Denne artikkelen er basert på bruk av internasjonale betalingskort (Visa, Mastercard, Diners, American Express mv.) utstedt i Norge, der vi særlig ser på betalinger med kortene over internett. Blant norske betalingskort er det bare internasjonale betalingskort som brukes til slike betalinger.

Veksten i netthandelen avtar særlig for tjenester

Den kraftige veksten som vi har sett tidligere i nordmenns netthandel med internasjonale betalingskort, har begynt å avta noe. Fra 2. kvartal 2022 til 2. kvartal 2023 steg netthandelen fra 72 til 83 milliarder kroner. Veksten i netthandelen av tjenester var noe mer moderat enn for varer.

Figur 1 og 2 viser samlet bruk av internasjonale betalingskort utstedt i Norge for hvert kvartal fra og med 2. kvartal 2021 til og med for 2. kvartal 2023 fordelt på netthandel og annen bruk av kortene (betalinger i betalingsterminaler i butikker, kontantuttak mv).

Figur 1. Bruk av norske internasjonale betalingskort på nettet og utenfor nettet. Antall transaksjoner. Millioner

Figur 2. Bruk av norske internasjonale betalingskort på nettet og utenfor nettet. Beløp. Milliarder

  • I 2. kvartal 2023 brukte nordmenn internasjonale betalingskort over internett og utenfor nettet i Norge og utlandet for totalt 156 milliarder kroner. Det er en økning på 14 prosent sammenliknet med samme kvartal i fjor.
  • 53 prosent av den samlede omsetningen med betalingskortene fant sted over internett både i 2. kvartal 2022 og 2023.
  • Dette tilsvarer en samlet omsetning med betalingskortene over internett medregnet En betalingsapp som brukes til å gjennomføre betalinger fra bankkonti eller med internasjonale betalingskort. Brukes i Norge til overføringer av beløp eller kjøp av tjenester og varer. på 83 milliarder kroner i 2. kvartal 2023. Dette er en økning på 15 prosent sammenliknet med omsetningen ett år tidligere.

Figur 3 viser bruken av betalingskortene over internett fra og med 2. kvartal 2021 til og med for 2. kvartal 2023 fordelt på varer, tjenester og Betalinger av beløp uten direkte motytelser av varer eller tjenester. Eks. Betalinger av skatter og avgifter eller pengeoverføringer. i henholdsvis Norge og utlandet.

Figur 3. Bruk av norske internasjonale betalingskort over internett etter hovedgrupper av kortbruk. Millioner kroner

  • Bruken av norske internasjonale betalingskort over internett i 2. kvartal 2023 fordelte seg med 40 milliarder kroner på kjøp av tjenester, 27 milliarder kroner på kjøp av varer og 16 milliarder kroner på overføringer.
  • I 2. kvartal 2023 gjaldt hver 5. transaksjon (19 prosent) av betalingene på nettet overføringer. En stor del av dette gjelder overføringer til PayPal konti og utenlandske kort.

Figur 4 viser utviklingen i nordmenns netthandel med internasjonale betalingskort fordelt på grupper av varer og tjenester som ble kjøpt i 2. kvartal 2022 og 2. kvartal 2023. I lenken nedenfor finner du også en tabell med hele tidsserien som SSB har tilgjengelig for netthandel med kortene av varer og tjenester hvert kvartal fra og med 1. kvartal 2020 til og med for 2. kvartal 2023.

Figur 4. Handel av varer og tjenester med norske internasjonale betalingskort i norske og utenlandske nettbutikker. Millioner kroner

Mye handel av utvalgte varer på nettet

I 2. kvartal 2023 ble det kjøpt varer på nettet med norske internasjonale betalingskort for i alt 27 milliarder kroner. Dette er 18 prosent mer enn ett år tidligere, da tilsvarende varekjøp på nettet utgjorde 23 milliarder kroner.

Netthandelen av digitalt utstyr beløp seg til 6 milliarder kroner, som er en økning på nærmere 30 prosent siden 2. kvartal 2022. Netthandelen av dagligvarer økte med 19 prosent fra 2. kvartal 2022, og beløp seg til 5 milliarder kroner i 2. kvartal 2023. En del av disse varekjøpene gjelder kjøp av matvarer som registreres på nettet mens kunden er til stede i en fysisk butikk (Coopay betalinger mv.). Det var imidlertid bare en moderat vekst i netthandelen av elektronikk (fysiske varer), hobby mv. og klær og sko.

Fortsatt mye kjøp av reiser

Netthandelen av tjenester med norske internasjonale betalingskort beløp seg til 40 milliarder kroner i 2. kvartal 2023. Dette er en økning på 12 prosent fra 2. kvartal 2022.

Som i tidligere kvartaler, ble det handlet mest transport- og lagringstjenester, herunder reiser mv. Netthandelen med norske betalingskort av disse tjenestene beløp seg til 19 milliarder kroner i 2. kvartal 2023. Dette er et 17 prosent høyere beløp enn ett år tidligere. Den nest største gruppen av tjenester som ble netthandlet var kultur, underholdning og fritidstjenester. I 2. kvartal 2023 ble det netthandlet slike tjenester for 7 milliarder kroner, som er en økning på 13 prosent sammenliknet med 2. kvartal 2022. Beløpet som ble brukt på overnatting og servering i 2. kvartal 2023 var, som ett år tidligere, i alt 5 milliarder kroner.

