Selv om det var flere Nyetablerte foretak = nye foretak – eierskifter. enkeltpersonforetak enn aksjeselskap i 2019 – 38 500 mot 25 500 – hadde færre av enkeltpersonforetakene overlevd allerede året etter.
Følger man foretakene over tid, og ser på de som ble etablert i 2015, var overlevelsen det første året noenlunde den samme da som i 2020 – selv om den har falt noe for aksjeselskapene. Ser man på den videre overlevelsen til disse 1 år gamle foretakene, var også den høyere for aksjeselskap enn for enkeltpersonforetak. Mens 65 prosent av de overlevende 1 år gamle aksjeselskapene i 2016 fortsatt var i drift i 2020, var tilsvarende tall for enkeltpersonforetak kun 48 prosent. Det var altså færre enkeltpersonforetak enn aksjeselskap som kom ordentlig i gang, og færre av de enkeltpersonforetakene som kom i gang som overlevde. Andre organisasjonsformer utgjorde kun en svært liten andel av foretakene, og disse hadde en overlevelse på nivå med enkeltpersonforetak.
Overlevelsen etter 1 år har ligget stabilt siden 2016 på 44 prosent, samlet sett. Overlevelsen etter 5 år har også ligget noenlunde stabilt de siste årene, og endte i 2020 på 26,5 prosent for foretak etablert i 2015.
Det er for tidlig å si hvordan koronaen påvirket overlevelsen til foretakene, fordi aktiviteten måles på årsbasis mens koronaen inntraff et stykke inn i året. Foretak som var i ordinær drift de første månedene i 2020, vil dermed ha en registrert aktivitet dette året og stå som overlevende i statistikken.
Foretak regnes som nyetablerte det året de er registrert. For å regnes som overlevde, må de imidlertid være aktive i form av sysselsetting eller omsetning. Foretak som er inaktive i to sammenhengende årganger (kun én for statistikkens siste årgang), regnes som ikke overlevde, selv om de tar opp igjen aktiviteten senere. Dette reduserer den beregnede overlevelsen til små bigeskjefter og mer hobby-pregede foretak med variabel aktivitet.