenivå23921418424310
Universitets- og høgskolenivå24522510861055
 
Innvandringskategori
Norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn2392141564648
Norske statsborgere, innvandrere466122572568
Norske statsborgere, norskfødte med innvandrerforeldre4221023958713
Utenlandske statsborgere3161537851447

Tabell 2 
Partiprofiler for partiene, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og innvandringskategori (prosent)

Partiprofiler for partiene, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og innvandringskategori (prosent)
2019
ArbeiderpartietFremskrittspartietHøyreKristelig FolkepartiSenterpartietSosialistisk VenstrepartiVenstreMiljøpartiet de GrønneRødtAndre lister
 
I alt100100100100100100100100100100
Menn46565452503454424351
Kvinner54444648506646585749
 
Alder
18-19 år3234357841
20-24 år553551081235
25-44 år26182524263945413723
45-66 år46534840463230324343
67-79 år172017231613861224
80 år eller eldre3344402214
 
Utdanning
Grunnskolenivå21321213201416151521
Videregående skolenivå40464440533126253553
Universitets- og høgskolenivå39224447265558605026
 
Innvandringskategori
Norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn86949494968891868791
Norske statsborgere, innvandrere7322142364
Norske statsborgere, norskfødte med innvandrerforeldre1000011111
Utenlandske statsborgere63332661054

Om statistikken

Statistikken viser nordmenns atferd ved lokalvalg, for eksempel partivalg etter kjønn, alder utdanning og innvandrerbakgrunn. Den er basert på intervjuundersøkelser gjennomført av SSB og Institutt for samfunnsforskning. Tidsserier tilbake til 1990-tallet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Med innvandrer menes personer som er født i utlandet av to utenlands fødte foreldre og fire utenlands fødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge.

Norskfødt med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Stemmerett ved stortingsvalg har norske statsborgere som fyller 18 år innen utgangen av valgåret. I kommunestyre- og fylkestingsvalget har i tillegg nordiske statsborgere stemmerett dersom de ble registrert som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret. Andre utenlandske statsborgere har stemmerett dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt sammenhengende de siste tre årene før valgdagen.

Standard klassifikasjoner

Standard for utdanningsgruppering

Standard for innvandringskategori

Standard for kommuneklassifisering

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for befolkningsstatistikk

Regionalt nivå

Kommunestørrelse

Hyppighet og aktualitet

 

Hvert 4. år (valgår)

 

Internasjonal rapportering

 

Ikke relevant

 

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

 

Alle kjennetegn som kan identifisere enkeltpersoner blir fjernet fra datamaterialet. Anonymiserte mikrodata lånes ut til forskning gjennom NSD.

 

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å beskrive, analysere og lage statistikk om ulike gruppers deltakelse i valget.  Sentrale problemstillinger er: I hvilken grad partivalg varierer med bakgrunns kjennetegn som kjønn, alder, utdannelse og innvandringsbakgrunn. Hvilke årsaker oppgir de som ikke stemte i valget for å ikke stemme. Hvor aktive er velgerne i å diskutere valget. Hvilke informasjonskanaler var viktige i valgkampen. Hvilke nivåer i politikken som kommune, fylkes og rikspolitikk opptar folk. Hvilke grunner oppga de velgerne som endret stemmeseddelen til å gjøre det (f.eks kandidatens standpunkt, personlig kjennskap, kjønn, etnisitet).

SSB gjennomførte den første kommunevalgsundersøkelsen i 1971. Men først i 1995, etter initiativ og finansiering fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), ble den neste gjennomført. Fra 1995 til 2007 samarbeidet SSB og ISF om undersøkelsene. I 2011 hadde ikke SSB en generell lokalvalgsundersøkelse, mens ISF gjennomførte en egen undersøkelse. Data fra 2011 er stilt til disposisjon for SSB av NSD. Fra 2015 gjennomfører SSB en generell lokalvalgsundersøkelse med et tilleggsutvalg blant stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn. Fra 2019 er det igjen et samarbeid mellom SSB og ISF.

Fra 1987 til 2011 (med unntak av 2003) gjennomførte også SSB egne valgundersøkelser blant utenlandske statsborgere og innvandrere i forbindelse med lokalvalgene.

