Blant norske betalingskort er det bare internasjonale betalingskort (Visa, Mastercard mv.) som brukes over internett. Denne artikkelen viser bruk av norske internasjonale betalingskort. I artikkelen ser vi særlig på bruken av kortene over internett, som også omfatter bruken av kort som er lagt inn i betalingsapper som mv. Ifølge en undersøkelse fra Norges Bank dekker bruken av norske betalingskort 70 prosent av nordmenns handel med varer og tjenester på nettet.

Artikkelen baserer seg på statistikk om bruk av internasjonale betalingskort som er utstedt i Norge og brukt i Norge og utlandet i 2020, 2021 og 1. og 2. kvartal 2022. Det finnes lengre tidsserier med tall per år for bruk av slike kort totalt og over internett på https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/betalingsstatistikk/

Statistikken viser all bruk av norske internasjonale betalingskort, medregnet bruk av kortene virtuelt i betalingsapper som VIPPS, Apple Pay mv der kortene er kilde til betalinger.

Internasjonale betalingskort: Kort som er utstedt med bakgrunn i en direkte lisens fra internasjonalt kortselskap (Visa/Eurocard/MasterCard/American Express mv.) og kan brukes verden over i internasjonale kortnettverk. Det er bare disse kortene som brukes over landegrensene. Fra og med 2. kvartal 2021 er det også bare disse norske kortene som brukes over internett.

De fleste kort i Norge er kombinerte slik at de både er BankAxept-kort og internasjonale betalingskort. Kortene har da to spor. Det er sporet for det internasjonale betalingskortet, og ikke BankAxept-sporet, som brukes på nettet. Begge sporene i kombinerte kort kan brukes utenom internett, det vil si, til uttak av kontanter over skranke og fra minibanker og til kjøp i betalingsterminaler i fysiske butikker. BankAxept står for de fleste av transaksjonene utenfor nettet. I 2021 ble 80 prosent av kontantuttakene og betalingene utenfor nettene utført med BankAxept. Resten ble utført med internasjonale betalingskort. Merk at denne statistikken ikke omfatter bruk av BankAxept.

Bruk av internasjonale betalingskort over internett: Blant norske kort er det nå bare de internasjonale betalingskortene som brukes på nettet. Fram til 2. kvartal 2021 ble en mindre andel (under 0,5 prosent) av kortbruken på nettet utført med nasjonale kredittkort. Disse kortene ble lagt ned i 2021. Statistikken omfatter ikke netthandel der kort ikke er kilde til betalinger, som betalinger med fakturaer (Klarna, Collector, Svea mv.), Paypal-konti mv. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Norges Bank (PDF) skal kortbetalingene i denne statistikken dekke om lag 70 prosent av netthandelen. Merk at tallene for netthandel av varer i denne statistikken vil avvike fra tall for netthandel av varer i SSB-statistikken «Omsetning i varehandel». Avvikene skyldes at tall for netthandel i statistikken «Omsetning i varehandel» gjelder total omsetning på brukersteder med NACE-kode 47.91 som netthandelsforetak mens denne statistikken omfatter betalinger med kort over internett på alle brukersteder.

Fortsatt sterk vekst i netthandel med kort

I 2 kvartal 2022 ble det registrert økt bruk av norske internasjonale betalingskort både på nettet og ellers (til kjøp i betalingsterminaler i butikker mv.) enn i noe kvartal vi har tall for, det vil si, fra og med 1. kvartal 2019. I alt ble det registrert 321 millioner transaksjoner med norske internasjonale betalingskort for 141 milliarder kroner. Dette er en økning på 47 prosent i forhold til i 2. kvartal 2021. Gjenåpningen har ført til at folk igjen handler mer i fysiske butikker slik de gjorde før pandemien. I 2. kvartal 2022 ble 51 prosent av omsetningen med kortene registrert på nettet, mot hele 60 prosent ett år tidligere. Likevel fortsetter netthandelen å øke. I alt ble det utført 167 millioner betalinger og overføringer over internett for 72 milliarder kroner i 2. kvartal 2022. Dette er 23 prosent flere transaksjoner for et 25 prosent høyere beløp enn i 2. kvartal 2021.

Figur 1. Bruk av norske internasjonale betalingskort i Norge og utlandet. Millioner transaksjoner

Figur 2. Bruk av norske internasjonale betalingskort i Norge og utlandet. Beløp. Milliarder kroner

Nordmenn handler mer på utenlandske nettsteder enn før

Figur 3 viser nordmenns bruk av internasjonale betalingskort på norske og utenlandske nettsteder fra 1. kvartal 2020 og til og med 2. kvartal 2022. Tallene er delt inn etter om transaksjonene over internett gjelder kjøp av varer, tjenester eller av beløp.

Figur 3. Bruk av norske internasjonale betalingskort over internett etter hovedgrupper av kortbruk. Millioner kroner

Bruken av norske internasjonale betalingskort har gått mer opp på utenlandske enn på norske nettsteder slik at handelen med utlandet har tatt seg opp. Likevel handler nordmenn fortsatt mer med kort på norske enn utenlandske nettsteder. I 2. kvartal 2022 ble det registrert betalinger og overføringer med norske internasjonale betalingskort for 40 milliarder kroner på norske nettsteder og 32 milliarder kroner på utenlandske nettsteder. Beløpene var henholdsvis 19 prosent og 33 prosent høyere enn i 2. kvartal 2021.

