På nasjonalt nivå var det relativt store endringer sammenliknet med valget i 2019. I kommunestyrevalget gikk Høyre gikk frem med 5,8 prosentpoeng, Frp gikk frem med 3,1 prosentpoeng. Senterpartiet (Sp) gikk tilbake 6,2 prosentpoeng og Arbeiderpartiet (Ap) gikk tilbake 3,2 prosentpoeng. MDG gikk tilbake 2,6 prosentpoeng. Et nytt parti, Industri og Næringspartiet (INP), fikk 3 prosent av stemmene.
De endringene vi observerer i de offisielle valgresultatene fra et valg til et annet er nettoendringene. Det vil si summen av endringene mellom oppslutningen til partiene blant dem som enten stemte i begge valgene eller bare stemte i et av dem. Ved å se på nettoendringene får vi ikke fullstendig informasjon om hvordan velgerne vandrer mellom partiene og hvordan de som stemmer i kun et av valgene fordeler seg på de ulike partiene. I velgerundersøkelsene benytter vi paneldata, der vi intervjuer de samme respondentene ved to valg. Ved hjelp av disse underøkselsene kan vi studere bruttoendringene (de individuelle velgervandringene) mellom to valg. Analysene av de individuelle velgervandringene mellom partiene i denne rapporten viser at velgervandringene er på et historisk høyt nivå.
54 prosent av dem som hadde stemmerett i 2019 og 2023 stemte i begge valgene
Valgdeltakelsen i 2019 var 65 prosent og 62 prosent i 2023. Blant dem som hadde stemmerett i begge valgene stemte omtrent 75 prosent i minst ett av valgene, mens kun 54 prosent stemte i begge valgene. Blant de avgitte stemmene utgjør imidlertid andelen fra dem som stemte i begge valg rundt 80 prosent.
42 prosent holdt fast på samme parti
58 prosent har byttet parti eller gått ut eller inn av hjemmesittergruppen. Det er høyt sammenliknet med tidligere undersøkelser. Ser vi kun på dem som stemte i begge valgene er det 41 prosent som skiftet parti.
Lav velgerlojalitet for Sp
Senterpartiet, som var det partiet som gikk mest tilbake, beholdt rundt 40 prosent av velgerne sine fra 2019. Venstre, som fikk en oppslutning på 5 prosent ved valget i høst, beholdt 40 prosent av velgerne fra fire år tidligere. For SV gjaldt dette 42 prosent av velgerne fra 2019. Allikevel gikk både V og SV litt frem siden de også tar velgere fra andre partier og gjør det relativt godt blant førstegangsvelgerne. Høyre og Krf sine velgere er de som i størst grad oppgir å ha stemt samme parti to ganger henholdsvis 63 og 62 prosent.
Høyre og Frp var de partiene som gikk mest frem i valget. Analysen viser at disse partiene blant annet mobiliserte en relativt stor andel blant hjemmesitterne i 2019. Rundt 7 prosent av Høyres velgere i 2023 stemte Ap i 2019. Blant dem som satte seg på gjerdet og ikke stemte i 2023 ser vi en større andel som stemte Sp og Ap i 2019. INP «tok velgere» fra alle partiene, men flest fra Sp og hjemmesittergruppen i 2019
Fortsatt skiller med hensyn til kjønn og sektor
Tidligere undersøkelser viser at kvinner og ansatte i offentlig sektor i større grad stemmer på venstresidens partier sammenliknet med menn og ansatte i privat sektor. Partiene som utgjør det parlamentariske grunnlaget for regjeringen Støre (Rødt/SV/Ap/Sp) gikk samlet sett tilbake med 9 prosentpoeng. Tilbakegangen var imidlertid størst blant menn. Kvinner stemmer fortsatt i større grad på venstresidens partier sammenliknet med menn. 45 prosent av kvinnene stemte Rødt, SV, Ap eller Sp, mens 34 prosent av mennene gjorde det samme. Dette mønsteret holder seg selv om vi tar hensyn til hvilke sektorer, yrker og næringer menn og kvinner arbeider innenfor. Personer ansatt i privat sektor stemmer i større grad på partiene på høyresiden, mens personer ansatt i offentlig forvaltning i større grad stemmer på partiene på venstresiden.