Fra 2015 er designet for velgerundersøkelsen i forbindelse med lokalvalgene endret. Det er en undersøkelse som går ut til et representativt utvalg av personer med stemmerett. Det er trukket tilleggsutvalg av førstegangsvelgere, innvandrere, barn av innvandrere og utenlandske statsborgere med stemmerett slik at statistikken for disse gruppene gir mindre usikkerhet en ved enkel proporsjonal tilfeldig trekking.

Brukere og bruksområder

Journalister i lokale- og riksmedier er viktige brukere. De politiske partiene og interesseorganisasjoner er andre viktige brukergrupper. Studenter og skolelever, bloggere, forskere og generelt politisk interesserte borgere er andre brukergrupper.

Likebehandling av brukere

 

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

 

Adgang til tallene før publisering:

Som en del av samarbeidet om produksjonen mottar ISF avidentifiserte og anonyme datasett. ISF samarbeider med SSB om enkelte publiseringer fra undersøkelsene og har tilgang til tallgrunnlaget forut for statistikkpublisering på SSBs nettsider. SSB publiserer statistikk fra undersøkelsen samtidig som ISF publiserer sine analyser.

Sammenheng med annen statistikk

 

Statistikken publisert av SSB inngår i et valgstatistisk system sammen med statistikk for stortingsvalg, sametingsvalg og lokale folkeavstemninger. Dette inngår i SSBs personstatistikk sammen med blant annet befolkningsstatistikk og levekårsstatistikk med felles begreper og definisjoner.

 

Lovhjemmel

 

Frivillig samtykkebasert, Statistikkloven § 2-5 (1) og Datatilsynets vedtak av 16.3.2006 pkt 1.1 og 2.1 (ref 01/533-17)

 

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter ett utvalg av alle med stemmerett og er representativ for både norske og utenlandske borgere med stemmerett.  

 

Datakilder og utvalg

Manntallet fra de enkelte kommunene rapporteres inn via det elektroniske valgadministrasjonssystemet (EVA) til Valgdirektoratet, som er ansvarlig for å gjennomføre valget. I henhold til Statistikkloven leverer Valgdirektoratet administrative registerdata til SSB. SSB mottar administrative data over manntallet før valget. SSB kopler disse opplysningene sammen ved hjelp av en unik identifikasjonsnøkkelen for hver person i manntallet til SSBs befolkningsregister, BeReg. Resultatet av denne koplingen danner en fullstendig liste over alle med stemmerett og gjør at SSB kan ta hensyn til en rekke kjennetegn ved trekking av utvalget. Ved valget i 2019 var det 4 203 183 (avrundet til  4 200 000) personer som hadde stemmerett.    

Lokalvalgsundersøkelsen 2019 har flere formål, i noen av analysene vil en ikke være spesielt opptatt av forskjeller mellom kommunene eller regionene, mens i andre analyser er det nettopp slike forskjeller som vil være interessante. Folketallet i norske kommuner varierer mellom rundt 200 og over en halv million. Hvis formålet er å studere norske velgeres atferd og ta hensyn til bosettingsmønster etc vil utvalget gjerne bli for lite i de kommunene det ikke bor så mange. I lokalvalgene har også utenlandske statsborgere stemmerett, myndighetene som er ansvarlige for integrering i samfunnet finansierer et utvalg med innvandrerbakgrunn i undersøkelsen. Utvalget er derfor delt i tre:

 1)      Tilfeldig utvalg på 5 998 stemmeberettigede trukket uten å ta hensyn til folketall i kommunen,

 2)      Stratifisert utvalg på 4 002, hvor vi har trukket 667 stemmeberettigede tilfeldig etter 6 kommunestørrelser. Kommunestørrelse er basert på folketallet i hver kommune per 01/07-2019. Stratifiseringen etter folketall er identisk med tidligere lokalvalgsundersøkelser. 

 3)      Stratifisert utvalg blant innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre. Blant innvandrere ble det trukket 2 000 med landbakgrunn fra Vest-Europa etc, 3 000 fra Østeuropeiske EU-land, 3 000 blant personer med landbakgrunn fra Afrika, Asia etc. I tillegg ble det trukket 1 000 stemmeberettigede under 35 år som er barn av personer med landbakgrunn fra Afrika, Asia etc.