Den samlede omsetningen med norske internasjonale betalingskort over nettet i 2. kvartal 2022, 72 milliarder kroner, fordelte seg med 23 milliarder kroner på varer, 36 milliarder kroner på tjenester og 12 milliarder kroner på overføringer. Det meste av overføringene gjelder betalinger gjennom andre betalingsformidlere enn kortutstederne, der kortinnehaveren gjerne har registrert kortet sitt for å overføre beløp til konti som er tilgjengelige på nettet, som PayPal mv.

Figur 4 viser bruken av norske internasjonale betalingskort over internett etter grupper av varer og tjenester som ble kjøpt i 2. kvartal 2021 og 2. kvartal 2022. I lenken nedenfor finnes også en tabell med hele tidsserien som SSB har tilgjengelig for netthandel med internasjonale betalingskort av varer og tjenester fra 1. kvartal 2020 og til og med 2. kvartal 2022.

Figur 4. Handel av varer og tjenester med norske internasjonale betalingskort i norske og utenlandske nettbutikker. Millioner kroner

Netthandelen av varer har gått ned

Tallene for netthandelen av varer med kort viser at folk handlet stadig mer varer i fysiske butikker og derfor mindre varer på nettet etter gjenåpningen. I 2. kvartal 2022 ble det kjøpt varer med norske kort på nettet for 23 milliarder kroner. Dette er et 10 prosent mindre beløp enn ett år tidligere da det ble handlet varer på nettet med norske kort for 26 milliarder kroner. Netthandelen gikk særlig ned for klær og sko; fra 3,1 milliarder kroner i 2. kvartal 2021, med vel 30 prosent, til 2,2 milliarder kroner i 2. kvartal 2022. Det ble også brukt mindre beløp på hobbysaker og elektronikk, henholdsvis 2,6 milliarder kroner og 1,9 milliarder kroner i 2. kvartal 2022, mot henholdsvis 3,3 milliarder kroner og 2,6 milliarder kroner i 1. kvartal 2021. På den annen side ble det registrert kjøp av dagligvarer over internett i 2. kvartal 2022 for et 17 prosent større beløp enn ett år tidligere, det vil si 4,6 milliarder kroner. Den fortsatte veksten i handel av dagligvarer over internett kan ha sammenheng med at betalinger på en del brukersteder kan registreres over internett selv om kjøperen er til stede fysisk når varen eller tjenesten kjøpes.

Netthandelen av tjenester har vokst kraftig

Tjenester handles mer og mer over nettet, uavhengig av om tjenesten er tilgjengelig i fysiske butikker. Etter gjenåpningen har særlig etterspørselen etter tjenester som reiser og overnattings- og serveringstjenester vokst kraftig. I 2. kvartal 2022 ble det kjøpt tjenester på nettet med norske kort for i alt 36 milliarder kroner. Dette er et 76 prosent større beløp enn det som ble brukt på slike tjenester i 2. kvartal 2021. Netthandelen med kortene av transport- og lagringstjenester beløp seg til 16,2 milliarder kroner. Dette er mer enn 3 ganger så mye som i 2. kvartal 2021 da netthandelen av slike tjenester beløp seg til 5,1 milliarder kroner. Kjøpene av overnattings- og serveringstjenester utgjorde 5 milliarder kroner i 2. kvartal 2022. Dette er et 64 prosent høyere beløp enn det som ble brukt på overnattings- og serveringstjenester ett år tidligere.

Betalinger over internett: Transaksjoner merket med «card not present». Merk at betalinger kan finne sted på nettet selv om varer og tjenester kjøpes på stedet, som ved kjøp ved skanning av QR-koder i butikker (Eks.: Coopay) og på restauranter, og når penger VIPPSes til kiosker, lag og foreninger.

Skille mellom Norge og utlandet: Norske nettsteder skilles fra utenlandske etter om butikken/eieren av nettstedet er norsk og har en norsk adresse og skatter til Norge, eller om eieren er utenlandsk. Dette eierskapet kan være uavhengig av domenet, herunder om nettstedets adresse er norsk (en ,no-side) eller utenlandsk.

Registreringer av betalinger vs. tilbakeføringer av beløp: I 1. og 2. kvartal 2020 tilbakebetalte norske og utenlandske nettsteder henholdsvis 1 milliard kroner og 1,8 milliarder kroner til norske husholdninger. Tilbakebetalingene gikk via norske internasjonale betalingskort og skyldtes kanselleringer av kjøp av reiser, konsertbilletter mm. Tilbakebetalinger av beløp på grunn av kanselleringer av kjøp var inkludert i tallene som ble publisert for netthandel i 1. kvartal 2020. Tall for netthandel fra og med 2. kvartal 2020 viser bare betalinger, men ikke tilbakeføringer av beløp. Tall for bruk av kort fordelt på varer og tjenester avviker fra opprinnelige publiserte tall for periodene 1. kvartal 2020 – 2. kvartal 2021 og 4. kvartal 2021 på grunn av reviderte tall som har blitt rapportert i etterkant.

Du finner mer informasjon om datagrunnlaget. i avsnitt 2.1 og 3.1 rapporten «På nett med betalingskort over landegrensene».