Artikkelen baserer seg på statistikk om bruk av internasjonale betalingskort som er utstedt i Norge og brukt i Norge og utlandet fra og med 1. kvartal 2020 til og med 2. kvartal 2023. Det finnes lengre tidsserier med tall per år for bruk av slike kort totalt og over internett på https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/betalingsstatistikk/ Statistikken viser all bruk av norske internasjonale betalingskort, medregnet bruk av kortene virtuelt i betalingsapper som VIPPS, Apple Pay mv der kortene er kilde til betalinger.

Internasjonale betalingskort: Kort som er utstedt med bakgrunn i en direkte lisens fra internasjonalt kortselskap (Visa/Eurocard/MasterCard/American Express mv.) og kan brukes verden over i internasjonale kortnettverk. Det er bare disse kortene som brukes over landegrensene. Fra og med 2. kvartal 2021 er det også bare disse norske kortene som brukes over internett.

De fleste kort i Norge er kombinerte slik at de både er BankAxept-kort og internasjonale betalingskort. Kortene har da to spor. Det er sporet for det internasjonale betalingskortet, og ikke BankAxept-sporet, som brukes over internett. Begge sporene i kombinerte kort kan brukes utenom internett, det vil si, til uttak av kontanter over skranke og fra minibanker og til kjøp i betalingsterminaler i fysiske butikker. BankAxept står for de fleste av transaksjonene utenfor nettet. I 2021 og 2022 ble henholdsvis 80 prosent og 73 prosent av kontantuttakene og betalingene utenfor nettene utført med BankAxept. Resten ble utført med internasjonale betalingskort. Merk at denne statistikken ikke omfatter bruk av BankAxept.

Om netthandelen med kort: Statistikken har fokus på å vise bruken av internasjonale betalingskort over internett, men ikke alle betalinger over internett skjer med betalingskort. Statistikken har ikke informasjon om netthandel uten bruk av kort, som betalinger med fakturaer (Klarna, Collector, Svea mv.), Paypal-konti mv. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Norges Bank våren 2023 dekker kortbetalingene (inklusive kortbetalingene gjennom apper) vel 70 prosent av all netthandelen av varer og tjenester: Se figur i Kunderetta betalingsformidling 2022 som gjelder «betalingsmåtar ved netthandel. Resultat frå spørjeundersøkingar», som er lagt ut på https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/betalingsstatistikk/.

Merk at tallene for netthandel av varer i denne statistikken vil avvike fra tall for netthandel av varer i SSB-statistikken «Omsetning i varehandel» på https://www.ssb.no/varehandel-og-tjenesteyting/varehandel/statistikk/omsetning-i-varehandel . Avvikene skyldes at tall for netthandel i statistikken «Omsetning i varehandel» gjelder total omsetning, herunder alle norske og utenlandske kunders netthandel på brukersteder med NACE-kode 47.91 som netthandelsforetak eks MVA mens denne statistikken omfatter betalinger med norske kort over internett i Norge og utlandet på alle brukersteder.- inkl. MVA.

Betalinger over internett: Transaksjoner merket med «card not present». Merk at betalinger kan finne sted på nettet selv om varer og tjenester kjøpes på stedet, som ved kjøp ved skanning av QR-koder i butikker (Eks.: Coopay) og på restauranter, og når penger VIPPSes til kiosker, lag og foreninger.

Skille mellom Norge og utlandet: Norske nettsteder skilles fra utenlandske etter om butikken/eieren av nettstedet er norsk og har en norsk adresse og skatter til Norge, eller om eieren er utenlandsk. Dette eierskapet kan være uavhengig av domenet, herunder om nettstedets adresse er norsk (en ,no-side) eller utenlandsk.

Registreringer av betalinger vs. tilbakeføringer av beløp: I 1. og 2. kvartal 2020 tilbakebetalte norske og utenlandske nettsteder henholdsvis 1 milliard kroner og 1,8 milliarder kroner til norske husholdninger. Tilbakebetalingene gikk via norske internasjonale betalingskort og skyldtes kanselleringer av kjøp av reiser, konsertbilletter mm. Tilbakebetalinger av beløp på grunn av kanselleringer av kjøp var inkludert i tallene som ble publisert for netthandel i 1. kvartal 2020. Tall for netthandel fra og med 2. kvartal 2020 viser bare betalinger, men ikke tilbakeføringer av beløp. Tall for bruk av kort utenom internett avviker fra opprinnelige publiserte tall for periodene 4. kvartal 2021 – 3. kvartal 2022 på grunn av reviderte tall som har blitt rapportert i etterkant..

Du finner mer informasjon om datagrunnlaget. i avsnitt 2.1 og 3.1 rapporten «På nett med betalingskort over landegrensene».