Utvalgsstørrelser i utvalgene etter folketall i kommunene.


Utvalgsstrata, folketall i kommune

Utvalg1

Utvalg2

Utvalg3

Totalt

Under 2 500

233

667

206

1 106

2 500 - 5 000

355

667

336

1 358

5 001 - 10 000

700

667

739

2 106

10 001 - 20 000

860

667

980

2 507

20 001 - 60 000

1 660

667

2 316

4 643

Over 60 000

2 190

667

4 423

7 280

Totalt

5 998

4 002

9 000

19 00

 

Utvalgsstørrelser i utvalgene etter innvandringskategori.

 

Øvrig befolkning

Innvandrere,

Vest-Europa

etc

Innvandrere,

Østeuropeiske –

EU land

Innvandrere,

Afrika, Asia etc

Norskfødte med innvandrerforeldre

(under 35 år,

Afrika, Asia etc)

Totalt

Utvalg1

5 026

212

222

475

63

5 998

Utvalg2

3 454

141

129

263

15

4 002

Utvalg3

0

2 000

3 000

3 000

1 000

9 000

Total

8 480

2 353

3 351

3 738

1 078

19 000

Til undersøkelsen i 2015 er det trukket et utvalg på 18 000 personer fra valgmanntallet. 6 290 personer har deltatt i undersøkelsen. 

 
  Antall i bruttoutvalget Antall i nettoutvalget
Førstegangsvelgere blant norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn (personer som fyller 18 eller 19 år i løpet av 2015) 1042 393
Norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn som ikke er førstegangsvelgere 4221 1681
Norske statsborgere som er innvandrere 6218 1839
Norske statsborgere som er barn av innvandrere 994 295
Utenlandske statsborgere som har stemmerett i kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 5710 2030

 

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Resultatene som viser partivalg etter bakgrunnskjennetegn kommer fra hovedundersøkelsen eller fra en kort oppfølgingsundersøkelse blant frafallet. I hovedundersøkelsen ble det benyttet to intervjumode (eller intervjuteknikker), web og telefon. Utvalg1 og Utvalg3 er utelukkende web, mens for utvalg2 er det benyttet telefon eller web. Samme spørreskjema er benyttet i de to innsamlingsmodene. Oppfølgingsundersøkelsen er utelukkende foretatt på web. For å redusere frafallet var det tillat å endre mode underveis i datafangsten. 

Respondentene kunne velge om de ville svare på norsk, engelsk, polsk, litauisk, urdu eller somali.

Langt ifra alle som trekkes ut svarer i undersøkelsen. Svarprosenten er høyere i utvalg2 sammenliknet med utvalg1 og utvalg3. For utvalg2 er svarprosenten 53 prosent, 39 prosent for utvalg1 og 30 prosent for utvalg3.  Det er brukt mer ressurser på å følge opp utvalg2 sammenliknet med utvalg1 og utvalg3, blant annet ved at en kan benyttet både telefon og web og tilby begge modes i oppfølgingen. 

I resultatene fra undersøkelsen er det tatt hensyn til ulik trekksannsynlighet etter kommunestørrelse og innvandringskategori, samt ulik svarvillighet etter en rekke kjennetegn SSB har tilgang til for hele utvalget (registerkjennetegn). Estimatene fra undersøkelsen er vektet/ kalibrert etter kjennetegn i populasjonen som kommunestørrelse, kjønn, alder, utdannelse, stemt – ikke stemt, innvandringsbakgrunn, landbakgrunn og i visse tilfeller partivalg. Antall svar i hvert utvalg i 2019 fremkommer av tabellen nedenfor.

 

Utvalg1

Utvalg2

Utvalg3

Totalt

Web - hovedskjema

1 996

914

2 307

5 217

Telefon - hovedskjema

2

1 039

5

1 046

Oppfølging kort skjema web

343

158

429

930

Totalt

2 341

2 111

2741

7 193

Sesongjustering

 

Ikke relevant

 

Konfidensialitet

 

Prikking ved mindre en 25 enheter.

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Sammenlignbar med tidligere velgerundersøkelser i forbindelse med lokalvalg, alle valg siden 1995. SSB gjennomførte den første kommunevalgsundersøkelsen i 1971. Men først i 1995, etter initiativ og finansiering fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), ble den neste gjennomført. Fra 1995 til 2007 samarbeidet SSB og ISF om undersøkelsene. I 2011 hadde ikke SSB en generell lokalvalgsundersøkelse, ISF gjennomførte en egen undersøkelse. Data fra 2011 er stilt til disposisjon for SSB av NSD. Fra 2015 gjennomfører SSB en generell lokalvalgsundersøkelse med et tilleggsutvalg blant stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn. Fra 2019 er det igjen et samarbeid mellom SSB og ISF.

Fra 1987 er det gjennomført egne undersøkelser blant utenlandske statsborgere og velgere med innvandrerbakgrunn (med unntak av 2003). Fra 2015 er denne undersøkelsen en del av lokalvalgsunderøkelsen til SSB.  

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Som en del av kvalitetskontrollen av undersøkelsen sammenliknes estimater fra undersøkelsen med offisiell valgstatistikk. Vi kan blant annet sammenlikne partifrekvensen i utvalget med det offisielle valgresultatet for partiene. Slike avvik mellom svarene fra undersøkelsen og offisiell valgstatistikk kan skyldes ulike typer målefeil (innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil), skjevhet innført ved frafall og utvalgsvarians. Av disse feilkildene er målefeil det vanskeligste å avdekke, målefeil kan komme av at intervjupersonen avgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tiden. Det kan også skyldes misforståelser av spørs­mål. Når det blir spurt om forhold som folk erfaringsmessig finner kom­pliserte, må en regne med å få en del feilaktige svar. Be­ar­bei­dingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Gjennom ulike kontroller har man søkt å finne feil og rette dem opp. Utvalgsmetoden som benyttes i valgundersøkelsen, roterende panel, gjør det mulig å studere og eliminere en del målefeil. Når en har rettet opp feil så langt som det er mulig, er erfaringen at de statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes forholdsvis lite av både innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av betydning i noen tilfeller. Det gjelder særlig hvis feilen er systematisk, det vil si at den samme feilen gjøres relativt ofte. Tilfeldige feil har forventningen 0, og medfører ikke skjevhet i estimatene. En tenker seg at feil som ikke er systematiske trekker like mye i hver retning, og at de derfor har svært liten effekt.

Det er ikke alle som er trukket ut som ønsker eller har anledning til å delta. Dersom personer med bestemte kjennetegn deltar systematisk mindre enn andre, oppstår en systematisk skjevhet. Systematisk skjevheter kan være uheldige fordi de fører til nettoutvalget (de som er intervjuet) ikke er representativt for den populasjonen man er ute etter å undersøke. Av den grunn er det viktig å ha oversikt over frafallet, slik at man får kjennskap til hvor skjevt utvalget er i forhold til populasjonen. Det gjør det også mulig å korrigere utvalget for kjente skjevheter. Vi har observert fra analyser av frafallet i valgundersøkelsene at det er en korrelasjon mellom å delta i undersøkelsen og kjennemerker som kjønn, aldersgruppe og utdannelse. Videre er det en klar sammenheng mellom å delta i valget og å delta i undersøkelsen. Vi klarer å rette opp noe av denne skjevheten ved å vekte/kalibrere etter de variablene vi har tilgang til for hele populasjonen. Estimatene fra undersøkelsen er kalibrert etter kjennetegn i populasjonen som kjønn, alder, utdannelse, innvandringsbakgrunn, landbakgrunn, stemt – ikke stemt og partivalg.  

Velgerundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, Gjennom utvalgsundersøkelser kan vi anslå forekomsten av ulike fenomener i en stor gruppe (populasjonen) ved å måle forekomsten bare i et mindre utvalg som er trukket fra populasjonen. Det gir store besparelser sammenlignet med om vi skulle gjennomført målingen i hele populasjonen, men samtidig får vi en viss usikkerhet i anslagene. Denne usikkerheten kan vi beregne når vi kjenner sannsynligheten for at hver enkelt enhet i populasjonen skal bli trukket til utvalget. Metoden som brukes til å beregne et anslag (estimatet), kalles en estimator. Det er to aspekter ved en estimator som er viktige. For det første bør estimatoren gi omtrent korrekt verdi ved gjentatte forsøk. Det vil si at den ”treffer målet” i den forstand at ved gjentatt trekking av utvalg, vil gjennomsnittsverdien av estimatene være sentret rundt den sanne populasjonsverdien; estimatoren er forventningsrett . I tillegg trenger vi et mål på hvor stor variasjon rundt populasjonsverdien estimatene har ved gjentatt trekking av utvalg. Det er denne variasjonen som er den statistiske usikkerheten til estimatet, og det vanlige målet er standardfeilen, SE (fra det engelske begrepet ”standard error”), til estimatet. SE er definert som det estimerte standardavviket til estimatoren. SE forteller dermed hvor mye et anslag i gjennomsnitt vil avvike fra den sanne verdien 

Det er ikke foretatt egne beregninger eller anslag av standardavvik for Valgundersøkelsen. Imidlertid gjengir tabellen under en tilnærmet størrelse på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser ved et sikkerhetsnivå på 95 prosent. Av tabellen går det frem at usikkerheten blir mindre når antall observasjoner
øker, og at usikkerheten øker etter hvert som resultatet nærmer seg 50 prosent. Ved hjelp av standardavviket er det mulig å beregne et intervall som med en bestemt sannsynlighet innehar den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville fått dersom vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller hvis de er konstruert på en bestemt måte: la M være den beregnede størrelsen og S være et anslag for standardavviket til M. Vi må selv bestemme oss for sikkerhetsnivået, men det er vanlig å konstruere konfidensintervaller som med tilnærmet 95 prosent sannsynlighet inneholder den sanne verdien for M. Konfidensintervallet er da gitt ved at vi legger 2 standardavvik til M for å få intervallet øvre grenseverdi, mens vi trekker 2 standardavvik fra M for å få nedre grenseverdi. Grensene for konfidensintervallet er derved gitt ved (M – 2*S) og (M + 2*S). Dette intervallet vil med 95 prosent sannsynlighet inneholder den sanne verdien for M i populasjonen. Tabellen under viser størrelsen på standardavviket for noen utvalgte prosentandeler og utvalgsstørrelser.

Standardfeil i prosentpoeng for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser, for enkelt tilfeldig utvalg.

n :    \ P :

5/95

10/90

15/85

20/80

25/75

30/70

35/65

40/60

45/55

50/50

25

4,4

6,0

7,1

8,0

8,7

9,2

9,5

9,8

9,9

10,0

50

3,1

4,2

5,0

5,7

6,1

6,5

6,7

6,9

7,0

7,1

100

2,2

3,0

3,6

4,0

4,3

4,6

4,8

4,9

5,0

5,0

200

1,5

2,1

2,5

2,8

3,1

3,2

3,4

3,5

3,5

3,5

300

1,3

1,7

2,1

2,3

2,5

2,6

2,8

2,8

2,9

2,9

500

1,0

1,3

1,6

1,8

1,9

2,0

2,1

2,2

2,2

2,2

1 000

0,7

0,9

1,1

1,3

1,4

1,4

1,5

1,5

1,6

1,6

1 200

0,6

0,9

1,0

1,2

1,3

1,3

1,4

1,4

1,4

1,4

1 500

0,6

0,8

0,9

1,0

1,1

1,2

1,2

1,3

1,3

1,3

2 000

0,5

0,7

0,8

0,9

1,0

1,0

1,1

1,1

1,1

1,1

4500

0,3

0,4

0,5

0,6

0,6

0,7

0,7

0,7

0,7

0,7

8000

0,2

0,3

0,4

0,4

0,5

0,5

0,5

0,5

0,6

0,6

 

Følgende eksempel illustrer hvordan en kan bruke tabellen over for å beregne konfidensintervall. Anta at i en utvalgsundersøkelse med 1 000 respondenter, oppgir 20 prosent at de ville stemt på Fremskrittspartiet i morgen. I tabellen finner vi at standardavviket er 1,3 for et resultat på 20 prosent med 1 000 observasjoner. Konfidensintervallet for den sanne verdien får grensene 20 +- (2*1,3). Intervallet strekker seg da fra 17,4 til 22,6. Det betyr at vi med 95 prosents sannsynlighet kan slutte at andelen som vil stemme på Fremskrittspartiet i morgen, ligger mellom 17,4 og 22,6 prosent. Det er vanlig å operere med et sikkerhetsnivå på 95 prosent, men konfidensintervall kan konstrueres for andre sikkerhetsnivå. Da må standardavviket multipliseres med et annet tall enn 2. Ofte er det ønskelig å sammenligne prosenttall for flere grupper. Når to usikre tall sammenlignes, vil usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis bli større enn usikkerheten knyttet til hvert enkelt tall. Standardavviket til forskjeller mellom to prosenttall er lik kvadratroten av summen av kvadratene av standardavvikene til enkelttallene. Når en har anslag for standardavvikene til slike forskjeller, kan en konstruere konfidensintervall for den sanne verdi på samme måte som beskrevet ovenfor. 

 

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Miljøpartier gjør det godt blant de yngre

Miljøpartier gjør det godt blant de yngre

Publisert 24. mars 2020

I de siste valgene har vi sett at partiene med miljøprofil som MDG, SV og Venstre gjør det godt blant de yngre. Denne trenden forsterket seg ved det siste kommunestyrevalget.

Les artikkelen
Langt flere unge stemte i årets lokalvalg

Langt flere unge stemte i årets lokalvalg

Publisert 6. november 2019

Valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere var 10 prosentpoeng høyere i høstens lokalvalg enn for fire år siden. Økningen er betydelig også for gruppen som inkluderer de opp til 30 år.

Les artikkelen
Stemmeberettigede ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019

Stemmeberettigede ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019

Publisert 29. august 2019

Aldri tidligere har så mange hatt stemmerett som ved høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg. I denne rapporten finner du blant annet tabeller over stemmeberettigede og valgdeltakelse tilbake til 1975.

Les publikasjonen

Lavere deltakelse blant innvandrerne

Publisert 4. september 2017

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre vil utgjøre 7 prosent av de stemmeberettigede ved Stortingsvalget 2017. Hva, hvordan og hvor mye stemmer de?

Les artikkelen

Stemmeberettigede, valgordninger og valgdeltakelse siden 1815

Publisert 11. mai 2017

Alle norske borgere over 18 år, rundt 3,75 millioner personer, kan stemme ved høstens stortingsvalg. Ved det første stortingsvalget i 1815 var det bare 11 prosent av dem over 18 år som hadde stemmerett.

Les artikkelen

Innvandrere og kommunestyrevalget 2015

Publisert 3. mai 2017

De tre siste lokalvalgene stemte rundt 40 prosent av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, mens valgdeltakelsen for dem uten innvandrerbakgrunn lå rundt 65 prosent. Samtidig blir stadig flere med innvandrerbakgrunn valgt inn i kommunestyrene.

Les publikasjonen

Ap står støtt blant innvandrere fra sør

Publisert 12. oktober 2016

Seks av ti innvandrere fra Afrika, Asia og Latin-Amerika stemmer Arbeiderpartiet. Blant innvandrere fra Europa er støtten til Ap derimot på nivå med befolkningen uten innvandrerbakgrunn, mens regjeringspartiene Høyre og Frp er noe mer populære enn Ap.

Les artikkelen

Velgerundersøkelsen 2015:

Publisert 19. august 2016

SSB gjennomførte høsten 2015 en undersøkelse om valg i etterkant av kommunestyre- og fylkestingsvalget 14. september 2015. Formålet med undersøkelsen var å skaffe statistikk og kunnskap om ulike gruppers politiske deltakelse, partipreferanse, politiske holdninger og velgeratferd.

Les publikasjonen

Bak Sverige og Danmark i valgdeltakelse

Publisert 23. juni 2015

Valgdeltakelsen i lokalvalg har hatt en synkende tendens i det meste av Europa de siste tiårene. For fire år siden gikk imidlertid valgdeltakelsen i Norge opp, fra 62 til 65 prosent. Vi ligger likevel langt bak de andre skandinaviske landene.

Les artikkelen

Faktaside

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB